Advokat i Alanya – tvangsfullbyrdelse og konkursrett
Tvangsfullbyrdelsesretten regulerer inndrivelse av et ubetalt krav ved bruk av statsmakt. Siden det er forbudt for kreditor å inndrive kravet på egen hånd, er enhver handling rettet mot debitors formue underlagt den fremgangsmåten og rekkefølgen som er angitt i loven.
Hvilken fremgangsmåte tvangsfullbyrdelsen startes med, påvirker resultatet direkte. Fremgangsmåten for en kreditor som har en rettsavgjørelse, og en kreditor som kun støtter seg på en faktura eller en kontrakt, er forskjellig når det gjelder debitors innsigelsesmuligheter og hvorvidt innsigelsen stanser tvangsfullbyrdelsen. Sjekker, gjeldsbrev og veksler er derimot underlagt en særskilt tvangsfullbyrdelsesprosedyre.
Tvangsfullbyrdelsesretten består fra begynnelse til slutt av korte frister, hvorav de fleste er preklusive. Hvilken frist som gjelder i den enkelte sak, avhenger av hvilken fremgangsmåte tvangsfullbyrdelsen er startet med: i den alminnelige utleggsprosedyren er fristen for innsigelse mot betalingsordre syv dager, og innsigelsen fremsettes overfor tvangsfullbyrdelseskontoret, mens fristen i den særskilte prosedyren for sjekker, gjeldsbrev og veksler er fem dager, og innsigelsen fremsettes direkte overfor tvangsfullbyrdelsesdomstolen. Derfor må det først avklares om det foreliggende dokumentet er en betalingsordre eller en tvangsfullbyrdelsesordre, samt datoen for forkynnelsen.
Sentrale rettsområder
Sentrale tvister innen tvangsfullbyrdelse og konkurs
Tvangsfullbyrdelse er ikke én enkelt handling, men en kjede av sammenhengende handlinger. At tvangsfullbyrdelsen blir endelig, gjennomføringen av utlegg, at eiendelen legges ut for salg og fordelingen av pengene er separate faser; i hver fase gjelder ulike innsigelses- og klagemuligheter samt ulike frister.
Innfordring av fordring og kompetent tvangsfullbyrdelsesmyndighet
Tvangsfullbyrdelse for penge- og sikkerhetskrav innledes som hovedregel ved tvangsfullbyrdelsesmyndigheten på skyldnerens bosted. Tvangsfullbyrdelses- og konkursloven gir i tillegg tvangsfullbyrdelsesmyndigheten på det stedet der kontrakten som ligger til grunn for tvangsfullbyrdelsen, ble inngått, kompetanse. Videre får kompetansereglene i sivilprosessloven tilsvarende anvendelse, slik at tvangsfullbyrdelse av kontraktsbaserte krav også kan innledes ved tvangsfullbyrdelsesmyndigheten på det stedet der kontrakten skal oppfylles. Dersom stedet der kontrakten ble inngått, og oppfyllelsesstedet er forskjellige, har kreditor flere valgmuligheter.
Dersom partene har inngått en avtale om verneting, vurderes gyldigheten av denne avtalen særskilt. Loven gir adgang til å inngå vernetingsavtale kun for tvister mellom næringsdrivende eller offentligrettslige juridiske personer; derfor får vernetingsklausuler i standardiserte kreditt-, abonnements- eller lignende avtaler ikke virkning overfor forbrukeren. I arbeidstvister er vernetingsavtaler uttrykkelig erklært ugyldige i loven. I forbrukertvister er forbrukerens adgang til å henvende seg til myndigheten på sitt eget bosted dessuten særskilt beskyttet.
Innsigelse mot tvangsfullbyrdelsesmyndighetens kompetanse må fremsettes sammen med innsigelse mot realiteten i kravet og innen fristen; tvangsfullbyrdelsesretten avgjør kompetanseinnsigelsen før de øvrige innsigelsene og med endelig virkning. Dersom det ikke fremsettes innsigelse innen fristen, blir kompetansen endelig fastslått, og tvangsfullbyrdelsen som er innledet ved en myndighet uten stedlig kompetanse, forblir gyldig. Ved tvangsfullbyrdelse på grunnlag av negotiable instrumenter fremsettes kompetanseinnsigelsen også sammen med innsigelse mot gjelden, direkte for tvangsfullbyrdelsesretten innen fem dager.
Dokumentet som kravet bygger på, avgjør direkte hvilken tvangsfullbyrdelsesvei som skal velges. Foreligger det en domstolsavgjørelse eller et dokument som loven likestiller med en dom, kan kravet tvangsfullbyrdes på grunnlag av dommen eller dokumentet. Foreligger det en sjekk, en egenveksel eller en veksel, benyttes særskilt tvangsfullbyrdelse for negotiable instrumenter. Foreligger det pant i fast eiendom eller løsøre, kan pantet realiseres. Foreligger ingen av delene, følges den alminnelige utleggsprosedyren.
