Strafferettsadvokat og strafferett i Alanya
Strafferetten avgjør om en handling skal regnes som straffbar og hvilken sanksjon som skal anvendes; straffeprosessretten regulerer derimot hvilken fremgangsmåte som skal følges ved denne vurderingen. Noen av problemene man møter i en sak gjelder den rettslige klassifiseringen av handlingen, mens en betydelig del gjelder den prosessen som følges.
Prosessen starter ofte med en klage, anmeldelse eller politirapport. Fra dette øyeblikket oppstår rettigheter for den som har status som mistenkt, som retten til å tie, retten til å benytte seg av forsvarerbistand og retten til å kreve at bevis som taler til ens fordel blir samlet inn. Den samme prosessen inneholder også egne temaer for den som har lidd skade på grunn av lovbruddet, som klagefrist, bevissikring og adgangen til å delta i saken.
I straffesaker er fristene korte, og de fleste er absolutte. Dersom fristene for avhør og forhør, klage over tvangsmidler, klage over beslutning om ikke å reise tiltale og bruk av rettsmidler oversittes, er det ofte ikke mulig å rette opp dette i etterkant.
Sentrale rettsområder
Sentrale tvister i strafferetten
Problemer som oppstår i straffesaker, gjelder både rettslig klassifisering av den påståtte handlingen og saksbehandlingen. Den samme hendelsen kan, avhengig av lovbruddets elementer og partenes status, omfattes av ulike lovbruddstyper; hvilken domstol som har kompetanse, hvilken prosedyre som skal følges, og hvilke rettsmidler som kan benyttes, varierer tilsvarende.
Den mistenktes og den tiltaltes rettigheter
Før avhør og forhør forklares det hvilket lovbrudd personen er mistenkt for; det opplyses at vedkommende har rett til å velge forsvarer, og at forsvareren kan være til stede under avhøret eller forhøret. En av den pågrepne personens nærmeste, som vedkommende ønsker, underrettes straks om pågripelsen. Det opplyses dessuten at det er en lovfestet rett ikke å uttale seg om det påståtte lovbruddet; vedkommende minnes om at han eller hun kan kreve at konkrete bevis innhentes for å avklare mistanken, og gis anledning til å fremheve forhold som taler til hans eller hennes fordel.
Retten til å benytte forsvarer utøves som hovedregel etter anmodning. For en person som erklærer at vedkommende ikke er i stand til å velge forsvarer, oppnevnes en forsvarer av advokatkammeret dersom vedkommende ber om det. Dersom en mistenkt eller tiltalt uten forsvarer er et barn, er så funksjonshemmet at vedkommende ikke kan forsvare seg selv, eller er døv og stum, samt i saker om lovbrudd som har en minstestraff på mer enn fem års fengsel, oppnevnes forsvarer uten at det kreves en anmodning.
Loven forbyr uttrykkelig metoder som svekker viljen. Fysiske eller psykiske inngrep som mishandling, tortur, administrering av legemidler, utmattelse, villedning, bruk av tvang eller trusler og bruk av visse hjelpemidler er forbudt; det kan heller ikke loves noen ulovlig fordel. Uttalelser som er innhentet gjennom forbudte metoder, kan ikke vurderes som bevis, selv om de er avgitt med samtykke. En uttalelse som politiet har innhentet uten at forsvareren var til stede, kan ikke legges til grunn for dommen med mindre den mistenkte eller tiltalte bekrefter den foran dommeren eller retten.
Regelen om at bevismateriale som er innhentet ved ulovlige metoder, ikke kan legges til grunn for dommen, følger både av Grunnloven og straffeprosessloven. At en dom bygger på et slikt bevis, utgjør i seg selv en opphevelsesgrunn ved bruk av rettsmidler. Derfor kan måten beviset ble innhentet på, være like avgjørende som innholdet.
Prosessuelle beskyttelsestiltak: pågripelse, politiets varetekt, varetektsfengsling og rettslig kontroll
Tiden i politiets varetekt kan ikke overstige tjuefire timer fra pågripelsestidspunktet, med unntak av den nødvendige tiden for å fremstille den pågrepne for nærmeste dommer eller domstol; denne nødvendige tiden kan ikke overstige tolv timer. Ved lovbrudd begått i fellesskap kan tiden i politiets varetekt forlenges skriftlig av statsadvokaten med inntil tre dager, forutsatt at hver enkelt forlengelse ikke overstiger én dag, på grunn av vanskeligheter med å samle inn bevis eller det store antallet mistenkte. Dersom den varetektsarresterte ikke løslates, skal vedkommende senest ved utløpet av disse fristene fremstilles for straffesaksdommeren (sulh ceza hâkimi) og avhøres; forsvareren skal også være til stede under avhøret. Loven regulerer dessuten at politiets ledere kan beslutte at en person skal holdes i politiets varetekt i visse nærmere angitte lovbrudd, men bare ved fersk gjerning.
Varetektsfengsling kan besluttes dersom det foreligger konkrete bevis som viser at det er sterk mistanke om et lovbrudd, og det foreligger en fengslingsgrunn. Loven fastsetter også at varetektsfengsling ikke kan besluttes dersom den, sett i forhold til sakens betydning og den straffen eller det sikkerhetstiltaket som forventes, ikke er forholdsmessig. Varetektsfengsling kan ikke besluttes for lovbrudd som bare kan medføre en strafferettslig bot, eller for lovbrudd der den øvre strafferammen for fengsel ikke overstiger to år. Forsettlige lovbrudd mot den fysiske integriteten er unntatt fra denne begrensningen.
Rettslig kontroll er et tiltak som kan anvendes i stedet for varetektsfengsling når det foreligger fengslingsgrunner. Det kan også anvendes i tilfeller der loven forbyr varetektsfengsling, og kan komme på tale under straffesakens hovedforhandling og øvrige påtalestadier. Plikter som er oppregnet i loven, omfatter blant annet forbud mot å reise utenlands, plikt til regelmessig å møte på bestemte steder innen fastsatte tidsfrister, forbud mot å reise til bestemte steder eller områder, plikt til ikke å forlate boligen eller et bestemt bostedsområde, forbud mot å bruke bestemte kjøretøyer, forbud mot å inneha våpen og plikt til å stille sikkerhet. Det er også mulig å kontrollere ved hjelp av elektroniske innretninger om disse pliktene overholdes. Beslutninger om rettslig kontroll kan påklages. Spørsmålet om pliktene fortsatt skal gjelde, skal vurderes på nytt med bestemte mellomrom, og loven fastsetter maksimale varigheter for rettslig kontroll.
I etterforskningsfasen skal det senest med intervaller på tretti dager vurderes på nytt om varetektsfengslingen skal fortsette. Dette avgjøres av straffedommeren med ansvar for rettslig kontroll, etter begjæring fra påtalemyndigheten og etter at den mistenkte eller forsvareren er hørt. Vurderingen kan også kreves av den mistenkte. I hovedforhandlingsfasen avgjør retten dette spørsmålet i hvert rettsmøte eller, når forholdene tilsier det, mellom rettsmøtene. Det kan dessuten begjæres løslatelse på ethvert trinn, og fengslingsavgjørelsen kan påklages. Loven fastsetter også særskilte maksimumsperioder for varetektsfengsling. Disse periodene varierer avhengig av hvilken domstol som har kompetanse, om saken befinner seg i etterforsknings- eller hovedforhandlingsfasen, lovbruddstypen og den mistenktes alder.
