Skilsmisseadvokat i Alanya og familierett
En skilsmisseprosess består ikke utelukkende av å bringe et ekteskap til opphør. Spørsmål som foreldreansvar, underholdsbidrag, samvær med barnet, oppgjør av formuesordningen og familieboligen kan også direkte påvirke partenes fremtid. Det er derfor viktig at skrittene som tas i starten av prosessen, og kravene som skal fremmes, vurderes ut fra de konkrete omstendighetene i saken.
Siden både tyrkiske borgere og personer fra ulike land bor i Alanya, kan utenlandske elementer ofte bli aktuelle i familierettslige tvister. Utenlandske ektefeller, ekteskap inngått i utlandet, barn bosatt i ulike land, utenlandske rettsavgjørelser og formue som befinner seg i utlandet, er blant forholdene som må vurderes særskilt i denne sammenhengen.
På denne siden beskrives vanlige tvister innen skilsmisse og familierett, hovedfasene i en skilsmisseprosess og familierettslige spørsmål med tilknytning til utlandet, i generelle trekk. Siden hver tvist har ulike kjennetegn, må den juridiske vurderingen gjøres på grunnlag av den konkrete saken.
Grunnleggende rettsområder
De viktigste tvistene innen familieretten
Tvister som springer ut av familieretten, er ofte ikke helt uavhengige av hverandre. I forbindelse med en skilsmissesak kan det fremmes krav om blant annet omsorg og fast bosted for barn, underholdsbidrag og kompensasjon; enkelte spørsmål, som oppgjør av formuesordningen, kan imidlertid behandles særskilt.
Skilsmisse etter gjensidig samtykke
For skilsmisse ved gjensidig avtale må ekteskapet ha vart i minst ett år, og ektefellene må inngi søksmål sammen, eller den ene ektefellens søksmål må aksepteres av den andre ektefellen. Dommeren skal høre partene personlig, komme til at skilsmisseviljen er fritt erklært, og godkjenne partenes ordninger om skilsmissens økonomiske konsekvenser og, hvis det er barn, om barnas situasjon. Loven gir også dommeren myndighet til å foreta de endringer i avtalen som dommeren finner nødvendige; dersom partene godtar disse endringene, skal det avsies dom om skilsmisse. Ved skilsmisse ved gjensidig avtale gjelder ikke den alminnelige regelen om at partenes erkjennelse ikke er bindende for dommeren.
Partenes enighet fremlegges for retten gjennom en skriftlig protokoll om skilsmisse etter avtale. Det er viktig at spørsmål som underholdsbidrag, erstatning, foreldreansvar og personlig omgang med barnet er tydelig regulert i protokollen. Du finner nærmere informasjon om utarbeidelsen av en protokoll for skilsmisse etter avtale i den aktuelle artikkelen vår.
Selv om det er mulig å regulere avviklingen av ektefellenes formuesordning og tvister om formuesgoder særskilt i protokollen, er det ikke i alle tilfeller nødvendig at disse spørsmålene løses endelig innenfor rammen av skilsmissen etter avtale. Avhengig av sakens karakter kan krav knyttet til formuesordningen vurderes særskilt.
Skilsmisse i tvistesak
I tilfeller der ektefellene ikke blir enige om skilsmissen eller skilsmissens konsekvenser, blir det aktuelt med en omtvistet skilsmissesak. Lovens alminnelige skilsmissegrunn er at ekteskapet er så alvorlig og grunnleggende svekket at det ikke kan forventes at ektefellene fortsetter samlivet. I en sak som bygger på denne grunnen, har saksøkte rett til å protestere dersom saksøkerens skyld er større; dersom protesten imidlertid innebærer misbruk av retten, og det ikke lenger foreligger en beskyttelsesverdig interesse for saksøkte eller barna i at ekteskapet fortsetter, kan det avsies dom for skilsmisse.
Skilsmissegrunnene er uttømmende angitt i loven, og noen av dem er underlagt preklusive frister. Ved utroskap og ved drapsforsøk, svært krenkende behandling eller alvorlig ærekrenkende atferd bortfaller søksmålsretten seks måneder etter at grunnen ble kjent, og under enhver omstendighet fem år etter handlingen; den parten som har tilgitt, har ikke søksmålsrett. På grunn av straffbare handlinger og et vanærende liv kan søksmål reises når som helst. Ved forlatelse har loven fastsatt en særskilt prosedyre: Det kreves at forlatelsen har vart i minst seks måneder og fortsatt pågår, samt at en oppfordring gitt av dommeren eller notarius publicus ikke har ført til resultat. I oppfordringen skal den ektefellen som har forlatt den andre, underrettes om at vedkommende må vende tilbake til fellesboligen innen to måneder. Skilsmisse på grunn av psykisk sykdom er betinget av at det ved en offisiell rapport fra et helseråd er fastslått at det ikke er utsikt til at sykdommen vil gå over.