Tidspunktet for når tvangsfullbyrdelsesskritt kan foretas, er også begrenset ved lov. I tidsrommet fra én time etter solnedgang til én time før soloppgang (nattetid) og på helligdager kan det ikke foretas fullbyrdelsesskritt. På helligdager kan det imidlertid foretas utlegg og forkynning, og det kan også treffes sikringstiltak. På steder hvor det arbeides om natten, kan det foretas utlegg i inntekter om natten, og dersom det er klart at skyldneren unndrar formuesgoder, kan det også foretas utlegg om natten. Loven angir også tilfeller der tvangsfullbyrdelsen midlertidig stanses (utsettelse): Dersom skyldnerens ektefelle eller en person i skyldnerens rett opp- eller nedstigende linje dør, utsettes fullbyrdelsen i tre dager med dødsdagen medregnet. På grunn av dødsboets gjeld utsettes fullbyrdelsen også i tre dager med dødsdagen medregnet, og dersom arvingen ikke har akseptert eller avslått arven, utsettes fullbyrdelsen til fristene etter den tyrkiske sivilloven er utløpt. Dersom det er gitt frist for gjeldsordning (konkordat), eller fullbyrdelsen er utsatt av en grunn angitt i loven, kan det ikke foretas fullbyrdelsesskritt mot skyldneren.
Utlegg og sikring
Etter at tvangsfullbyrdelsen er endelig, foretas det etter kreditors begjæring utlegg i skyldnerens formuesgoder; fullbyrdelsesmyndigheten foretar utlegget senest tre dager etter begjæringsdatoen. Det tas utlegg i et omfang som dekker fordringen og fullbyrdelseskostnadene, og loven forbyr uttrykkelig utlegg utover dette beløpet. Det kan tas utlegg i skyldnerens løsøre og faste eiendom, i rettigheter og fordringer hos tredjeparter samt på bankkontoer; for fast eiendom registreres utlegget i eiendomsregisteret.
Loven unntar visse formuesgoder og rettigheter som er nødvendige for skyldnerens og familiens underhold og for å kunne opprettholde yrkesvirksomheten fra utlegg. Personlige eiendeler som tilhører familiemedlemmer som bor under samme tak som skyldneren, og alt husholdningsutstyr som tjener til familiens felles bruk, kan ikke utlegges, med unntak av verdigjenstander. Yrkesutstyr som er uunnværlig for skyldneren hvis økonomiske virksomhet hovedsakelig bygger på fysisk arbeid fremfor kapital, mat og brensel som er nødvendig for familiens to måneders underhold, studentstipend og skyldnerens passende bolig er også blant tilfellene som er angitt i loven. Denne beskyttelsen har en lovfestet grense som ofte overses på siden: unntaket for yrkesutstyr, redskaper og dyr som er nødvendige for bondens underhold, vin- og hagebruksredskaper og passende bolig gjelder bare dersom gjelden ikke stammer fra vederlaget for disse gjenstandene; hvis gjelden stammer fra vederlaget for tingen, får ikke beskyttelsen anvendelse. Personlige eiendeler som tilhører familiemedlemmer og husholdningsutstyr som tjener til felles bruk, er derimot unntatt fra denne grensen ved endringen som ble gjort i 2023. Loven fastsetter også en særskilt fremgangsmåte for gjenstander av høy verdi: for yrkesutstyr, vin- og hagebruksredskaper, bondens redskaper og passende bolig, utlegges og selges gjenstanden hvis verdien er høy, og av vederlaget etterlates en passende del til skyldneren for at han skal kunne dekke sitt behov. Avtaler om på forhånd å frasi seg denne beskyttelsen er ugyldige. Spørsmålet om utlegg er tillatt vurderes først og fremst av namsmannen; mot namsmannens beslutning i så henseende er det adgang til klage innen syv dager.
For lønn og lignende inntekter har loven fastsatt en ordning med delvis utlegg. Fjerdedelsandelen her er imidlertid ikke en øvre grense som beskytter skyldneren, men en nedre grense til fordel for kreditor: Loven fastsetter at beløpet det tas utlegg i, ikke kan være mindre enn en fjerdedel av inntekten. Det beløpet som namsmannen fastsetter til underhold for skyldneren og dennes familie, kan ikke settes lavere enn denne grensen. Loven fastsetter her ingen særskilt andel for underholdsbidragskrav; praksisen med at fjerdedelsgrensen ikke anvendes ved inndrivelse av underholdsbidragskrav, følger ikke av lovteksten, men av rettsavgjørelser. Loven selv har innført en prioritetsregel: Dersom det foreligger flere utlegg, prioriteres de, og det kan ikke foretas trekk for et senere utlegg før trekket for det utlegget som står først i prioritetsrekkefølgen, er avsluttet. Praksisen med å beskytte inntekter på minstelønnsnivå følger heller ikke av lovteksten, men av rettsavgjørelser.
Utlegg i skyldnerens rettigheter og fordringer hos tredjeperson gjennomføres etter reglene om utleggsvarsel, og hvert stadium har sin egen frist. Dersom det ikke fremsettes innsigelse mot det første utleggsvarslet innen sju dager, anses tredjepersonen som skyldner for fordringen; dersom det heller ikke fremsettes innsigelse mot det andre varslet innen samme frist, forkynnes det tredje varslet, og deretter må gjelden enten betales eller det må reises negativt fastsettelsessøksmål innen femten dager. Dersom tredjepersonen har reist negativt fastsettelsessøksmål innen fristen og leverer dokumentasjon for at søksmål er reist til namsmyndigheten innen tjue dager fra forkynnelsen, stanses tvangsfullbyrdelsen mot vedkommende inntil avgjørelsen i det negative fastsettelsessøksmålet er rettskraftig; i denne perioden løper ikke fristene for å kreve salg. Loven pålegger her tredjepersonen en plikt til å reise søksmål, ikke til å beskytte seg ved å fremlegge et dokument; i dette søksmålet har tredjepersonen bevisbyrden for at vedkommende ikke skylder tvangsfullbyrdelsesdebitoren noe, eller at eiendelen ikke tilhører tvangsfullbyrdelsesdebitoren, og søksmålet behandles mot et fast rettsgebyr. En tredjeperson som taper det negative fastsettelsessøksmålet, dømmes til å betale erstatning tilsvarende minst tjue prosent av tvistegjenstandens verdi. Utleggsvarsel til banker forkynnes for bankens hovedkontor, slik at det omfatter alle filialer.