I tilfellene som er oppregnet i loven, er det også mulig å kreve økonomisk og ikke-økonomisk erstatning fra staten på grunn av bruk av tvangsmidler. Disse tilfellene omfatter blant annet pågripelse, frihetsberøvelse, varetektsfengsling, ransaking og beslag uten at vilkårene foreligger, samt at det etter lovlig pågripelse eller varetektsfengsling treffes avgjørelse om at det ikke skal reises tiltale, eller at vedkommende frifinnes. Erstatningskravet kan fremsettes innen tre måneder etter at det er gitt underretning om at avgjørelsen eller dommen er rettskraftig, og under enhver omstendighet innen ett år etter datoen da avgjørelsen eller dommen ble rettskraftig.
Lovbruddstyper og deres prosessuelle virkninger
Blant lovbrudd mot personer inngår forsettlig kroppsskade, uaktsom kroppsskade, trusler, fornærmelser og krenkelse av boligens fred. Enkelte av disse lovbruddene er betinget av at fornærmede fremsetter påtalebegjæring, mens andre omfattes av ordningen med mekling (uzlaştırma). Hvilke lovbrudd som omfattes, avhenger av lovbruddstypen og måten lovbruddet er begått på. Fornærmelse ble ved endringer i 2024 og 2025 tatt ut av meklingsordningen og, med unntak av fornærmelse av en offentlig tjenestemann på grunn av tjenesten, omfattet av ordningen med forhåndsbetaling (ön ödeme). Ettersom disse to egenskapene kan endre sakens videre forløp helt fra starten, må de fastslås særskilt i hver enkelt sak.
Ved forbrytelser mot formuesgoder skiller tyveri, bedrageri, utroskap og skadeverk seg ut. Grunnformene og de kvalifiserte variantene av disse forbrytelsene er knyttet til ulike konsekvenser både for straff og for den prosessen som skal følges; adgangen til strafferettslig forlik er i utgangspunktet begrenset til grunnformene. Den kompetente domstolen bestemmes ut fra den øvre strafferammen som er fastsatt i loven for forbrytelsen, uten hensyn til skjerpende eller formildende omstendigheter; derfor behandles enkelte kvalifiserte tilfeller av domstolen for alvorlige straffesaker.
Ved trafikkrelaterte hendelser er skillet mellom administrative sanksjoner og straffbare forhold viktig. Administrativ bot samt tilbakekall eller inndragning av førerkortet som følge av kjøring under påvirkning av alkohol eller narkotika omfattes av vegtrafikkloven; loven fastsetter at disse sanksjonene skal anvendes selv om handlingen også utgjør en straffbar handling. I tillegg er det å føre et kjøretøy under påvirkning av alkohol eller narkotika, eller av annen grunn i en tilstand der man ikke er i stand til å føre og kontrollere kjøretøyet på en sikker måte, regulert som et eget straffbart forhold i den tyrkiske straffeloven. Hvis en trafikkhendelse medfører personskade eller død, vurderes også bestemmelsene om uaktsomt begåtte straffbare handlinger; uaktsom forvoldelse av personskade er som hovedregel betinget av klage, men loven fastsetter at klage ikke kreves i visse tilfeller.
I saker som gjelder narkotika eller stimulerende stoffer, er kjøp, mottak, besittelse eller bruk for egen bruk, på den ene siden, og tilvirkning og omsetning av disse stoffene, på den andre siden, forskjellige straffbare forhold; skillet endrer både straffen og prosessen som skal følges, i vesentlig grad. Når det gjelder besittelse for egen bruk, fastsetter loven at iverksettelsen av offentlig straffeforfølgning skal utsettes, og at det i denne perioden skal anvendes et tiltak med tilsyn og kontroll i samfunnet; dersom forpliktelsene overholdes, treffes det avgjørelse om at saken ikke skal forfølges.
For forbrytelser mot seksuell integritet, vedvarende forfølgelse og ærekrenkelse kan strafferettslig forlik ikke benyttes. Selv om enkelte av forbrytelsene mot seksuell integritet er betinget av klage, er de underlagt særskilte prosessregler.
Kompetanse, jurisdiksjon og foreldelse
Med mindre loven uttrykkelig tillegger bestemte domstoler kompetanse, behandles følgende saker av ağır ceza mahkemesi: forbrytelser som kan medføre skjerpet livsvarig fengsel, livsvarig fengsel eller fengsel i mer enn ti år, samt ran, de to første leddene i bestemmelsen om irtikâb som angitt i loven, annet ledd i bestemmelsen om forfalskning av offentlige dokumenter og bedrageri i forbindelse med konkurs, forbrytelser definert i kapitlene om forbrytelser mot statens sikkerhet, den konstitusjonelle orden, det nasjonale forsvaret og statshemmeligheter – med unntak av bestemmelsene loven uttrykkelig unntar – samt forbrytelser som omfattes av loven om bekjempelse av terrorisme. Alle andre saker og forhold behandles av asliye ceza mahkemesi. Ved fastsettelsen av domstolens kompetanse legges den øvre strafferammen som følger av loven til grunn, uten hensyn til skjerpende eller formildende omstendigheter. Kvalifisert bedrageri ble ved en lovendring ved utgangen av 2025 tatt ut av kompetanseområdet til ağır ceza mahkemesi; det ble fastsatt en særskilt overgangsregel for saker som var til behandling på tidspunktet for endringen.
Når det gjelder jurisdiksjon, er hovedregelen at domstolen på stedet der forbrytelsen ble begått, har kompetanse. Loven fastsetter også særskilte jurisdiksjonsregler for tilfeller som forsøk, vedvarende forbrytelser, kjedeforbrytelser og forbrytelser begått gjennom pressen. Ved forbrytelser som begås ved bruk av informasjonssystemer eller bank- eller kredittkort, har også domstolen på skadelidtes bosted kompetanse.
I saker om forbrytelser der etterforskning og straffeforfølgning er avhengig av klage, kan etterforskning og straffeforfølgning ikke gjennomføres dersom den som har klagerett, ikke fremsetter klage innen seks måneder fra den dagen vedkommende fikk kjennskap til eller ble kjent med handlingen og gjerningspersonens identitet. Denne fristen kan under ingen omstendigheter overstige foreldelsesfristen for straffesaken. For ærekrenkelse bestemmer loven dessuten at klagefristen ikke kan overstige to år regnet fra den dagen handlingen ble begått.
I tillegg finnes det to separate institutter: foreldelse av strafforfølgning (dava zamanaşımı) og foreldelse av straff (ceza zamanaşımı). Foreldelse av strafforfølgning medfører at den offentlige straffesaken bortfaller etter at en viss tid har gått, mens foreldelse av straff gjelder at en rettskraftig straff ikke lenger kan fullbyrdes. Lengden på begge fristene varierer etter hvor streng straff lovbruddet medfører. Loven fastsetter også særskilt at foreldelsesfristen ikke løper for et begrenset antall alvorlige lovbrudd.
Prosessen steg for steg
Hvordan forløper en straffesak?
Anmeldelse, tips og innledning av etterforskning
Etterforskningen begynner når den offentlige påtalemyndigheten (Cumhuriyet savcısı) på en eller annen måte, for eksempel gjennom en anmeldelse, får kjennskap til et forhold som gir inntrykk av at det er begått en straffbar handling. Fra dette tidspunktet er påtalemyndigheten forpliktet til å innhente bevis både til fordel for og til skade for den mistenkte.