Loven regulerer også grunnen om faktisk atskillelse etter at en sak er forkastet, og denne bestemmelsen ble skrevet om ved endringen av 14 november 2024: Dersom en sak som er reist på grunnlag av en av skilsmissegrunnene, blir forkastet, og det har gått ett år fra det tidspunktet avgjørelsen ble rettskraftig, og samlivet ikke er gjenopptatt uansett årsak, anses ekteskapet for å være grunnleggende svekket, og det avsies dom for skilsmisse etter begjæring fra en av ektefellene. Før endringen var denne fristen tre år; treårsfristen som finnes i eldre kilder, gjelder ikke lenger.
I omtvistede skilsmissesaker vurderes partenes påstander og anførsler, bevisene de har lagt frem, og de konkrete omstendighetene i saken samlet. Skyldspørsmålet kan være av særlig betydning for enkelte krav, blant annet økonomisk og ikke-økonomisk erstatning samt underholdsbidrag på grunn av økonomiske vanskeligheter.
Familiens felles bolig
Familiens felles bolig, der ektefellene lever sitt felles liv, er særskilt beskyttet etter den tyrkiske sivilkodeksen. Selv om familiens felles bolig bare er registrert i den ene ektefellens navn, fastsetter loven tre ulike forbud: Uten den andre ektefellens uttrykkelige samtykke kan en av ektefellene ikke si opp leiekontrakten for familiens felles bolig, overdra familiens felles bolig eller begrense rettighetene til familiens felles bolig. En ektefelle som ikke kan oppnå samtykke, eller som uten rimelig grunn nektes samtykke, kan be om domstolens inngripen. Dersom familiens felles bolig er leid av den ene ektefellen, blir også ektefellen som ikke er part i kontrakten, part i kontrakten ved å gi utleieren melding om dette, og ektefellen som har gitt meldingen, hefter solidarisk med den andre.
En ektefelle som ikke er eier av den faste eiendommen som er utpekt som familiens felles bolig, kan kreve at nødvendig anmerkning om boligen føres inn i grunnboken hos tinglysingsmyndigheten; denne anmerkningen gjør eiendommens status som familiens felles bolig synlig for tredjeparter.
Loven fastsetter også en beskyttelse som ikke er begrenset til familiens felles bolig. I den utstrekning det er nødvendig for å beskytte familiens økonomiske verdier eller for å oppfylle en økonomisk forpliktelse som følger av ekteskapet, kan domstolen etter begjæring fra én av ektefellene beslutte at disposisjoner over nærmere angitte formuesgoder bare kan foretas med den andre ektefellens samtykke. Dersom domstolen opphever rådigheten over en fast eiendom, skal den av eget tiltak beslutte at dette anmerkes i grunnboken.
Ved en av ektefellenes død oppstår det likevel en særskilt mulighet: Den gjenlevende ektefellen kan kreve å få tillagt bruksrett eller borett til den boligen som tilhørte den avdøde ektefellen, og som de bodde sammen i, mot at verdien motregnes i vedkommendes krav på andel i nettoverdien av ektefellenes formue. Dersom dette ikke er tilstrekkelig, kan det kreves at et beløp legges til. På samme vilkår kan den gjenlevende ektefellen også kreve å få tillagt eiendomsrett til innboet.
Saker om foreldreskap og farskap
Tvister om bestridelse av farskap, farskapssak, erkjennelse av farskap og ugyldiggjøring av erkjennelse av farskap er blant de viktige områdene innen familieretten. I slike saker kan det gjøres bruk av bevis som genetiske undersøkelser for å fastslå det biologiske slektskapsforholdet. Fristene på dette området er korte, og enkelte av dem er nylig blitt endret. I en sak om bestridelse av farskap ble retten til å reise sak utvidet ved endringen av 7 november 2024, og det ble fastslått at saken kan reises av moren og barnet i tillegg til ektemannen. Når det gjelder fristen, må ektemannen reise sak innen ett år fra det tidspunktet han fikk kunnskap om fødselen og om at han ikke er far, eller om at moren hadde hatt seksuell omgang med en annen mann da hun ble gravid; moren må reise sak innen ett år fra fødselen, og barnet innen ett år fra det tidspunktet det ble myndig. Dersom forsinkelsen bygger på en berettiget grunn, begynner ettårsfristen å løpe på det tidspunktet grunnen falt bort. I en farskapssak faller morens rett til å reise sak bort når det har gått ett år fra fødselen; derimot er leddet som knyttet barnets rett til å reise sak til en frist, blitt opphevet av Tyrkias forfatningsdomstol og ikke erstattet med en ny bestemmelse.
Prosessen trinn for trinn
Hvordan foregår skilsmissesaken?
Vurdering før søksmålet reises
I begynnelsen av skilsmissesaken vurderes ekteskapets forløp, partenes krav, eventuelle barns situasjon og de foreliggende dokumentene samlet. På dette stadiet er det viktig å avklare om skilsmisse etter avtale er mulig, hvilket rettslig grunnlag som skal påberopes dersom det skal reises en omtvistet skilsmissesak, hvilke krav som skal fremmes, og hvilken domstol som har stedlig kompetanse.
I skilsmisse- eller separasjonssaker er den kompetente domstolen som hovedregel domstolen på stedet der en av ektefellene har sitt bosted, eller domstolen på stedet der ektefellene sist bodde sammen i minst seks måneder før søksmålet ble reist.