Forvaring av utlagte eiendeler er regulert trinnvis i loven og er ikke et fritt valg. Penger, verdipapirer, gull, sølv og andre verdisaker forvares hos namsmyndigheten. Andre løsøre forvares i lisensierte forvaringslagre, mot at utgiftene forskutteres av kreditor. At eiendelen blir værende hos skyldneren, er bare midlertidig mulig med kreditors samtykke og på vilkår om at den skal utleveres på forespørsel; å overlate den til en tredjeperson som forvarer avhenger av dennes aksept. En eiendel som ikke er tatt i forvaring, kan ikke selges. For registrerte kjøretøy må forvaring, verdsettelse og salg kreves samtidig, og utgiftene til disse må forskutteres samlet. Det kan fremmes klage over namsmannens handling vedrørende forvaringen.
Salg og realisasjon
Omsetning av beslaglagt eiendom skjer elektronisk. Loven foreskriver den elektroniske salgsportalen som eneste fremgangsmåte ved salg av løsøre og fast eiendom gjennom auksjon; fysisk salg på auksjonsstedet er avskaffet. De to tilfellene utenfor denne fremgangsmåten er salg av eiendelen etter at skyldneren er gitt fullmakt til å selge den frivillig, og salg ved forhandling når vilkårene i loven foreligger.
Prosessen på portalen følger sine egne frister. Salgsannonsen publiseres minst femten dager før budgivningsperioden begynner, og budgivningsperioden er sju dager. Auksjonen starter på femti prosent av takstverdien; for at auksjonen skal kunne gjennomføres, må budbeløpet overstige det høyeste av femti prosent av takstverdien og summen av krav som er sikret i eiendelen og har fortrinnsrett foran kravet til kreditoren som har begjært salget, samt i tillegg kostnadene ved realisasjon og fordeling; femti prosent er altså ikke alltid et tilstrekkelig bud. Forskjellen mellom budene kan ikke være mindre enn fem tusendeler av takstverdien på eiendelen som er utlagt til salg, og uansett ikke mindre enn ett tusen tyrkiske lira. Dersom det gis et nytt bud i løpet av auksjonens siste ti minutter, forlenges auksjonen med tre minutter, og forlengelsen gjentas for hvert nye bud som kommer i forlengelsesperioden; den totale forlengelsen kan ikke overstige én time. Loven regulerer ikke den andre auksjonen som en senere fastsatt prosess: startdatoen for den andre auksjonen fastsettes slik at den ikke ligger mer enn én måned etter sluttdatoen for den første auksjonen, og dato- og klokkeslettintervallet for begge auksjonene kunngjøres samlet fra begynnelsen. Auksjonsbeløpet må betales kontant innen sju dager.
Ved salg med sikte på oppløsning av sameiet kreves det at hele takstverdien av eiendelen dekkes ved den første auksjonen mellom arvingene. Loven fastsetter også en administrativ bot for kjøperen som ikke betaler auksjonsbeløpet i tide.
Rettidig fremsettelse av salgskravet er et vilkår for at utlegget skal opprettholdes. Ved tvangsfullbyrdelse gjennom utlegg må salg begjæres innen ett år fra utleggstidspunktet. Ved realisasjon av pant er fristen seks måneder for pant i løsøre og ett år for pant i fast eiendom, regnet fra forkynnelsen av betalingspålegget eller tvangsfullbyrdelsesordren. Loven knytter et klart resultat til dette punktet: dersom ikke alle utgifter til verdsettelse og salg betales forskuddsvis sammen med salgskravet, anses salgskravet som ikke fremsatt; dersom det viser seg at det innbetalte forskuddsbeløpet er utilstrekkelig under salgsprosedyren, gir namsmyndigheten en frist på femten dager, og dersom mangelen ikke dekkes innen denne fristen, anses kravet igjen som ikke fremsatt. Ved utleggsinndrivelse, dersom salg ikke begjæres innen fristen eller kravet trekkes tilbake og ikke fornyes innen fristen, bortfaller utlegget i eiendelen; ved realisasjon av pant er resultatet imidlertid annerledes, og loven bestemmer at forfølgningen bortfaller i dette tilfellet. Salgskravet kan bare trekkes tilbake én gang. For en eiendel som det er begjært salg for innen ettårsfristen, men som ikke er solgt som følge av auksjonen, forlenges fristen for å begjære salg med ytterligere ett år for den kreditor som har begjært salget; forlengelsen gir ikke en kreditor som ikke har begjært salg noen frist. Den kreditoren som forårsaker at utlegget bortfaller, holdes ansvarlig for utleggs- og oppbevaringskostnadene knyttet til eiendelen.