Anmeldelse eller klage kan fremsettes for den offentlige påtalemyndighetens kontor (Cumhuriyet başsavcılığı) eller overfor politiet og andre organer med politimyndighet. Anmeldelser og klager som fremsettes for guvernørens kontor, distriktsguvernørens kontor eller domstolen, oversendes til det relevante kontoret for den offentlige påtalemyndigheten. For lovbrudd som er begått i utlandet og som skal forfølges i Tyrkia, kan man også henvende seg til Tyrkias ambassader og konsulater. Ved påståtte lovbrudd begått i forbindelse med utøvelsen av et offentlig verv oversendes henvendelsen uten opphold til kontoret for den offentlige påtalemyndigheten av den berørte offentlige virksomheten.
For lovbrudd som bare forfølges etter klage, blir manglende klage innen seks måneder en prosessforutsetning som hindrer etterforskning. For lovbrudd som ikke er avhengige av klage, gjennomføres etterforskningen av eget tiltak (re’sen). I slike saker har fornærmedes forklaring karakter av en anmeldelse, og det at fornærmede trekker klagen, avslutter ikke saken alene.
Etterforskningsfasen: Forklaring, tvangsmidler og tiltale
I denne fasen tas den mistenktes forklaring, bevis både til gunst for og til ugunst for den mistenkte samles inn, og det iverksettes ved behov beskyttelsestiltak.
Etterforskningsfasen er som hovedregel konfidensiell, forutsatt at dette ikke skader forsvarsrettighetene. Forsvareren kan gjennomgå innholdet i etterforskningsdokumentene og ta avgiftsfrie kopier av dokumentene. Denne adgangen kan begrenses bare ved en dommeravgjørelse dersom den kan sette etterforskningens formål i fare, og bare i forbindelse med lovbrudd som er uttømmende angitt i loven. Selv om det treffes en beslutning om begrensning, er forklaringsprotokollen og sakkyndigrapportene unntatt, og hele saken kan gjennomgås når anklageskriftet er tatt til følge. Den skadelidtes prosessfullmektig har samme rettigheter.
Ved slutten av etterforskningen utferdiger statsadvokaten enten et anklageskrift eller treffer en beslutning om at det ikke er grunnlag for å reise tiltale. En slik beslutning kan påklages til straffedommeren ved fredsdomstolen på stedet der den tunge straffedomstolen i rettskretsen der statsadvokaten som traff beslutningen, har sitt tjenestested, innen to uker fra beslutningen ble forkynt.
Kovuşturningfasen begynner når anklageskriftet er tatt til følge av den kompetente og rette domstolen, og den mistenkte får status som tiltalt.
Straffesakens hovedforhandlingsfase: Hovedforhandling, bevis og dom
Hovedforhandling holdes som hovedregel med siktede til stede; utenom de tilfellene loven unntar, kan hovedforhandling ikke holdes mot en siktede som ikke er til stede. Dersom lovbruddet alene eller i tillegg kan medføre bot eller inndragning, kan hovedforhandling holdes selv om siktede ikke møter; i så fall skal det i innkallingen til siktede angis at hovedforhandlingen vil bli holdt selv om han ikke møter. Hvis de innsamlede bevisene tilsier at det skal avsies dom på frifinnelse, at det ikke skal idømmes straff, eller at det skal treffes en annen avgjørelse enn en sikkerhetstiltak, kan saken avgjøres i siktedes fravær selv om han ikke er blitt avhørt.
I rettergangen vurderes vitneforklaringer, dokumenter, sakkyndige uttalelser, åstedsbefaring og registreringer innhentet gjennom de beskyttelsestiltakene som er fastsatt i loven, samlet. Bevis som er innhentet ved ulovlige metoder, kan ikke legges til grunn for avgjørelsen.
Ved avslutningen av rettergangen treffes en av følgende avgjørelser: frifinnelse, beslutning om at det ikke idømmes straff, domfellelse, idømmelse av et sikkerhetstiltak, avvisning av saken eller at saken heves.
Rettsmidler og fullbyrdelse
Anke over en avgjørelse fra førsteinstansdomstolen må inngis innen to uker fra den datoen avgjørelsen med begrunnelse ble forkynt. Fristen for kassasjonsanke over avgjørelser fra den regionale ankedomstolen er også to uker fra forkynnelsen av den begrunnede avgjørelsen. Klage over avgjørelser truffet av en dommer og, i tilfeller fastsatt i loven, over avgjørelser truffet av en domstol, må fremsettes innen to uker fra den dagen den berørte fikk kjennskap til avgjørelsen. Disse fristene gjelder for avgjørelser truffet den 1 juni 2024 og senere; for avgjørelser truffet før denne datoen gjelder de tidligere fristene fortsatt.
Loven unntar visse avgjørelser fra både anke og kassasjonsanke; grensene fastsettes i noen tilfeller på grunnlag av straffens type og lengde, og i andre tilfeller på grunnlag av størrelsen på den rettslige boten. Derfor må det i hver enkelt sak vurderes hvilken adgang til rettsmiddel som gjelder for den aktuelle avgjørelsen.
Når dommen er rettskraftig, begynner fullbyrdelsesfasen. Reglene som gjelder i denne fasen, er fastsatt i loven om fullbyrdelse av straff og sikkerhetstiltak.
Forenklede og alternative prosessformer
Konfliktmegling, betaling i stedet for straffeforfølgning, forenklet rettergang og enkel rettergang
Konfliktmegling
Mekling er en fremgangsmåte som anvendes for lovbrudd der etterforskning og strafforfølgning er avhengig av fornærmedes klage, samt for lovbrudd som er særskilt oppregnet i loven. For at mekling skal kunne anvendes, må fornærmede eller den som har lidt skade som følge av lovbruddet, være en fysisk person eller en privatrettslig juridisk person. For lovbrudd som er regulert i andre lover, og som ikke er klagebaserte, kreves det en uttrykkelig lovbestemmelse for at mekling skal kunne gjennomføres.
Blant lovbruddene som er oppregnet i loven, inngår former for forsettlig legemsskade som faller utenfor de kvalifiserte variantene, uaktsom legemsskade, grunnformen av trusler, krenkelse av boligens ukrenkelighet, visse former for krenkelse av arbeids- og virksomhetsfriheten, grunnformene av tyveri og bedrageri, visse former for misbruk av tillit, kjøp eller mottak av gjenstander som stammer fra lovbrudd, samt bortføring og frihetsberøvelse av barn. Kvalifisert tyveri og kvalifisert bedrageri faller utenfor virkeområdet. Derfor er det avgjørende om det foreligger en kvalifisert variant i saken.
Lovbrudd mot den seksuelle integriteten, stalking og ærekrenkelse faller utenfor meklingsordningen, selv om de skulle være klagebaserte. Når det gjelder ærekrenkelse, har loven fastsatt ordningen med forhåndsbetaling i stedet for mekling. Loven har imidlertid uttrykkelig unntatt ærekrenkelse av en offentlig tjenestemann på grunn av tjenesten fra denne regelen. Dersom et lovbrudd som faller innenfor meklingsordningen er begått mot samme fornærmede sammen med et annet lovbrudd som faller utenfor ordningen, anvendes heller ikke meklingsbestemmelsene. Dersom det andre lovbruddet som er begått sammen med det første, omfattes av ordningen med forhåndsbetaling, anvendes likevel meklingsbestemmelsene for lovbruddet som faller innenfor meklingsordningen.