Hvorvidt det er nødvendig med et skritt før søksmålet, avgjøres også på dette stadiet. Loven angir uttømmende hvilke tvister der det er et søksmålsvilkår at det er begjært mekling før søksmålet reises: tvister som springer ut av leieforhold, fordeling av løsøre og fast eiendom samt oppløsning av sameie, tvister som følger av eierseksjonsforhold, og naborettslige tvister. Skilsmissesaker omfattes ikke av denne katalogen. Det kreves derfor ikke at det først er begjært mekling for at en skilsmissesak skal kunne reises.
Stevning og begjæringer om midlertidige tiltak
Det er viktig at kravene som fremsettes sammen med skilsmissegrunnen i stevningen, angis klart og juridisk korrekt. Når det reises sak om skilsmisse eller separasjon, treffer dommeren av eget tiltak (re'sen) de midlertidige tiltakene som er nødvendige under sakens behandling, særlig når det gjelder ektefellenes bolig, underhold, forvaltningen av ektefellenes eiendeler samt barnas omsorg og beskyttelse. Loven knytter disse tiltakene til dommerens plikt, ikke til dommerens skjønn, og stiller heller ikke krav om at det fremsettes en særskilt begjæring. Også forvaltningen av ektefellenes eiendeler er uttrykkelig nevnt blant disse tiltakene.
I tilfeller der det foreligger vold i nære relasjoner, trusler eller lignende risiko, kan beskyttende og forebyggende tiltak etter lov nr. 6284 også vurderes særskilt.
Innhenting av bevis og rettsmøter
I omtvistede skilsmissesaker innhentes bevis som støtter partenes påstander og anførsler. Vitneforklaringer, skriftlige dokumenter, offentlige registre og andre bevis, avhengig av sakens art, kan tas i betraktning. I tvister som gjelder barns situasjon, kan det også bli aktuelt med sosialfaglig utredning eller en sakkyndig vurdering.
Det er viktig at bevis innhentes på lovlig måte. Loven gir ikke rom for skjønn på dette punktet: Bevis som er innhentet ulovlig, kan ikke brukes til å bevise et faktum. Dette er ikke en mulighet, men et lovfestet forbud; innhenting av slike bevis kan i tillegg medføre rettslig og strafferettslig ansvar. Materiale som er innhentet uten ektefellens viten, for eksempel lyd- eller bildeopptak eller uautorisert kopiering av meldinger, kan derfor ikke danne grunnlag for avgjørelsen, selv om det legges frem for retten.
Avgjørelser og rettsmidler
Ved avslutningen av saken treffer retten avgjørelse om skilsmissekravet sammen med de tilknyttede kravene som er fremsatt i samsvar med prosessreglene. Mot avgjørelsen kan det, innenfor de vilkårene og fristene loven fastsetter, fremmes anke til ankedomstolen (istinaf), og når vilkårene foreligger, også kassasjonsanke (temyiz). At skilsmisseavgjørelsen får rettskraft, er viktig for at ekteskapet rettslig opphører og for at visse tilknyttede virkninger inntrer.
Loven regulerer uttrykkelig tre av disse virkningene. En fraskilt kvinne beholder den personlige statusen hun fikk gjennom ekteskapet, men tar tilbake etternavnet hun hadde før ekteskapet; dersom hun var enke før ekteskapet, kan hun be retten om tillatelse til å bære etternavnet hun hadde som ugift. Hvis hun godtgjør at hun har en interesse i å bruke sin fraskilte ektefelles etternavn, og at dette ikke vil påføre ektefellen skade, kan retten etter hennes anmodning tillate henne å bære dette etternavnet. Når det gjelder arv, kan fraskilte ektefeller ikke i egenskap av å være fraskilte være hverandres legale arvinger, og de mister de rettighetene som var sikret dem gjennom testamentariske disposisjoner foretatt før skilsmissen, med mindre noe annet fremgår av disposisjonen. For kvinnen er det videre fastsatt en ventetid på tre hundre dager fra ekteskapets opphør. Denne fristen opphører ved fødsel. Dersom det fastslås at kvinnen ikke er gravid fra sitt tidligere ekteskap, eller de tidligere ektefellene ønsker å gifte seg med hverandre på nytt, opphever retten fristen.
To ulike fremgangsmåter
Forskjeller mellom skilsmisse etter avtale og skilsmisse ved tvist
Skilsmisse etter gjensidig samtykke
Den grunnleggende forskjellen mellom skilsmisse etter avtale og omtvistet skilsmisse er partenes enighet om skilsmissen og konsekvensene av den. Ved skilsmisse etter avtale har partene en felles vilje til å skille seg og blir enige om skilsmissens økonomiske konsekvenser og, dersom de har barn, om forholdene som gjelder barna. Dersom de lovbestemte vilkårene er oppfylt, kan prosessen ta kortere tid enn ved omtvistet skilsmisse.
Dommeren er imidlertid ikke forpliktet til automatisk å godta protokollen som partene har utarbeidet. Særlig i bestemmelser som gjelder barn, skal barnets beste være det grunnleggende hensynet. Dommeren kan legge fram endringer som han eller hun finner nødvendige, for partenes godkjennelse.