Før salget fastsettes verdien av godet. Det kan fremmes en klage innen sju dager fra forkynnelsen av verdivurderingsrapporten; dersom de nødvendige kostnadene ikke betales innen sju dager fra klagedatoen, avvises kravet endelig. Etter at disse fristene er utløpt, blir den fastsatte verdien endelig, og salget gjennomføres på grunnlag av denne verdien. Det kan ikke kreves en ny verdivurdering før det har gått to år fra datoen for den endelige verdivurderingen; loven begrenser unntaket fra denne regelen til naturkatastrofer og lignende tilfeller som medfører vesentlige endringer i reguleringsforholdene.
Ved salg av fast eiendom kreves det at salgsannonsen forkynnes for de interesserte. Loven setter imidlertid en begrensning på denne regelen: For interesserte som ikke har adresse i grunnboken eller i adresseregistersystemet, foretas det ikke ytterligere adresseundersøkelse, og kunngjøringen trer i stedet for forkynnelse. Derfor er ikke enhver mangel ved forkynnelsen grunnlag for å kreve auksjonen kjent ugyldig. Panthavere med pant i eiendommen og andre interesserte som ikke melder sine rettigheter innen femten dager fra salgsannonsen, utelukkes fra fordelingen av salgssummen, med mindre rettighetene deres fremgår av grunnboken.
Krav om at auksjonen skal kjennes ugyldig, må fremsettes innen sju dager fra auksjonsdatoen og være basert på grunner som er angitt i loven. Personene som kan fremsette et slikt krav, er uttømmende angitt i loven: bare kreditoren som har begjært salget, skyldneren, interesserte personer som er registrert i det offisielle registeret for det beslaglagte godet, og innehavere av begrensede tinglige rettigheter samt personer som har deltatt i auksjonen ved å avgi bud, kan fremsette kravet, forutsatt at de oppgir en adresse i landet; ved endringen som trådte i kraft 25 desember 2025 ble det uttrykkelig fastsatt at krav fremsatt av andre personer skal avvises endelig av retten på grunnlag av dokumentene i saken. Dersom kravet avvises, foreskriver loven en bot på inntil ti prosent av auksjonssummen. Forholdsmessig rettsgebyr og sikkerhetsstillelse kreves imidlertid ikke av alle: disse kravene gjelder for krav fremsatt av personer som ikke er kreditoren som har begjært salget, skyldneren, interesserte personer som er registrert i det offisielle registeret eller innehavere av begrensede tinglige rettigheter. Halvparten av gebyret betales på forskudd ved fremsettelsen av kravet, og dersom kravet tas til følge, tilbakebetales beløpet etter anmodning. Ved samme endring ble det også innført en regel om at retten, dersom sikkerhetsstillelsen eller gebyret ikke betales eller betales ufullstendig, skal kreve at mangelen rettes innen en absolutt frist på to uker i en meddelelse som forkynnes, og at kravet ellers avvises på grunnlag av dokumentene i saken. Derfor bør grunnlaget for kravet om at auksjonen skal kjennes ugyldig vurderes på forhånd.
Midlertidig utlegg og midlertidig rettsbeskyttelse
Loven fastsetter uttrykkelig vilkårene for midlertidig arrest: Som hovedregel kan en kreditor med et ikke pantesikret og forfalt pengekrav få tatt midlertidig arrest i skyldnerens løsøre og fast eiendom, fordringer og andre rettigheter som befinner seg hos skyldneren selv eller hos en tredjeperson. For et ikke-forfalt krav kan midlertidig arrest bare kreves i to tilfeller: dersom skyldneren ikke har et bestemt bosted, eller dersom skyldneren, med sikte på å unndra seg sine forpliktelser, forbereder seg på å skjule eller unndra eiendelene sine, forbereder seg på å flykte eller flykter, eller foretar uredelige handlinger som krenker kreditorens rettigheter med dette formålet. Dersom midlertidig arrest ilegges på dette grunnlaget, forfaller gjelden bare overfor skyldneren. Midlertidig arrest er et midlertidig rettslig beskyttelsestiltak som skal hindre skyldneren i å avhende formuen sin, og ilegges ved rettslig beslutning.
Fristene etter beslutningen er flere enn to, og hver enkelt medfører særskilt rettstap. Kreditor må innen ti dager fra beslutningsdatoen kreve beslutningen fullbyrdet. Videre må kreditor, fra gjennomføringen av den midlertidige arresten, eller fra forkynnelsen til skyldneren dersom denne ikke var til stede, innen syv dager enten fremsette en begjæring om tvangsfullbyrdelse eller reise søksmål. Det neste punktet blir ofte oversett på denne siden: Dersom skyldneren fremsetter innsigelse mot betalingsordren i saken som er innledet på grunnlag av den midlertidige arresten, blir innsigelsen forkynt for kreditor, og kreditor må innen syv dager fra forkynnelsesdatoen enten begjære innsigelsen opphevet ved domstolen eller reise søksmål. Med andre ord gjelder ikke fristene på seks måneder og ett år som kreditor har ved den ordinære veien for tvangsfullbyrdelse, i en sak hvor det foreligger midlertidig arrest. Dersom domstolen avslår begjæringen om å få innsigelsen opphevet, må søksmål reises innen syv dager fra datoen for avsigelsen eller forkynnelsen av beslutningen. Dersom det ble ilagt midlertidig arrest mens et søksmål om fordringen allerede verserte, eller dersom kreditor har reist søksmål innen fristen nevnt ovenfor, må det fremsettes en begjæring om tvangsfullbyrdelse innen én måned fra forkynnelsen av dommen i hovedsaken. Den midlertidige arresten blir ugyldig dersom en av disse fristene oversittes, dersom søksmålet eller begjæringen om tvangsfullbyrdelse frafalles, dersom begjæringen om tvangsfullbyrdelse bortfaller fordi de lovbestemte fristene er utløpt, dersom saken tas ut av sakslisten og ikke gjenopptas innen én måned, eller dersom kreditor ikke får medhold i søksmålet.