Det står fritt å akseptere eller avslå tilbudet om mekling. Dersom det ikke gis beskjed om avgjørelsen innen syv dager etter at tilbudet er fremsatt, anses tilbudet som avslått. Et avslag på tilbudet medfører at etterforskningen fortsetter på ordinær måte. Partene kan likevel erklære at de har inngått en avtale gjennom mekling, senest innen datoen da tiltalen blir utferdiget. Dersom meklingsforsøket ikke fører frem, kan det ikke gjøres et nytt meklingsforsøk i samme sak.
Dersom forliket gjennomføres og ytelsen oppfylles i sin helhet på én gang, besluttes det i etterforskningsfasen at det ikke er grunnlag for strafforfølgning, mens saken i påtalefasen henlegges. Dersom ytelsen utsettes til et senere tidspunkt, avtales i avdrag eller skal oppfylles løpende, besluttes det i etterforskningsfasen at åpningen av offentlig straffesak utsettes, mens saken i påtalefasen stilles i bero. Foreldelsesfristen løper ikke i utsettelsesperioden, og dersom ytelsen ikke oppfylles, fortsetter prosessen der den ble avbrutt. Forliket har også en særskilt virkning for fornærmedes rett til erstatning; dette er forklart i avsnittet som behandler fornærmedes stilling.
Uzlaştırma (straffeprosessuell forliksmekling) er en institusjon som er forskjellig fra mekling i sivile tvister. Den gjennomføres av forliksbyrået under kontoret til statsadvokaten, forliksmekleren oppnevnes fra offisielle lister, uttalelser gitt under forhandlingene kan ikke senere brukes som bevis, og resultatet gjelder straffeprosessen. Det at det er søkt om uzlaştırma, er ikke et prosessvilkår; institusjonen benyttes av eget tiltak i etterforsknings- og påtalefasene ved lovens oppregnede lovbrudd.
Forhåndsbetaling
Forskuddsbetaling kommer til anvendelse for lovbrudd som faller utenfor forliksordningen, og som bare medfører bøtestraff eller hvor den øvre strafferammen for fengsel ikke overstiger seks måneder, samt for visse lovbrudd som er særskilt oppregnet i loven. Fornærmelse er blant lovbruddene som er særskilt oppregnet i loven; fornærmelse av en offentlig tjenestemann på grunn av dennes tjeneste er imidlertid unntatt fra denne bestemmelsen.
Når påtalemyndigheten har gitt underretning, reises det ikke offentlig straffesak dersom det beløpet som er angitt i loven, betales innen ti dager sammen med etterforskningskostnadene. Dersom den mistenkte anmoder om det innen samme frist, beslutter påtalemyndigheten at betalingen kan skje i tre like store avdrag med én måneds mellomrom; dette er ikke en skjønnsmessig kompetanse. Dersom avdragene ikke betales i tide, blir forskuddsbetalingen ugyldig, og etterforskningen fortsetter. Med unntak av uaktsomme lovbrudd forhøyes beløpet som skal tilbys en gjerningsperson som innen fem år fra avgjørelsen som følge av forskuddsbetaling begår et nytt lovbrudd som omfattes av forskuddsbetalingsordningen, med halvparten. Forskuddsbetaling er ikke begrenset til etterforskningsfasen: også når saken i henhold til særlovbestemmelser går direkte til domstolen, bortfaller den offentlige straffesaken dersom gjerningspersonen, etter underretning fra dommeren, betaler det fastsatte beløpet sammen med sakskostnadene. Den samme bestemmelsen får anvendelse dersom det reises sak uten at det er gjennomført forskuddsbetaling for et lovbrudd som omfattes av ordningen, eller dersom det forholdet saken gjelder, endrer karakter og blir et lovbrudd som omfattes av ordningen. At det ikke reises offentlig straffesak, eller at saken bortfaller, som følge av forskuddsbetaling, påvirker ikke bestemmelsene om å gjøre et personlig krav gjeldende, tilbakelevering av gjenstander eller inndragning.
Forenklet saksbehandling (seri muhakeme)
Seri muhakeme-usulen kommer til anvendelse for lovbrudd som er uttømmende oppregnet i loven, ved slutten av etterforskningsfasen, dersom det ikke er besluttet å utsette åpningen av offentlig straffesak. Blant lovbruddene som omfattes, inngår visse tilfeller av å sette trafikksikkerheten i fare og forsettlig å sette den alminnelige sikkerheten i fare, brudd på segl, falsk erklæring ved utstedelse av et offentlig dokument, bruk av en annens identitet eller identitetsopplysninger, å forårsake støy, å stille sted og mulighet til rådighet for pengespill, samt enkelte lovbrudd etter lovgivningen om skytevåpen, skog og kooperativer.
Dersom den mistenkte i nærvær av sin forsvarer godtar at prosedyren anvendes, fastsetter påtalemyndigheten sanksjonen og krever skriftlig fra den kompetente domstolen at denne prosedyren anvendes. Sanksjonen fastsettes ved å redusere den grunnleggende straffen, som er fastsatt innenfor lovens grenser, med halvparten; dersom vilkårene er oppfylt, kan fengselsstraff konverteres til alternative sanksjoner eller utsettes.
Domstolen hører den mistenkte i nærvær av forsvareren. Dersom den konkluderer med at vilkårene er oppfylt og at domfellelse er nødvendig på grunnlag av bevisene i saken, avsier den dom uten å ilegge en strengere sanksjon enn den som er angitt i begjæringen. Ellers avslår den begjæringen, og saken sendes tilbake til påtalemyndigheten for å bli avgjort etter de alminnelige bestemmelsene. Det kan fremmes innsigelse mot den avsagte dommen; instansen som behandler innsigelsen, foretar prøvingen begrenset til vilkårene som er angitt i loven.
For at prosedyren skal kunne anvendes på gyldig måte, kreves det at den mistenkte av fri vilje og i nærvær av sin forsvarer avgir en erklæring om at vedkommende godtar den. Dersom prosedyren av en eller annen grunn ikke kan fullføres, kan godtakelseserklæringen og de tilhørende dokumentene ikke brukes som bevis i etterfølgende etterforskning eller straffeforfølgning. Dersom lovbruddet er begått med medvirkning, er det til hinder for at prosedyren anvendes at én av de mistenkte ikke godtar den, eller at det sammen med lovbruddet er begått et annet lovbrudd som ikke omfattes av prosedyren.
Forenklet rettergang
Det kan besluttes å anvende forenklet rettergang av førsteinstansdomstolen i straffesaker (asliye ceza mahkemesi) etter at tiltalen er godtatt, for lovbrudd som medfører en rettslig bot eller fengselsstraff med en øvre strafferamme på to år eller mindre. Etter at datoen for rettsmøtet er fastsatt, kan denne prosedyren ikke anvendes.
Dersom det besluttes å anvende prosedyren, forkynnes tiltalen for den siktede, den fornærmede og klageren, og de anmodes om å inngi sine uttalelser og sitt forsvar skriftlig innen to uker. Etter at denne fristen er utløpt, treffes avgjørelsen uten at det holdes rettsmøte, og ved domfellelse reduseres straffen med en fjerdedel. Dersom vilkårene er oppfylt, kan en kortvarig fengselsstraff omgjøres til alternative sanksjoner, eller fengselsstraffen kan gjøres betinget. Dersom retten finner det nødvendig, kan den på ethvert stadium frem til domsavsigelsen holde et rettsmøte og fortsette behandlingen etter de alminnelige bestemmelsene.