Skilsmisse i tvistesak
Ved en omtvistet skilsmisse undersøkes skilsmissegrunnlaget, partenes skyld og øvrige fremsatte krav som en del av saken. Prosessen kan ta lengre tid på grunn av vitneavhør, innhenting av bevis, eventuelle sakkyndige uttalelser og forkynnelse. For ingen av de to sakstypene er det mulig å forutsi et bestemt resultat eller en bestemt tidsramme; sakens gang avhenger av forholdene i den enkelte saken.
Fastsettelsen av skyld er ikke bare et moment i den omtvistede saken; loven knytter tre ulike rettsvirkninger til den. Den ektefellen som er uten skyld eller har minst skyld, kan kreve økonomisk erstatning fra den skyldige ektefellen. For å kunne kreve underholdsbidrag på grunn av fattigdom må den ektefellen som fremmer kravet, ikke ha vesentlig større skyld. Ved oppgjør av formuesordningen har man som hovedregel krav på halvparten av nettoformuen som skal deles. Dersom skilsmissen skyldes utroskap eller forsøk på å ta livet av ektefellen, kan dommeren imidlertid beslutte å redusere eller helt fjerne den skyldige ektefellens andel av nettoformuen som skal deles, etter en rimelighetsvurdering.
Erstatning og foreldelse
De økonomiske konsekvensene av skilsmisse er ikke begrenset til underholdsbidrag (nafaka); loven fastsetter to separate typer erstatning, og vilkårene for dem er forskjellige. Når det gjelder økonomisk erstatning (maddi tazminat), kan en part som er uten skyld eller har mindre skyld, og hvis nåværende eller forventede interesser er blitt skadet som følge av skilsmissen, kreve en passende økonomisk erstatning fra den skyldige parten. Ikke-økonomisk erstatning (manevi tazminat) innebærer derimot at en part hvis personlige rettigheter er blitt krenket på grunn av hendelsene som førte til skilsmissen, kan kreve at den andre, skyldige parten betaler et passende pengebeløp. Med andre ord er kriteriene for økonomisk erstatning skade på interesser og en sammenligning av skyld, mens kriteriet for ikke-økonomisk erstatning er krenkelse av personlige rettigheter.
Disse kravene er underlagt en frist, og fristen begynner å løpe etter selve skilsmissesaken: Krav som oppstår som følge av at ekteskapet er oppløst ved skilsmisse, foreldes ett år etter at skilsmissedommen er rettskraftig. Derfor må det tidlig avklares om erstatningskravet skal fremmes sammen med skilsmissesaken eller i et separat søksmål.
Rettsmidler, frister og tid mellom rettsmøter
Fristene for å angripe en avgjørelse er korte. Fristen for å begjære overprøving ved regional ankedomstol (istinaf) er to uker, og denne fristen begynner å løpe når avgjørelsen er behørig forkynt for hver av partene. Mot ankeberettigede endelige avgjørelser fra de sivile avdelingene ved regionale ankedomstoler kan det også begjæres overprøving ved kassasjonsinstansen (temyiz) innen to uker fra forkynnelsesdatoen. Loven angir særskilt hvilke avgjørelser som ikke kan bringes inn for kassasjonsinstansen; derfor må det i hver enkelt sak fastslås hvilket rettsmiddel som er tilgjengelig mot den aktuelle avgjørelsen.
Når det gjelder at saksbehandlingen trekker ut, ble det også innført en ny regel i 2026: I henhold til bestemmelsen som trådte i kraft 31 juli 2026, kan det ikke gå mer enn tre måneder mellom rettsmøtene. Loven angir også et unntak: Når det på grunn av sakens art er nødvendig, for eksempel fordi en sakkyndig undersøkelse trekker ut, eller fordi bevisføringen gjennomføres ved rettsanmodning, kan dommeren fastsette en lengre periode og angi begrunnelsen for dette.
Barnefokusert tilnærming
Foreldreansvar og personlig kontakt med barnet
Den tyrkiske sivilloven fastsetter at barnets interesser, særlig med hensyn til helse, utdanning og moral, skal legges til grunn ved reguleringen av den personlige kontakten mellom barnet og den ektefellen som ikke er tildelt foreldreansvaret. Kriteriet «barnets beste», som ofte brukes i praksis, følger imidlertid ikke av lovens ordlyd, men av FNs konvensjon om barnets rettigheter, som Tyrkia er part i, og av siste ledd i artikkel 90 i Grunnloven. Innenfor denne rammen vurderes det under hvilken ordning barnets fysiske, emosjonelle, sosiale og utdanningsmessige behov kan ivaretas på best mulig måte.
Retten kan vurdere barnets nåværende livssituasjon, forholdet til foreldrene, foreldrenes omsorgsmuligheter og øvrige omstendigheter i den konkrete saken samlet. Dersom barnets alder og modenhet tilsier det, kan barnets synspunkt innhentes, og det kan også være aktuelt å innhente en sakkyndig vurdering.