Hovedregelen er at kreditor må stille sikkerhet. Loven fastsetter to unntak: Dersom fordringen bygger på en dom, kreves det ikke sikkerhet; dersom den bygger på et dokument som har virkning som en dom, avgjør retten etter skjønn om sikkerhet er nødvendig.
Også skyldnerens og tredjepersoners rettsmidler mot beslutningen er regulert. Mot en midlertidig arrest som er ilagt uten at skyldneren er hørt, kan skyldneren innen syv dager fra gjennomføringen av arresten dersom denne ble gjennomført i skyldnerens nærvær, eller ellers fra forkynnelsen av arrestprotokollen, fremsette innsigelse for domstolen mot grunnlaget for arresten, domstolens kompetanse og sikkerhetsstillelsen. Også tredjepersoner hvis interesser krenkes, kan innen syv dager fra den dagen de fikk kjennskap til den midlertidige arresten, fremsette innsigelse mot grunnlaget for arresten eller sikkerhetsstillelsen. Retten foretar bare en prøving begrenset til de anførte grunnene. Dersom retten finner innsigelsen berettiget, kan den endre eller oppheve beslutningen. En beslutning som treffes etter innsigelsen, kan ankes til den regionale ankedomstolen; den regionale ankedomstolens beslutning er endelig, og anken utsetter ikke fullbyrdelsen av beslutningen om midlertidig arrest. Skyldneren kan også kreve den midlertidige arresten opphevet ved å deponere penger, stille pant som retten godtar, deponere aksjer eller obligasjoner, eller stille pant i fast eiendom eller en pålitelig bankgaranti. Skyldnerens adgang til å fremsette innsigelse mot beslutningen og kravet om erstatning som følge av en urettmessig midlertidig arrest er regulert særskilt.
Også fordringer basert på omsetningspapirer (kambiyo senedi) kan sikres ved midlertidig arrest (ihtiyati haciz); på dette stadiet undersøkes det om omsetningspapiret oppfyller lovens fastsatte formkrav.
Prosessen steg for steg
Hvordan gjennomføres tvangsfullbyrdelse?
Begjæring om tvangsfullbyrdelse og betalingspålegg
Inndrivelse starter når kreditor fremsetter begjæring om tvangsfullbyrdelse til namsmyndigheten (icra dairesi). I begjæringen angis fordringens beløp, grunnlag og tvangsfullbyrdelsesmåte. Lovbestemt rente behandles som et separat element: For rentebærende fordringer er det obligatorisk å angi rentebeløpet og dagen da renten begynte å løpe i begjæringen. Hvis fordringen er oppstått i utenlandsk valuta, må det i tillegg angis hvilken kursdato kravet beregnes etter, samt renten. For skyldneren betyr dette at innsigelse kan rettes ikke bare mot selve fordringen eller beløpet, men direkte mot renten; innsigelse mot rentesatsen, dagen renten begynte å løpe eller den krevde rentetypen må også fremsettes innen fristen og i riktig form. Begjæringen kan fremsettes skriftlig, muntlig eller elektronisk til namsmyndigheten. Hvis fordringen er basert på et dokument, må originalen eller en av kreditor eller dennes representant bekreftet kopi av dokumentet – i ett eksemplar mer enn antallet skyldnere – leveres til namsmyndigheten samtidig med begjæringen. Tvangsfullbyrdelseskostnadene bæres av skyldneren. Kreditor betaler imidlertid forskuddsvis kostnadene for den begjærte handlingen og kostnadene ved forkynnelse til skyldneren av en eventuell innsigelse, og kan trekke disse kostnadene fra de første innbetalte midlene. Namsmyndigheten sender skyldneren en betalingsordre eller en tvangsfullbyrdelsesordre i samsvar med begjæringen.
På dette stadiet undersøkes det om ordren er forkynt for skyldneren i samsvar med reglene. Selv om forkynnelsen er utført i strid med reglene, anses den som gyldig hvis mottakeren har fått kjennskap til den, og den datoen mottakeren oppgir som datoen for når vedkommende fikk kjennskap til den, anses som forkynnelsesdatoen. Det vil si at uregelmessigheter ikke nullstiller fristene, men endrer starttidspunktet. Uregelmessigheten må påberopes ved klage innen sju dager fra det tidspunktet mottakeren fikk kjennskap til forkynnelsen. Hvis innsigelsesfristen derfor er oversittet, kan forsinket innsigelse fremsettes innen tre dager fra det tidspunktet mottakeren fikk kjennskap til forkynnelsen. Siden fristene løper fra forkynnelsesdatoen, er fastsettelsen av forkynnelsesdatoen og, ved uregelmessighet, tidspunktet da mottakeren fikk kjennskap til forkynnelsen avgjørende for når fristberegningen begynner.