Denne prosedyren anvendes ikke ved lav alder eller psykisk sykdom, og heller ikke for lovbrudd der etterforskning eller straffeforfølgning er betinget av tillatelse eller begjæring. Den anvendes heller ikke dersom et lovbrudd som omfattes av prosedyren, er begått sammen med et annet lovbrudd som ikke omfattes.
Avgjørelsen kan bestrides innen to uker; en avgjørelse som ikke bestrides innen fristen, blir rettskraftig. Ved en innsigelse sendes saken til en annen tingrett eller en annen dommer for videre behandling etter de alminnelige reglene, etter at det er berammet hovedforhandling. Dersom innsigelsen trekkes før hovedforhandlingen, holdes det ingen hovedforhandling, og innsigelsen anses som ikke fremsatt.
Retten som behandler saken etter en innsigelse, er ikke bundet av avgjørelsen som er truffet etter reglene om forenklet behandling. Dersom innsigelsen er fremsatt av andre enn den siktede, anvendes en reduksjon på en fjerdedel; når innsigelsen er fremsatt av den siktede selv, anvendes ikke denne reduksjonen, og det kan også fastsettes en strengere straff. Spørsmålet om avgjørelsen skal bestrides, er derfor et valg som må vurderes i lys av bevisbildet i saken. En avgjørelse som treffes etter en innsigelse, kan angripes med rettsmidler etter de alminnelige reglene.
Utsettelse av åpningen av offentlig straffesak er en beslutning om å utsette åpningen av den offentlige straffesaken i fem år, selv om det foreligger tilstrekkelig mistanke, i saker om lovbrudd som ikke omfattes av ordningene med forhåndsbetaling, mekling eller forenklet behandling, og som har en øvre strafferamme på tre års fengsel eller mindre. Loven angir særskilt tilfellene der ordningen ikke skal anvendes. Det er også knyttet en sanksjon til at disse prosedyrene utelates: Når det klart fremgår av etterforskningsdokumentene at saken er omfattet av forhåndsbetaling, mekling eller forenklet behandling, skal en tiltale som er utarbeidet uten at disse prosedyrene er anvendt, returneres til påtalemyndighetens kontor; dersom den ikke returneres innen femten dager fra datoen da tiltalen ble inngitt, anses den som godtatt.
Fornærmede
Offerets og klagerens stilling
Straffeprosessen omfatter rettigheter og frister ikke bare for mistenkte og siktede, men også for den som er skadelidende som følge av en straffbar handling. Offeret har rett til å kreve at bevis innhentes under etterforskningen, til å be påtalemyndigheten om kopier av dokumenter så lenge etterforskningens fortrolighet og formål ikke tilsidesettes, til å få etterforskningsdokumentene gjennomgått ved sin advokat og til å klage over en avgjørelse om at det ikke skal reises tiltale. Under hovedforhandlingen har offeret videre rett til å bli underrettet om rettsmøtet, til å tre inn i saken, til å be om at vitner innkalles og til å få kopier av rettsbøkene.
Ved seksuelle overgrep, seksuelt misbruk av barn eller forfølgelse, samt ved forsettlig legemsbeskadigelse, tortur eller mishandling begått mot kvinner, og ved lovbrudd som medfører en minstestraff på mer enn fem års fengsel, kan et offer som ikke har advokat, be advokatforeningen om å oppnevne en advokat. Dersom offeret er et barn, er døvt eller stumt, eller har en funksjonsnedsettelse som gjør vedkommende ute av stand til å uttrykke seg, kreves det ikke noen anmodning for at en advokat skal oppnevnes.
Ved lovbrudd som bare forfølges etter klage, begynner den seks måneder lange klagefristen å løpe fra det tidspunktet handlingen og gjerningspersonens identitet ble kjent, og den kan under ingen omstendigheter overstige foreldelsesfristen for straffeforfølgning. Når det gjelder fornærmelse, bestemmer loven særskilt at klagefristen ikke kan overstige to år fra handlingstidspunktet. Ved lovbrudd som ikke er avhengige av klage, gjennomføres etterforskningen ex officio, slik at offerets henvendelse har karakter av en anmeldelse.
I straffesakens pådømmelsesfase kan den som er skadelidt som følge av lovbruddet, på ethvert tidspunkt frem til førsteinstansdomstolen avsier dom, erklære at vedkommende er fornærmet og få status som part som har sluttet seg til straffesaken (katılan). Å få denne statusen er viktig for å kunne følge saken og utøve prosessuelle rettigheter. Adgangen til å benytte rettsmidler er imidlertid ikke forbeholdt dem som har fått status som slik part; rettsmidler står også åpne for personer hvis begjæring om å tre inn i saken ikke er avgjort eller er avslått, samt for personer som er skadelidt på en slik måte at de kunne ha fått denne statusen. Derimot kan det ikke fremsettes begjæring om å tre inn i saken for første gang på rettsmiddelstadiet. Begjæringer som er fremsatt for førsteinstansdomstolen, men som ikke er avgjort eller er avslått, behandles dersom de uttrykkelig er angitt i rettsmiddelbegjæringen.
Erstatning for materielle og ikke-økonomiske tap som følge av lovbruddet kreves som hovedregel gjennom søksmål for de sivile domstolene. Loven regulerer dette forholdet ved å angi hva den sivile dommeren ikke er bundet av: Når dommeren avgjør om skadevolderen har utvist skyld eller manglet evne til å forstå handlingens betydning, er dommeren verken bundet av strafferettens regler om ansvar eller av straffedomstolens frifinnende dom. Den sivile dommeren er heller ikke bundet av straffedommerens avgjørelser om skyldvurderingen eller fastsettelsen av skaden. Hvorvidt straffedomstolens rettskraftige konstateringer av faktiske forhold er bindende for den sivile dommeren, er ikke regulert i loven, men er blitt fastlagt gjennom rettsavgjørelser. En frifinnende dom fører heller ikke i seg selv til at erstatningskravet bortfaller.
Uzlaşma (strafferettslig megling) har direkte betydning for denne adgangen og er avgjørende for fornærmede: Når det er oppnådd uzlaşma, kan det ikke reises erstatningssøksmål på grunn av lovbruddet som er gjenstand for etterforskningen, med unntak av skader som ikke kunne fastslås på tidspunktet for uzlaşma, eller som oppstår etterpå. Et allerede anlagt søksmål anses også som frafalt. Omfanget av ytelsen som er avtalt i uzlaşma-dokumentet, setter dermed også grensen for hvilken erstatning som senere kan kreves. Ved vurderingen av et tilbud om uzlaşma bør man derfor ikke bare se på utfallet av straffesaken, men også på om hele skaden er tatt inn i dokumentet.
Å trekke tilbake klagen fører, ved lovbrudd som påtales etter fornærmedes begjæring, til at saken heves, med mindre annet er bestemt i loven. En tilbaketrekking etter at dommen er rettskraftig, er imidlertid ikke til hinder for fullbyrdelsen av straffen. Ved lovbrudd som ikke påtales etter begjæring, fører en tilbaketrekking ikke til at saken avsluttes. I slike saker vurderes fornærmedes erklæring og spørsmålet om skaden er blitt reparert, særskilt med hensyn til de lovbestemte ordningene for straffnedsettelse og utsettelse av straffegjennomføringen.