Når det gjelder felles foreldreansvar, må kilden angis korrekt. Etter den tyrkiske sivillovens ordlyd tilkommer foreldreansvaret ved skilsmisse den parten som barnet er betrodd, og lovteksten regulerer ikke noen institusjon med betegnelsen «felles foreldreansvar». At det kan besluttes felles foreldreansvar, er anerkjent gjennom rettspraksis med grunnlag i artikkel 5 i protokoll nr. 7 til Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Kilden til denne muligheten er altså ikke lov, men rettspraksis, og det vurderes særskilt i den konkrete saken om den skal godtas. Både mor og far har rett til å kreve at det etableres en passende personlig kontakt med barnet som ikke er under deres foreldreansvar eller ikke er betrodd dem. Ved skilsmisse eller separasjon regulerer retten også foreldrenes rettigheter og deres personlige kontakt med barnet. Skjønnet gjelder altså ikke om reguleringen skal skje, men dens omfang. Loven fastsetter videre at retten i sin avgjørelse skal påpeke at foreldreansvaret kan endres dersom kravene til den personlige kontakten ikke oppfylles, forutsatt at dette ikke er i strid med barnets interesser. Forhold som at partene bor i ulike byer eller land, barnets skolegang og alder, kan påvirke reguleringens omfang.
Gjennomføringen av rettsavgjørelser og midlertidige tiltak om overlevering av barn og etablering av personlig kontakt mellom barn og foreldre utføres ikke lenger gjennom namsmyndighetene, men av avdelingene for rettslig støtte og offertjenester («Adli Destek ve Mağdur Hizmetleri Müdürlükleri»). Der slike avdelinger ikke finnes, utføres gjennomføringen av sekretariatene ved de utpekte sivile domstolene.
Hvis forholdene senere endrer seg vesentlig, kan det kreves endring av foreldreansvaret eller samværsordningen.
Økonomiske bestemmelser
Typer av underholdsbidrag og krav om underholdsbidrag
I skilsmisse- og familierettslige tvister gjelder ulike vilkår avhengig av hvilken type underholdsbidrag det er tale om. Loven regulerer også særskilt et tilfelle der det kan kreves økonomisk bidrag selv om det ikke er reist skilsmissesak: En ektefelle hvis personlige integritet, økonomiske trygghet eller familiens fred er alvorlig truet som følge av samlivet, har rett til å leve atskilt. Dersom avbruddet i samlivet bygger på en berettiget grunn, skal retten etter begjæring fra en av ektefellene treffe tiltak vedrørende det økonomiske bidraget den ene ektefellen skal yte til den andre, bruken av boligen og innboet samt forvaltningen av ektefellenes formue.
Midlertidig underholdsbidrag (tedbir nafakası)Dette kommer til anvendelse som et midlertidig tiltak for ektefellenes underhold og barnas omsorg og beskyttelse under en skilsmisse- eller separasjonssak. Retten treffer disse tiltakene av eget tiltak; det er ikke et vilkår at det er fremsatt begjæring.
Bidrag til barnets underhold (iştirak nafakası)Dette tar sikte på at den forelderen som ikke har fått foreldreansvaret for barnet, skal bidra til barnets omsorg, utdanning og øvrige utgifter. Foreldrenes forsørgelsesplikt varer til barnet blir myndig. Dersom barnet er myndig, men fortsatt er under utdanning, er foreldrene forpliktet til å forsørge barnet til utdanningen er avsluttet, i den utstrekning det etter omstendighetene med rimelighet kan forventes av dem.
Underholdsbidrag ved behov (yoksulluk nafakası)Den parten som på grunn av skilsmissen vil bli fattig, kan, forutsatt at vedkommende ikke har større skyld enn den andre parten, kreve et tidsubestemt underholdsbidrag fra den andre parten til sitt underhold, fastsatt ut fra dennes økonomiske evne. Loven fastsetter her to punkter klart: Bidraget er tidsubestemt, og det kreves ikke at den bidragspliktige har skyld.
Underholdsbidrag til trengendeDette er ikke en bidragstype som er særegen for skilsmisse. I henhold til loven er enhver forpliktet til å yte underholdsbidrag til slektninger i rett oppstigende og nedstigende linje samt til søsken som ellers ville bli fattige; søskens underholdsplikt er imidlertid betinget av at de lever i velstand. Søksmål anlegges under hensyn til rekkefølgen ved arvegang.
Ved fastsettelsen av underholdsbidragets størrelse tas det hensyn til bidragstypen, partenes økonomiske og sosiale forhold, deres behov, barnets utgifter og de øvrige omstendighetene i den konkrete saken. For barnebidrag (iştirak nafakası) angir loven også et kriterium: Beløpet fastsettes under hensyn til barnets behov og foreldrenes livsvilkår og betalingsevne, barnets inntekter tas også i betraktning, og bidraget betales forskuddsvis hver måned. Loven regulerer også betalingsmåten: Det kan besluttes at økonomisk kompensasjon (maddi tazminat) og underholdsbidrag ved fattigdom (yoksulluk nafakası) skal betales som et engangsbeløp eller, dersom omstendighetene tilsier det, som løpende ytelser (irat); det kan derimot ikke besluttes at ikke-økonomisk kompensasjon (manevi tazminat) skal betales som løpende ytelser.