Innsigelse, opphevelse av innsigelsen og annullering av innsigelsen
Fristen for innsigelse og instansen hvor innsigelsen fremsettes, varierer med tvangsfullbyrdelsesmåten. I den generelle tvangsfullbyrdelsesprosessen (genel haciz yolu) fremsetter skyldneren innsigelse til namsmyndigheten (icra dairesi) innen sju dager fra forkynnelsen av betalingsordren, og en rettidig innsigelse stanser saken automatisk. Ved tvangsfullbyrdelse basert på en veksel, sjekk eller et gjeldsbrev (kambiyo senetlerine mahsus takip) er fristen fem dager, og innsigelsen fremsettes direkte for icra-domstolen (icra mahkemesi); betalingsfristen er ti dager. En slik innsigelse stanser ikke andre tvangsfullbyrdelseshandlinger enn salg – det vil si at salget stanses, mens utlegg og andre handlinger fortsetter. For at hele saken skal stanses, kreves det en separat avgjørelse fra icra-domstolen. Ved tvangsfullbyrdelse på grunnlag av en dom (ilamlı takip) er fristen for å etterkomme tvangsfullbyrdelsesordren sju dager, og skyldneren har ingen mulighet til å stanse saken gjennom innsigelse.
Ved stansning av tvangsfullbyrdelse etter den alminnelige utleggsveien har fordringshaveren to muligheter, og fristene er forskjellige. Dersom vedkommende har ett av de dokumentene som er oppregnet i loven, kan han eller hun innen seks måneder fra innsigelsen ble forkynt kreve at tvangsfullbyrdelsesdomstolen opphever innsigelsen; oversittes denne fristen, kan det ikke gjennomføres ny fullbyrdelse uten dom for samme fordring. Finnes ikke slikt dokument, må han eller hun innen ett år fra innsigelsen ble forkynt reise søksmål ved den alminnelige domstol om at innsigelsen kjennes ugyldig; selv om denne fristen oversittes, beholdes retten til å reise fordringssøksmål etter de alminnelige regler. Ettersom begge frister begynner å løpe samtidig, må det avklares tidlig hvilken av dem som skal benyttes.
Adgangen til å få innsigelsen opphevet forutsetter at fordringshaveren har et bestemt dokument. Loven oppregner disse dokumentene under to overskrifter: et gjeldsbrev som inneholder en erkjennelse av gjelden, og hvor underskriften er erkjent eller bekreftet av notarius publicus, eller en kvittering eller et dokument som er utstedt på forskriftsmessig måte av offentlige kontorer eller kompetente myndigheter. Ved tvangsfullbyrdelse på grunnlag av et alminnelig gjeldsbrev, dersom skyldneren har bestridt underskriften, fastsetter loven en særskilt fremgangsmåte: midlertidig opphevelse av innsigelsen. Avgjørelsen etter denne fremgangsmåten er av midlertidig karakter, og skyldnerens rett til å reise søksmål for å bli løst fra gjelden består.
I begge sakene fastsetter loven at det kan tilkjennes erstatning, men vilkårene er ikke de samme for de to partene. Erstatningen kan ikke utgjøre mindre enn tjue prosent; dette er en minstesats, ikke en fast sats. Forskjellen avhenger av hvilken fremgangsmåte som er benyttet: Ved endelig opphevelse av innsigelsen, dersom begjæringen tas til følge på grunnlag av realiteten, idømmes skyldneren erstatning. Dersom begjæringen forkastes på samme grunnlag, idømmes fordringshaveren erstatning, og her kreves det ikke ond tro. I søksmålet om å få innsigelsen kjent ugyldig er det derimot tilstrekkelig at innsigelsen er urettmessig når det gjelder skyldneren, mens fordringshaveren bare blir erstatningsansvarlig dersom han eller hun anses for å ha handlet urettmessig og i ond tro ved tvangsfullbyrdelsen. Dersom innsigelsen er fremsatt av en forelder/verge, en verge eller en arving, er idømmelse av erstatning mot skyldneren betinget av at ond tro er bevist. Erstatning idømmes dessuten ikke av eget tiltak, men bare etter begjæring fra den annen part.
Utlegg, verdsettelse og salg
Etter at tvangsfullbyrdelsen er avsluttet, gjennomføres utlegg etter fordringshaverens begjæring. Skyldnerens plikt til å gi formuesoppgave blir aktuell på dette stadiet, og fristen varierer etter tvangsfullbyrdelsesmåten: ved ordinær utleggsforfølgning innen sju dager fra forkynnelsen av betalingspålegget, ved tvangsfullbyrdelse på grunnlag av et tvangsgrunnlag innen sju dager fra forkynnelsen av fullbyrdelsespålegget, ved tvangsfullbyrdelse på grunnlag av en veksel eller annen omsettelig fordring innen ti dager fra forkynnelsen av betalingspålegget, og dersom det er besluttet å oppheve innsigelsen, innen tre dager fra forkynnelsen av beslutningen. Manglende formuesoppgave og uriktig formuesoppgave er underlagt særskilte sanksjoner i loven.
Verdien av den utlagte eiendelen fastsettes, og deretter går man over til salgsstadiet. Salgsbegjæringen må fremsettes innen fristen, og salgskostnadene må betales forskuddsvis; ellers anses begjæringen ikke for fremsatt, og dersom fristen utløper, bortfaller utlegget. I så fall må prosedyrene gjentas for at det skal kunne tas nytt utlegg, og dersom saken er tatt ut av behandling, må fornyelsesbegjæringen i tillegg forkynnes for skyldneren. I prosessen som gjennomføres via den elektroniske salgsportalen, foregår kunngjøring, budgivning, auksjon og betaling av kjøpesummen innen hver sine frister.