Dom og tiden etter
Rettsmidler, sanksjoner og fullbyrdelse
Fristene for å benytte rettsmidler er korte, og manglende rettidig bruk fører til at dommen blir rettskraftig. Anke og kassasjonsanke må fremsettes innen to uker fra den datoen dommen med begrunnelse ble forkynt; klage mot dommeravgjørelser og de rettsavgjørelsene som loven angir, må fremsettes innen to uker fra det tidspunktet avgjørelsen ble kjent.
Ved domfellelse krever straffens art og fullbyrdelsesmåten særskilt vurdering. Fengselsstraff som idømmes for ett år eller mindre, er en kortvarig fengselsstraff. Den kortvarige fengselsstraffen kan, ut fra lovbryterens personlighet, sosiale og økonomiske situasjon, anger under saken og forhold ved lovbruddet, omgjøres til en av de alternative sanksjonene som er angitt i loven. Loven pålegger i visse tilfeller en slik omgjøring, mens den i andre tilfeller forhindrer omgjøring til en rettslig bot.
Det kan også besluttes at fullbyrdelsen av en fengselsstraff på to år eller mindre skal utsettes; denne øvre grensen er tre år for personer som ikke hadde fylt atten år, eller som hadde fylt sekstifem år, på gjerningstidspunktet. For utsettelse kreves det at personen ikke tidligere er idømt mer enn tre måneders fengsel for en forsettlig straffbar handling, og at retten har kommet til at personen ikke vil begå en ny straffbar handling. Ved utsettelse fastsettes en prøvetid. Dersom prøvetiden gjennomføres på en tilfredsstillende måte, anses straffen som fullbyrdet.
Utsatt kunngjøring av dommen er en ordning der retten, dersom vilkårene er oppfylt, ikke kunngjør dommen den har avsagt, men underlegger den tiltalte en bestemt prøvetid. Denne avgjørelsen kommer på tale når straffen som er idømt ved avslutningen av saken, er fengsel i to år eller mindre eller en bot. Det kreves også at den tiltalte ikke tidligere er domfelt for en forsettlig straffbar handling, at retten har kommet til at den tiltalte ikke vil begå en ny straffbar handling, og at skaden som offeret eller det offentlige er påført, er fullstendig utbedret ved tilbakeføring, gjenoppretting av den tidligere tilstanden eller erstatning. Bestemmelsene som regulerer ordningen, ble omskrevet ved endringen av 16 juli 2026. For de samme bestemmelsene avsa imidlertid Konstitusjonsdomstolen en avgjørelse om opphevelse datert 10 juli 2025, som skal tre i kraft 30 september 2026. Siden virkningene av disse to regelsettene sett i sammenheng er omdiskuterte, må det på grunnlag av den gjeldende lovteksten fastsettes særskilt hvilken versjon av ordningen som skal anvendes på tidspunktet for den konkrete saken. Dersom det treffes en slik avgjørelse, løper en prøvetid på fem år. Dersom prøvetiden gjennomføres i samsvar med pliktene, skal saken henlegges. Dersom det begås en ny forsettlig straffbar handling eller pliktene brytes, kunngjøres dommen. Det kan som hovedregel ankes over avgjørelsen. Loven bestemmer at ordningen ikke skal anvendes på tortur- og mishandlingsforbrytelser eller på forbrytelser begått av en offentlig tjenestemann i kraft av tjenesten, når disse kan anses som mishandling. Ettersom disse bestemmelsene nylig er blitt omregulert, gjenspeiler uttalelser i eldre kilder ikke nødvendigvis gjeldende rettstilstand.
I fullbyrdelsesfasen kan ordninger som prøveløslatelse, fullbyrdelse under tilsyn og utsettelse av fullbyrdelsen komme på tale. For å kunne prøveløslates må den domfelte ha gjennomført soningstiden i anstalten på en måte som viser god vandel. Loven krever at personer som er idømt skjerpet livsvarig fengsel, soner tretti år i fengselsanstalt, at personer som er idømt livsvarig fengsel, soner tjuefire år, og at personer som er idømt andre tidsbestemte fengselsstraffer, soner halvparten av straffen i fengselsanstalt. Loven fastsetter dessuten høyere andeler for de lovbruddsgruppene den angir. Vilkårene for å benytte disse ordningene varierer etter typen lovbrudd, straffens lengde og den domfeltes situasjon. Loven fastsetter strengere vilkår for enkelte lovbrudd og har dessuten gjennom overgangsbestemmelser innført ulike ordninger avhengig av gjerningstidspunktet.
Internasjonale saker
Straffesaker med utenlandsk tilknytning
Dersom siktede, tiltalte eller fornærmede er utenlandsk statsborger, eller en av partene befinner seg i utlandet, krever straffesaksbehandlingen ytterligere rettssikkerhetsgarantier og særskilte prosessuelle skritt. Dersom disse skrittene utelates, påvirkes både retten til forsvar og sakens videre fremdrift. For lovbrudd begått i Tyrkia gjelder tyrkisk lovgivning; dersom handlingen helt eller delvis er begått i Tyrkia, eller dersom følgen inntrer i Tyrkia, anses lovbruddet for å være begått i Tyrkia.
Tolk, underretning og retten til forsvar
For siktede, tiltalte, fornærmede eller vitner som ikke kan tyrkisk i tilstrekkelig grad til å uttrykke seg, oppnevnes det en tolk; vesentlige punkter i påtalen og forsvaret under rettsmøtet formidles gjennom tolken. Utgiftene til denne tolken regnes ikke som saksomkostninger og dekkes av statskassen. I tillegg kan tiltalte, etter at tiltalebeslutningen er blitt lest opp og påtalemyndighetens uttalelse om saken er avgitt, fremføre sitt muntlige forsvar på et annet språk som vedkommende erklærer at han eller hun kan uttrykke seg bedre på; i så fall velger tiltalte tolken, og utgiftene til denne tolken dekkes ikke av statskassen.
Situasjonen til en utlending som er pågrepet eller tatt i varetekt, skal meldes til konsulatet til staten vedkommende er borger av, med mindre vedkommende skriftlig motsetter seg dette. Retten for konsulære tjenestemenn til å besøke, kommunisere med og sikre representasjon for sine borgere som er i varetekt eller fengslet, er også sikret gjennom internasjonale konvensjoner.
Retten til å benytte seg av en forsvarer gjelder uten hensyn til nasjonalitet.
Utreise fra landet, fravær og forkynnelse
En av de rettslige kontrollforpliktelsene er forbud mot å reise ut av landet; loven oppregner også forpliktelsene om ikke å forlate et bestemt bostedsområde og ikke å reise til bestemte steder eller regioner. For en mistenkt eller tiltalt som ikke er bosatt i landet, påvirker dette tiltaket den praktiske fremdriften av saken betydelig. Vedtak om rettslig kontroll kan påklages; hvorvidt forpliktelsen bør opprettholdes, vurderes også på nytt med visse mellomrom, og loven fastsetter maksimale varigheter for rettslig kontroll.