Når det gjelder opphør, skiller loven mellom to tilfeller. Økonomisk kompensasjon eller underholdsbidrag som er besluttet betalt som løpende ytelser, bortfaller automatisk dersom kreditor gifter seg på nytt eller en av partene dør. Dersom kreditor derimot lever sammen med noen uten å være gift, som om de var ektefeller, dersom fattigdommen opphører, eller dersom kreditor lever et vanærende liv, oppheves underholdsbidraget ikke automatisk, men ved domstolsavgjørelse. Dersom partenes økonomiske forhold endrer seg, eller når rimelighet tilsier det, kan det besluttes å øke eller redusere de løpende ytelsene. For underholdsbidragssøksmål som anlegges etter skilsmissen, er domstolen i underholdsbidragsmottakerens bosted kompetent.
Formue og avvikling
Avvikling av formuesordning og deling av formue
Avviklingen av formuesordningen mellom ektefeller er et teknisk område som må vurderes separat fra selve skilsmissen. 1 januar 2002 er den lovbestemte formuesordningen ordningen med deling av ervervede eiendeler. Ekteskapsdatoen, tidspunktet for når eiendelene ble ervervet, og hvorvidt ektefellene har valgt en annen formuesordning, kan imidlertid påvirke resultatet.
Formuesverdier som er ervervet under ekteskapet med inntekter opptjent gjennom arbeid, samt arv, gaver eller eiendeler til personlig bruk, er ikke underlagt samme rettslige ordning. At en fast eiendom, et kjøretøy eller en annen formuesverdi bare er registrert i én ektefelles navn, er ikke alene avgjørende ved avviklingen. Flere forhold vurderes, særlig tidspunktet for ervervet og finansieringskilden.
Tre regler som utgjør kjernen i ordningen, avgjør resultatet direkte. Den første er bevisregelen: Den som hevder at en bestemt eiendel tilhører én av ektefellene, har bevisbyrden for påstanden. Eiendeler som det ikke kan bevises hvem av ektefellene tilhører, anses å være eid i sameie med ideelle andeler, og en ektefelles samlede eiendeler anses som ervervede eiendeler inntil det motsatte er bevist. Den andre gjelder omfanget av ervervede eiendeler: Det omfatter anskaffelser som er vederlag for arbeid, utbetalinger fra trygde- eller sosialhjelpsorganer, erstatninger som utbetales på grunn av tap av arbeidsevne, verdier som trer i stedet for ervervede eiendeler, og inntekter fra personlige eiendeler. Den tredje gjelder delingsforholdet: Hver ektefelle eller dennes arvinger har rett til halvparten av den andre ektefellens nettoverdi, og fordringene motregnes. Loven angir også et unntak fra dette forholdet: Ved skilsmisse på grunn av utroskap eller forsøk på å ta livet av den andre ektefellen kan dommeren beslutte å redusere eller oppheve den skyldige ektefellens andel av nettoverdien etter en rimelighetsvurdering.
I tillegg, dersom en av ektefellene har bidratt til anskaffelse, forbedring eller bevaring av en eiendel som tilhører den andre, uten å motta noe eller et passende vederlag, har vedkommende ved oppgjøret et krav tilsvarende sin andel av verdistigningen på eiendelen. Kravet beregnes ut fra eiendelens verdi på oppgjørstidspunktet. Tidspunktet for opphør er også særskilt regulert og er et av de punktene som oftest forveksles i praksis: Dersom retten beslutter at formuesordningen skal opphøre på grunn av skilsmisse, opphører formuesordningen med virkning fra datoen for saksanlegget, ikke fra datoen for den rettskraftige avgjørelsen.
Ved skifte av formuesordningen kan dokumenter som grunnboksutskrifter, banktransaksjoner, kredittoppføringer, salgsdokumenter og betalingsdokumenter være av betydning. Krav knyttet til skifte av formuesordningen kan fremmes separat fra skilsmissesaken. Dersom kravene er fremsatt sammen med skilsmissesaken, er det viktig for skiftet at skilsmisseavgjørelsen er rettskraftig.
I ekteskap med tilknytning til utlandet må lovvalget for formuesordningen vurderes særskilt etter bestemmelsene i MÖHUK. Loven gir ektefellene mulighet til å velge lov innenfor visse grenser, og det finnes også særlige tilknytningsregler for fast eiendom ved skifte.
Internasjonale saker
Utenlandske ektefeller og skilsmisse med utenlandstilknytning
At den ene eller begge ektefellene er utenlandske statsborgere, betyr ikke i seg selv at det ikke kan reises skilsmissesøksmål i Tyrkia. I saker med utenlandstilknytning må imidlertid tyrkiske domstolers internasjonale kompetanse og hvilken rett som får anvendelse på tvisten, undersøkes særskilt. På steder som Alanya, hvor utenlandske ektefeller og parter bosatt i utlandet er konsentrert, foretas denne undersøkelsen i begynnelsen av prosessen, ettersom fastsettelsen av hvilken rett som skal anvendes, samt spørsmål om utenlandske dokumenter og forkynnelse, må vurderes samlet.