Når det gjelder utlegg i bolig, har loven innført en særskilt kontrollfase i 2023 . Dersom tvangsfullbyrdelsesmyndigheten konstaterer at stedet hvor det er begjært utlegg, er en bolig, beslutter den at utlegg skal gjennomføres der, og forelegger beslutningen umiddelbart for fullbyrdelsesdomstolens godkjennelse. Domstolen behandler saken på grunnlag av dokumentene senest innen tre dager fra den datoen saken ble oversendt. Dersom det konstateres at stedet er en bolig, godkjenner domstolen beslutningen med endelig virkning, og utleggsforretningen gjennomføres etter at beslutningen er meddelt tvangsfullbyrdelsesmyndigheten. Dersom det konstateres at stedet ikke er en bolig, opphever domstolen beslutningen om utlegg i boligen med endelig virkning, og tvangsfullbyrdelsesmyndigheten treffer en ny beslutning om den foreliggende utleggsbegjæringen. Dersom stedet man har tatt seg inn på grunnlag av godkjennelsesbeslutningen, viser seg ikke å være en bolig, fortsetter utleggsforretningen.
Fordeling, insolvensbevis og klage
Provenyetet fra salget fordeles først etter at fellesomkostningene som angår alle fordringshaverne er dekket. Panthaverne har forkjørsrett for så vidt gjelder deres krav som er sikret ved pant. Dersom salgssummen ikke strekker til for å dekke alle kravene, utarbeides en prioriteringsliste; ved plasseringen i prioritetsrekkefølgen legges datoen for utleggsbegjæringen til grunn.
Fremgangsmåten for å angripe prioriteringslisten varierer avhengig av hva innsigelsen gjelder, og dersom dette skillet forveksles, kan henvendelsen bli rettet til feil instans. Innsigelser mot kravets grunnlag eller beløp fremsettes ved søksmål for de alminnelige domstoler, mens innsigelser som utelukkende gjelder prioriteten, fremsettes ved klage til tvangsfullbyrdelsesdomstolen (icra mahkemesi). Fristen for begge fremgangsmåtene er syv dager.
Hvis kravet ikke kan inndrives i sin helhet, dokumenteres insolvensen (aciz hâli). Dersom fordringshaveren ikke har mottatt hele sitt krav, utsteder tvangsfullbyrdelseskontoret en endelig insolvensattest (kesin aciz vesikası); i tilfeller hvor skyldneren overhodet ikke har noen formuesgjenstander som kan beslaglegges, anses selve beslagleggelsesprotokollen som en endelig insolvensattest. I tilfeller hvor det konstateres at formuesgjenstandene er utilstrekkelige, fungerer protokollen som en midlertidig insolvensattest (geçici aciz vesikası); dette er ikke et separat utstedt dokument. Insolvensattesten har konkrete rettsvirkninger: den utgjør et gjeldsbrev som inneholder en skylderkjennelse, dersom fordringshaveren går til inndrivelse innen ett år, kreves det ikke ny betalingsoppfordring (ödeme emri), for den delen som gjenstår på grunn av insolvensen kan det ikke kreves renter, og kravet blir underlagt en foreldelsesfrist på tjue år. Dersom det videre godtgjøres overfor tvangsfullbyrdelsesdomstolen, etter begjæring fra fordringshaveren senest innen fem år etter at kravet ble fastslått ved insolvensattest, at skyldneren fører et levebrød som overstiger minstelønnen, skal den delen av skyldnerens inntekt som overstiger minstelønnen, og som tvangsfullbyrdelsesdomstolen fastsetter til ikke mindre enn en fjerdedel, innbetales til tvangsfullbyrdelseskontoret, med oppstart senest én måned etter at avgjørelsen er rettskraftig, og deretter månedlig inntil gjelden i insolvensattesten er betalt; denne plikten oppstår ikke automatisk, men er betinget av en domstolsavgjørelse.
Adgangen til å klage på tvangsfullbyrdelseskontorets og tjenestemennenes handlinger står åpen på ethvert stadium. Klagen fremsettes for tvangsfullbyrdelsesdomstolen, og fristen er syv dager fra man fikk kjennskap til handlingen. I tilfeller hvor en rettighet ikke blir oppfylt eller uten grunn blir forsinket, gjelder derimot ingen frist. Det må huskes at en klage ikke automatisk stanser inndrivelsen, men at inndrivelsen først kan stanses dersom tvangsfullbyrdelsesdomstolen treffer en avgjørelse om dette.
At en klage eller innsigelse blir forkastet av fullbyrdelsesdomstolen, avslutter ikke prosessen; fristen for rettsmidler mot avgjørelsen løper separat, og denne fristen ble endret i 2024 . Fristen for å anke avgjørelser fra fullbyrdelsesdomstolen ble forlenget til to uker, og fristen begynner å løpe først fra datoen for forkynnelsen; muntlig meddelelse starter ikke lenger fristen. Fristen for å anke avgjørelser fra den regionale ankedomstolen er også to uker fra forkynnelsen. Loven regulerer samtidig beregningen av frister som er fastsatt i uker: Fristen utløper på den dagen i den siste uken som tilsvarer dagen da fristen begynte å løpe. En anke stanser ikke andre fullbyrdelseshandlinger enn salg; det kreves i tillegg en avgjørelse for å stanse fullbyrdelsen. Adgangen til å benytte rettsmidler er også avhengig av en beløpsgrense. Disse grensene økes ved begynnelsen av hvert kalenderår i samsvar med omvurderingssatsen, og hvilket beløp som skal anvendes, avgjøres ut fra datoen da klagen ble fremsatt eller søksmålet ble anlagt. Enkelte avgjørelser fra fullbyrdelsesdomstolen kan imidlertid ikke angripes med rettsmidler, uavhengig av verdien.