Dersom den siktede befinner seg i utlandet, kan avhør etter rettsanmodning bli aktuelt på de vilkårene loven krever; loven unntar lovbrudd som kan medføre fengselsstraff med en nedre strafferamme på fem år eller mer fra denne fremgangsmåten. Avhør ved overføring av lyd og bilde er derimot i loven forutsatt for siktede som befinner seg i landet. Forkynnelse for personer i utlandet foretas som hovedregel gjennom vedkommende stats kompetente myndighet; direkte forkynnelse gjennom Tyrkias ambassade eller konsulat er mulig dersom mottakeren er tyrkisk statsborger. Dette er et forhold som i praksis forlenger saksbehandlingstiden.
For en siktet som ikke kan nås og som befinner seg i utlandet, kan reglene om den siktede som unndrar seg straffeforfølgning (kaçaklık) komme til anvendelse. Straffeforfølgning kan gjennomføres mot den siktede som unndrar seg straffeforfølgning; dersom vedkommende ikke tidligere har vært avhørt, kan det imidlertid ikke avsies dom eller treffes avgjørelse om at det ikke skal ilegges straff. Når det avholdes hovedforhandling og det ikke er oppnevnt noen forsvarer, skal det anmodes om at advokatforeningen oppnevner en forsvarer.
Konsekvenser av domfellelse for opphold og innreise
Den tyrkiske straffeloven bestemmer at opplysningene om en utlending som er dømt til fengselsstraff for et lovbrudd, umiddelbart skal meldes til Innenriksdepartementet for vurdering i forbindelse med utvisningssaker etter at det er besluttet at straffen skal fullbyrdes under et tiltak med kontrollert frihet eller at den domfelte skal prøveløslates, og under enhver omstendighet etter at fullbyrdingen av straffen er fullført.
Derfor må straffesaken og de administrative prosessene knyttet til oppholdstillatelse, utvisning og innreiseforbud vurderes samlet. De to prosessene er underlagt ulike saksbehandlingsregler og ulike klageadganger; resultatet i straffesaken fører ikke automatisk til samme resultat i den administrative prosessen. Likevel bestemmer loven om utlendinger og internasjonal beskyttelse at det skal treffes vedtak om utvisning for dem som vurderes å måtte utvises etter den relevante bestemmelsen i den tyrkiske straffeloven; loven lister også opp tilfellene der det ikke skal treffes vedtak om utvisning.
Et vedtak om utvisning kan bringes inn for forvaltningsdomstolen innen sju dager fra vedtaket ble forkynt; avgjørelsen i denne saken er endelig. Utlendingen skal ikke utvises i løpet av fristen for å reise søksmål eller før saken er avsluttet. Utviste utlendinger ilegges innreiseforbud til Tyrkia. Varigheten av innreiseforbudet er maksimalt fem år; dersom det foreligger en alvorlig trussel mot offentlig orden eller offentlig sikkerhet, kan denne perioden forlenges med inntil ytterligere ti år. Loven fastsetter imidlertid at det ikke nødvendigvis treffes vedtak om innreiseforbud for utlendinger som søker om frivillig utreise etter utløpet av visum- eller oppholdstillatelsesperioden og betaler administrative bøter, samt for dem som er oppfordret til å forlate Tyrkia og reiser ut innen fristen.
Utlevering og stedlig anvendelse
Utlevering av en person til en fremmed stat er regulert i en egen lov. Tyrkiske borgere utleveres som hovedregel ikke; den kompetente myndigheten til å avgjøre en utleveringsanmodning er den tunge straffedomstolen på stedet der personen befinner seg. Loven bestemmer også at en utlending som befinner seg i en utleveringsprosess, ikke kan utvises uten at den sentrale myndighetens uttalelse er innhentet.
Den omvendte retningen av prosessen er også regulert i samme lov. For å kunne avslutte etterforskningen eller straffeforfølgningen, eller for å fullbyrde en avsagt domfellelse, kan rettsmyndighetene anmode om utlevering til Türkiye av en person som befinner seg i en fremmed stat, og som det er utstedt en pågripelsesordre eller truffet en varetektsbeslutning for. Loven fastsetter en terskel for en slik anmodning: Det kan anmodes om utlevering for en straffbar handling med en øvre strafferamme på ett år eller mer; ved rettskraftige domfellelser må den idømte fengselsstraffen være minst fire måneder. Dersom personen har begått flere straffbare handlinger, kan de behandles samlet i utleveringssaken, selv om straffen for noen av dem ligger under disse tersklene. Oversendelsen av anmodningen til den fremmede staten er avhengig av at sentralmyndigheten finner dette hensiktsmessig. Loven fastsetter at anmodningen kan avslås før oversendelse dersom vilkårene for utlevering ikke er oppfylt, dersom det sett opp mot fullbyrdelsestiden foreligger et klart misforhold mellom hensynet til personen og hensynet til allmennheten, eller dersom nasjonal sikkerhet eller internasjonale forbindelser kan bli skadelidende.
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier i straffeprosessen
Fremgangsmåten i straffesaker fastsettes ut fra arten av den handlingen som er lagt personen til last, hvilket stadium prosessen befinner seg på, og bevisbildet i saken. Ved den innledende vurderingen kan etterforskningsnummeret, eventuelle protokoller, dokumenter som er forkynt, og frister som har begynt å løpe, vurderes samlet.
For mistenkte og siktede vurderes avhørs- og avhøringsstadiet, klageadgangene mot beskyttelsestiltak og fristene for rettsmidler, mens fristen for å inngi klage, sikring av bevis og adgangen til å tre inn i saken vurderes for den fornærmede, ut fra den enkelte sak.
I saker der det foreligger en utenlandsk mistenkt, siktet eller fornærmet, er oppnevning av tolk og underretning til konsulatet, plikten til å forlate landet, forkynnelse i utlandet og de administrative konsekvensene av en domfellelse av særlig betydning.
Blant advokatfirmaets virksomhetsområder er tvister som springer ut av strafferetten. For å be om en konsultasjon kan du kontakte oss via kontaktsiden.
Vanlige spørsmål
Ofte stilte spørsmål
Hvor lenge kan en person holdes i politiarrest?
Tiden en person kan holdes i politiets forvaring, kan ikke overstige tjuefire timer fra pågripelsestidspunktet, med unntak av den nødvendige tiden som kreves for å bringe personen til nærmeste dommer eller domstol i forhold til stedet for pågripelsen; denne nødvendige tiden kan ikke overstige tolv timer. Ved lovbrudd begått i fellesskap kan statsadvokaten skriftlig beordre at forvaringstiden forlenges med tre dager på grunn av vanskeligheter med å samle inn bevis eller det store antallet mistenkte, men forlengelsen kan hver gang ikke overstige én dag; forlengelsesordren skal straks meddeles den pågrepne. Dersom den pågrepne ikke løslates, skal vedkommende senest ved utløpet av disse fristene fremstilles for en dommer i straffesaker med kompetanse i varetekts- og pågripelsessaker og avhøres. Det kan begjæres prøving hos en slik dommer med sikte på løslatelse av pågripelsen, forvaringen og den skriftlige ordren om forlengelse av forvaringstiden.
Jeg er innkalt til avhør. Kan jeg avgi forklaring uten forsvarer?
Retten til bistand fra en forsvarer er en rettighet og skal opplyses om før forklaring avgis. For en person som erklærer at vedkommende ikke er i stand til å velge forsvarer, skal advokatforeningen oppnevne en forsvarer dersom vedkommende ber om det. Dersom en mistenkt eller tiltalt som ikke har forsvarer, er barn, er så funksjonshemmet at vedkommende ikke kan forsvare seg, eller er døv og stum, samt i saker som gjelder lovbrudd med en nedre strafferamme på mer enn fem års fengsel, kreves det ikke en anmodning for at forsvarer skal oppnevnes. En forklaring som er avgitt av politiet uten at forsvarer er til stede, kan heller ikke legges til grunn for dommen med mindre den bekreftes overfor en dommer eller i retten.
