Hva er skilsmisse etter avtale?
I den tyrkiske sivilloven er skilsmisse etter avtale regulert som en særskilt form for skilsmisse som bygger på at ekteskapet er grunnleggende rystet. Dersom ekteskapet har vart i minst ett år og ektefellene søker sammen, eller den ene ektefellens søksmål om skilsmisse godtas av den andre ektefellen, kan skilsmisse etter avtale komme på tale. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at partene bare erklærer at «vi ønsker skilsmisse».
Dommeren må personlig høre partene og overbevises om at deres vilje til skilsmisse er fritt erklært, og må finne at ordningen med de økonomiske følgene av skilsmissen og eventuelt barnas situasjon er hensiktsmessig.
Hva kan reguleres i protokollen for skilsmisse etter avtale?
I praksis legges de forhold partene er blitt enige om fram for retten i en protokoll for skilsmisse etter avtale.
I protokollen kan følgende forhold reguleres avhengig av omstendighetene i den konkrete saken:
- Omsorgen for barna,
- Etablering av personlig omgang med barnet,
- Bidrag til barnets underhold,
- Underholdsbidrag ved behov,
- Økonomisk og ikke-økonomisk erstatning,
- Situasjonen for gjenstander og personlige eiendeler,
- Saksomkostninger
og lignende forhold.
Det er imidlertid viktig at uttrykkene som brukes i protokollen, er klare. Særlig generelle uttrykk om oppgjør av formuesordningen, fast eiendom, kjøretøy, smykker eller andre krav partene har mot hverandre kan senere føre til ulike tolkninger.
Er dommeren forpliktet til å godta protokollen uendret?
Nei.
Innenfor rammen av 166. artikkel i den tyrkiske sivilloven kan dommeren foreslå endringer overfor partene, særlig i ordninger som gjelder barnas interesser og partenes økonomiske situasjon, dersom han eller hun finner det nødvendig. For at skilsmisse etter avtale skal kunne gjennomføres, må også partene godta endringene som gjøres.
Protokollen bør derfor ikke anses som en ordinær avtale partene har undertegnet seg imellom. Retten må finne protokollen hensiktsmessig, og den må legges til grunn for avgjørelsen.
Er det nødvendig å ta med alle forhold i protokollen?
Partene må ha blitt reelt enige om følgene av skilsmissen. På den annen side må det vurderes nøye hvordan forhold som kan ha selvstendige rettslige følger uavhengig av skilsmissen, for eksempel oppgjør av formuesordningen, er regulert.
For eksempel kan det bli tvist om hvilke krav en generell setning som «partene har ingen rettigheter eller krav mot hverandre» senere omfatter.
Det er derfor viktig at partenes faktiske vilje kommer klart fram i protokollen.
Konklusjon
Skilsmisse etter avtale er en prosessform som, sammenlignet med omtvistet skilsmisse, bygger på at partene på forhånd har oppnådd enighet om mange forhold. Likevel innebærer ikke det at saksbehandlingen er kort, at protokollens rettslige følger er uten betydning.
Særlig fordi bestemmelser om omsorg, underholdsbidrag, erstatning og formuesforhold kan få langvarige følger, bør protokollens innhold vurderes ut fra omstendighetene i den konkrete saken.
Relatert rettsområde: For mer detaljert informasjon om dette emnet kan du se vår side om Familierett.
Denne artikkelen har til formål å gi generell juridisk informasjon. Enhver tvist må vurderes ut fra sine egne konkrete omstendigheter.