Innenfor rammen av MÖHUK (tyrkisk lov om internasjonal privatrett og internasjonal sivilprosess) kommer ved skilsmisse og separasjon først ektefellenes felles nasjonale rett til anvendelse. Dersom ektefellene har ulikt statsborgerskap, kommer retten i deres felles vanlige bosted til anvendelse, og dersom dette heller ikke foreligger, kommer tyrkisk rett til anvendelse. Når det gjelder formuesordningen, gjelder imidlertid andre tilknytningsregler enn ved skilsmisse.
Skilsmisseavgjørelser truffet i utlandet
Fremgangsmåten for at en skilsmisseavgjørelse truffet i utlandet skal få rettsvirkning i Tyrkia, kan variere avhengig av avgjørelsens karakter og forholdene i den konkrete saken. Dersom vilkårene er oppfylt, kan det begjæres anerkjennelse eller fullbyrdelse av den utenlandske domstolsavgjørelsen i Tyrkia.
I tillegg kan enkelte avgjørelser om opphør av ekteskap truffet av utenlandske rettslige eller administrative myndigheter, i henhold til 27/A i lov nr. 5490 om folkeregistertjenester, registreres administrativt i familieregisteret dersom de nødvendige vilkårene er oppfylt.
Hvilken fremgangsmåte som er egnet, må vurderes ut fra innholdet i den utenlandske avgjørelsen, om den er rettskraftig, om avgjørelsen kun gjelder sivilstatus eller også underholdsbidrag, foreldreansvar eller andre konsekvenser, samt øvrige vilkår.
Dokumenter fra utlandet og forkynnelse
I familierettslige tvister med tilknytning til utlandet har også innhenting av dokumenter og forkynnelsesprosesser betydning. For dokumenter utstedt i fremmede land kan det, avhengig av dokumenttypen, utstedelseslandet og gjeldende internasjonale konvensjoner, være nødvendig med apostille, konsulær legalisering, oversettelse eller andre bekreftelsesprosedyrer.
Forkynning overfor parter bosatt i utlandet gjennomføres innenfor rammen av relevante internasjonale konvensjoner og lovbestemmelser, slik at prosessen kan avvike fra en ordinær forkynning etter intern rett. I saker der parter ikke forstår tyrkisk, kan det være nødvendig å benytte tolk.
Ved utformingen av fullmakter som utstedes i utlandet, må også utstedelseslandet og den aktuelle rettshandlingen tas i betraktning. Likevel innebærer det, særlig ved handlinger som krever at dommeren personlig hører partene, for eksempel skilsmisse etter avtale, ikke at personlig oppmøte ikke er påkrevd, selv om det bare er utstedt en fullmakt.
Internasjonalt foreldreansvar og barns opphold i utlandet
I saker hvor barnet bor i et annet land eller er brakt til et annet land av en av partene, kan spørsmål om foreldreansvar og samvær få en internasjonal privatrettslig dimensjon. Barnets vanlige bosted, internasjonale konvensjoner som gjelder mellom de berørte statene, og de konkrete omstendighetene i saken er av betydning. Ved påstander om internasjonal barnebortføring kan det videre bli aktuelt med særlige prosedyrer etter de relevante konvensjonene som Tyrkia er part i, og lov nr. 5717.
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier i familierettslige prosesser
Fremgangsmåten i familierettslige tvister fastsettes ut fra sakens særtrekk. I den innledende vurderingen kan partenes krav, foreliggende dokumenter, eventuelle barns situasjon og tvistens tilknytning til utlandet vurderes samlet.
Hvorvidt skilsmissen gjennomføres etter avtale eller som en omtvistet sak, hvilke midlertidige tiltak som kan kreves under saken, krav om foreldreansvar og underholdsbidrag samt på hvilket stadium spørsmål om formuesordningen skal fremmes, vurderes konkret i den enkelte sak.
I saker der partene har utenlandsk statsborgerskap, er spørsmålet om hvilken lov som skal anvendes, bruken av utenlandske dokumenter, internasjonal forkynnelse og prosesser knyttet til at utenlandske avgjørelser får virkning i Tyrkia, av særlig betydning.
Blant kontorets virkeområder er tvister som oppstår innen familieretten. For å be om en konsultasjon kan du ta kontakt via kontaktsiden.
Ofte stilte spørsmål
Ofte stilte spørsmål
Hvilke vilkår kreves for skilsmisse etter avtale?
Ekteskapet må ha vart i minst ett år, ektefellene må fremme søknad sammen, eller den ene ektefellen må ha reist sak som den andre godtar. Partene må være enige om skilsmissens økonomiske konsekvenser og, dersom de har barn, om barnas situasjon. Dommeren må høre partene personlig og finne avtalen hensiktsmessig.
Hvor lang tid tar en omtvistet skilsmissesak?
Det er ikke mulig å angi en nøyaktig frist som gjelder for enhver sak. Forhold som bevisenes omfang, avhør av vitner, sakkyndige undersøkelser, forkynnelse, at en av partene befinner seg i utlandet og domstolens arbeidsbelastning kan påvirke saksbehandlingstiden. Likevel har regelen som trådte i kraft 31 juli 2026 innført en øvre grense for tidsrommet mellom rettsmøter: Tiden mellom rettsmøter kan ikke være lengre enn tre måneder. I nødvendige tilfeller, for eksempel ved en langvarig sakkyndig undersøkelse eller bevisopptak etter anmodning til en annen domstol, kan dommeren fastsette en lengre periode ved å oppgi begrunnelsen.