Bortfaller saken hvis jeg trekker klagen?
Dette avhenger av om lovbruddet er underlagt offentlig påtale eller påtaleforfølgning etter anmeldelse. Ved lovbrudd som bare kan forfølges etter anmeldelse, medfører fornærmedes tilbakekall av anmeldelsen at saken heves, med mindre annet er fastsatt i lov. Ved lovbrudd som ikke er avhengige av anmeldelse, avslutter ikke tilbakekallingen saken. I slike saker vurderes det på grunnlag av fornærmedes forklaring og spørsmålet om skaden er erstattet, om lovens ordninger for straffereduksjon og utsettelse kommer til anvendelse. Tilbakekall av anmeldelsen etter at dommen er rettskraftig, er ikke til hinder for fullbyrdingen av straffen.
Må jeg godta tilbudet om mekling?
Det står en fritt å godta eller avslå tilbudet om mekling; avslag på tilbudet medfører at etterforskningen fortsetter på vanlig måte. Dersom det ikke gis melding om avgjørelsen innen sju dager etter at tilbudet ble gitt, anses tilbudet som avslått. Dersom mekling kommer i stand og ytelsen oppfylles i én omgang, besluttes det i etterforskningsfasen at det ikke er grunnlag for å reise offentlig tiltale, og i hovedforhandlingsfasen at saken heves. Dersom ytelsen utsettes til et senere tidspunkt, deles opp i avdrag eller har en løpende karakter, besluttes det i etterforskningsfasen at avgjørelsen om å reise offentlig tiltale utsettes, og i hovedforhandlingsfasen at saken stanses. Når mekling er oppnådd, kan det ikke reises erstatningssøksmål for samme lovbrudd, med unntak av skader som ikke kunne konstateres på meklingstidspunktet eller som oppstod senere; et søksmål som allerede er reist, anses også som frafalt. Mekling er bare mulig for lovbrudd som er angitt i loven; lovbrudd mot seksuell ukrenkelighet, vedvarende forfølgelse og ærekrenkelse faller utenfor virkeområdet. Loven har også tatt inn i meklingsordningen lovbrudd som kan medføre fengsel i inntil tre år eller rettsbot, forutsatt at fornærmede eller den skadelidte er en fysisk person eller en privatrettslig juridisk person, når det gjelder barn som er involvert i straffesaker.
Gjelder utsettelse av domskunngjøringen fortsatt?
Den anvendes fra og med i dag; instituttets fremtid er imidlertid usikker. Bestemmelsene som regulerer instituttet, ble skrevet om ved endringslov av 16 juli 2026, mens Forfatningsdomstolens opphevelsesavgjørelse av 10 juli 2025 ble avsagt med virkning fra 30 september 2026. Siden det er omstridt hvilke virkninger disse to reguleringene samlet vil få, må lovteksten som var i kraft på tidspunktet for avgjørelsen, kontrolleres særskilt. Etter gjeldende regulering kan denne avgjørelsen treffes dersom den idømte straffen er fengsel i to år eller mindre eller en rettslig bot, og dersom tiltalte ikke tidligere er dømt for en forsettlig straffbar handling, det er grunnlag for å anta at vedkommende ikke vil begå nye straffbare handlinger, og skaden som fornærmede eller allmennheten er påført, er fullt ut erstattet. Etter avgjørelsen gjelder en prøvetid på fem år; dersom perioden gjennomføres i samsvar med forpliktelsene, skal saken heves. Straffbare handlinger som gjelder tortur og mishandling, samt straffbare handlinger som en offentlig tjenestemann har begått i kraft av sitt verv, og som kan anses som ill-treatment, faller utenfor dette instituttets virkeområde. Om vilkårene foreligger i den konkrete saken, må vurderes særskilt.
Det er besluttet at det ikke skal reises tiltale – hva kan jeg gjøre?
Det kan fremsettes en innsigelse mot beslutningen om at det ikke skal reises tiltale, innen to uker fra beslutningen ble forkynt, overfor straffedommerembetet for fredssaker på det stedet der den tunge straffedomstolen ligger, i den rettskretsen der påtalemyndigheten som traff beslutningen, har sitt virke. Dersom innsigelsen tas til følge, utarbeider påtalemyndigheten et tiltaledokument og sender det til retten. Dersom innsigelsen forkastes, kan offentlig straffesak om samme handling bare reises dersom det fremkommer nye bevis som skaper tilstrekkelig mistanke til å reise offentlig straffesak, og straffedommerembetet for fredssaker treffer beslutning om dette.
Hvilke rettigheter har en utenlandsk statsborger i en straffesak i Tyrkia?
For en mistenkt, tiltalt, fornærmet eller et vitne som ikke kan tyrkisk i en slik grad at vedkommende kan gjøre rede for saken sin, oppnevnes det en tolk. Utgiftene til tolken regnes ikke som sakskostnader og dekkes av statskassen. Dersom den tiltalte derimot, etter at tiltalen er forklart og påtalemyndighetens uttalelse om saken er avgitt, erklærer at vedkommende vil holde sitt muntlige forsvar på et annet språk som vedkommende kan uttrykke seg bedre på, velger vedkommende selv tolken, og utgiftene til denne tolken dekkes ikke av statskassen. Når en utlending er pågrepet eller tatt i varetekt, underrettes konsulatet til den staten vedkommende er borger av, med mindre vedkommende skriftlig motsetter seg dette. Retten til bistand fra forsvarer gjelder uten hensyn til nasjonalitet. I tillegg kan en dom på fengselsstraff få selvstendige følger for utvisning og administrative prosesser knyttet til oppholdstillatelse. Disse prosessene løper atskilt fra straffesaken og er underlagt egne klagefrister.
Opplysningene på denne siden er kun ment som generell informasjon og utgjør ikke en juridisk vurdering eller rådgivning. Ettersom vilkårene i hver enkelt sak er forskjellige, må den juridiske vurderingen gjøres særskilt for den enkelte sak.
Informasjonen på siden er publisert innenfor rammen av Türkiye Barolar Birliği Reklam Yasağı Yönetmeliği, med det formål å gi informasjon om områdene kontoret arbeider innen, uten å innebære spesialisering; den har ikke til formål å skaffe oppdrag.
Det at denne siden vises, eller at det tas kontakt via lenkene eller kontaktinformasjonen på siden, betyr ikke at det er etablert et representasjonsforhold mellom advokaten og den som henvender seg, og betyr ikke at oppdraget er akseptert.
Informasjonen og fristene på siden er utarbeidet i samsvar med lovgivningen som gjaldt per 4 september 2026. Siden lovgivningen kan endres, skal fristberegningen uansett gjøres på grunnlag av gjeldende lovtekst.
I straffesaker kan vilkårene i den enkelte sak variere avhengig av den påståtte handlingen, bevisene og hvilket stadium saken befinner seg på. Av den grunn er det viktig at saken vurderes helhetlig fra begynnelsen av, at prosessuelle frister følges opp, og at forsvarsrettighetene benyttes på en effektiv måte.
Merve Kartal
Advokat