Hvilke kriterier tas i betraktning ved avgjørelsen om foreldreansvar?
Etter lovens ordlyd er kriteriet at barnets interesser, særlig med hensyn til helse, utdanning og moral, skal legges til grunn. I praksis omtales dette kriteriet også som «barnets beste», og grunnlaget for det er FNs konvensjon om barnets rettigheter. Barnets alder og utvikling, utdannings- og sosiale miljø, den eksisterende omsorgsordningen, forholdet til foreldrene og foreldrenes omsorgsmuligheter vurderes samlet innenfor rammen av den konkrete saken.
Kan underholdsbidrag kreves mens en skilsmissesak pågår?
Ja. Loven stiller ikke krav om en særskilt begjæring i denne forbindelse: Når det er reist sak om skilsmisse eller separasjon, treffer dommeren av eget tiltak de midlertidige tiltakene som er nødvendige så lenge saken pågår, særlig tiltak knyttet til ektefellenes bolig og underhold, forvaltningen av ektefellenes formue samt omsorg for og beskyttelse av barna. Midlertidig underholdsbidrag (tedbir nafakası) omfattes også. Omfanget og størrelsen på begjæringen vurderes ut fra partenes økonomiske og sosiale forhold samt omstendighetene i den konkrete saken.
Blir en skilsmisseavgjørelse avsagt i utlandet gyldig i Tyrkia?
Fremgangsmåten for at en utenlandsk avgjørelse skal få virkning i Tyrkia, avhenger av avgjørelsens innhold og omstendighetene. Det kan være nødvendig å reise sak om anerkjennelse (tanıma) eller fullbyrdelse (tenfiz). Dersom vilkårene er oppfylt, kan også administrativ registrering etter lov nr. 5490, artikkel 27/A, vurderes.
Kan jeg kreve erstatning ved skilsmisse?
Loven fastsetter to separate former for erstatning. Økonomisk erstatning kan kreves av den parten som er uten skyld eller har minst skyld, fra den skyldige parten, når partens eksisterende eller forventede interesser er blitt skadet som følge av skilsmissen. Ikke-økonomisk erstatning kan kreves av den parten hvis personlige rettigheter er krenket som følge av hendelsene som førte til skilsmissen, fra den andre parten som har skyld. Det kan besluttes at økonomisk erstatning og behovsprøvd underholdsbidrag skal betales som et engangsbeløp eller som løpende ytelser, mens ikke-økonomisk erstatning ikke kan betales som løpende ytelser. Krav som oppstår som følge av at ekteskapet opphører på grunn av skilsmisse, foreldes ett år etter at skilsmisseavgjørelsen er rettskraftig.
Når kan oppgjør av formuesordningen kreves, og hvordan deles eiendelene?
Den lovbestemte formuesordningen er ordningen med deltakelse i ervervede eiendeler fra og med 1 januar 2002. Dersom det besluttes at ekteskapet skal opphøre på grunn av skilsmisse, opphører formuesordningen med virkning fra søksmålstidspunktet, ikke fra tidspunktet for den rettskraftige avgjørelsen. Ved oppgjøret er hovedregelen at hver ektefelle eller dennes arvinger har krav på halvparten av den andre ektefellens nettoformue; fordringene motregnes. Alle en ektefelles eiendeler anses som ervervede eiendeler inntil det motsatte er bevist, og inntekter fra personlige eiendeler er også ervervede eiendeler. Dersom en ektefelle vederlagsfritt har bidratt til anskaffelsen, forbedringen eller bevaringen av en eiendel som tilhører den andre ektefellen, oppstår det i tillegg et krav på en andel av verdistigningen. Krav om oppgjør kan også fremmes separat fra skilsmissesaken.
Opplysningene på denne siden er kun ment som generell informasjon og utgjør ikke en juridisk uttalelse eller rådgivning. Ettersom forholdene i hver enkelt sak varierer, må den rettslige vurderingen gjøres på grunnlag av den enkelte sak.
Informasjonen på siden er publisert innenfor rammen av Den tyrkiske advokatforeningens forskrift om reklameforbud, for å informere om de områdene kontoret arbeider innenfor, uten at dette innebærer en spesialisering; hensikten er ikke å skaffe oppdrag.
Det at denne siden vises, eller at det tas kontakt via lenkene eller kontaktinformasjonen på siden, innebærer ikke at det er etablert et oppdragsforhold mellom advokaten og den som henvender seg, og innebærer heller ikke at saken er påtatt.
Informasjonen og fristene på siden er utarbeidet i henhold til gjeldende regelverk per 6 september 2026. Ettersom regelverket kan endres, må fristberegningen i ethvert tilfelle foretas i henhold til gjeldende lovtekst.
Den rettslige fremgangsmåten ved familierettslige tvister kan variere avhengig av partenes krav, foreliggende bevis, barnas situasjon og tvistens art. Derfor er det viktig at saken vurderes i alle sine aspekter ved starten av prosessen, at rettigheter og plikter fastsettes korrekt, og at nødvendige skritt gjennomføres innenfor fristene.
Merve Kartal
Advokat