Fremgangsmåten avgjør utfallet
Fremgangsmåter for tvangsfullbyrdelse
Generell utleggsvei (tvangsfullbyrdelse uten tvangsgrunnlag)
Dette er veien som følges av en fordringshaver som ikke har en dom eller et negotiabelt verdipapir. Tvangsfullbyrdelse kan også innledes på grunnlag av faktura, kontrakt, kontoutskrift eller kun et muntlig gjeldsforhold; loven krever ikke dokumentasjon fra fordringshaveren i denne prosedyren.
Skyldneren har i denne prosedyren også en ytterligere søksmålsmulighet. Skyldneren kan reise negativt fastsettelsessøksmål for å bevise at vedkommende ikke er skyldner, før eller under tvangsfullbyrdelsen. I et søksmål anlagt før tvangsfullbyrdelse kan retten, etter begjæring, beslutte midlertidig forføyning om stansing av tvangsfullbyrdelsen mot sikkerhetsstillelse på minst femten prosent av kravet. I et negativt fastsettelsessøksmål anlagt etter at tvangsfullbyrdelsen er iverksatt, kan det derimot ikke besluttes at tvangsfullbyrdelsen stanses gjennom midlertidig forføyning; skyldneren kan kun, mot å dekke skader som følger av forsinkelsen og stille sikkerhet på minst samme sats, kreve at pengene i tvangsfullbyrdelseskassen ikke utbetales til fordringshaveren. Hvis søksmålet avgjøres til skyldnerens fordel, stanses tvangsfullbyrdelsen umiddelbart; når avgjørelsen er rettskraftig, tilbakeføres tvangsfullbyrdelsen helt eller delvis til den tidligere tilstanden uten ytterligere dom. Hvis det fastslås at tvangsfullbyrdelsen som tvang skyldneren til å reise negativt fastsettelsessøksmål, var urettmessig og i ond tro, besluttes det også at fordringshaveren skal erstatte skyldnerens skade som følge av søksmålet. Tilbakebetaling av beløpet som viser seg ikke å skyldes, etter at gjelden er betalt, kreves gjennom tilbakebetalingssøksmål.
Motsatsen til denne veien er at skyldneren har en vid adgang til å fremme innsigelser. Dersom skyldneren fremsetter innsigelse overfor tvangsfullbyrdelseskontoret innen syv dager fra forkynnelsen av betalingspålegget, stanses tvangsfullbyrdelsen automatisk, og fordringshaveren må henvende seg til domstolen. Innsigelsen kan gjelde selve kravet, kravets størrelse, renter, myndighet eller fordringshaverens rett til å iverksette tvangsfullbyrdelse; også påstanden om at signaturen ikke tilhører skyldneren, meddeles tvangsfullbyrdelseskontoret i denne prosedyren. Derfor bør tvangsfullbyrdelse uten dokumentasjon planlegges med tanke på muligheten for innsigelse.
Tvangsfullbyrdelse på grunnlag av tvangsgrunnlag
Dette er fullbyrdelse basert på en rettsavgjørelse eller et dokument som loven anser som tvangsgrunnlag (ilam). Loven oppregner disse dokumentene: forlik inngått og erkjennelser avgitt for retten, kausjonserklæringer i ankesaker (istinaf og temyiz), kausjoner avgitt ved tvangsfullbyrdelseskontoret, og gjeldsbrev som notarius publicus har utstedt ex officio (re'sen), og som inneholder en erkjennelse av pengegjeld. Et dokument hvor notarius kun har bekreftet signaturen, faller ikke inn under dette. Meglingsavtalens tvangskraft (icra edilebilirlik) reguleres imidlertid av en egen lov og kan oppnås på to måter: ved at avtalen får en tvangskraftspåtegning, eller ved at avtalen signeres i fellesskap av partene, deres advokater og megleren.
Ved fullbyrdelse basert på tvangsgrunnlag sendes det et fullbyrdelsespålegg (icra emri) til skyldneren i stedet for en betalingsoppfordring, og skyldneren har ikke anledning til å stanse fullbyrdelsen gjennom innsigelse. Den primære veien skyldneren kan benytte, er å kreve utsettelse av fullbyrdelsen (icranın geri bırakılması) fra tvangsfullbyrdelsesdomstolen innen syv dager. Grunnlaget for et slikt krav er uttømmende regulert: at gjelden er foreldet, at den er innfridd (itfa), eller at det er gitt fristutsettelse (mühlet). Påstanden om innfrielse og fristutsettelse må bevises med et dokument av den typen loven foreskriver. Derimot kan grunner som oppstår etter forkynnelsen av fullbyrdelsespålegget, alltid gjøres gjeldende; loven oppstiller i så fall et strengere beviskrav: krav basert på innfrielse eller fristutsettelse må nødvendigvis støttes på dokumenter utstedt eller bekreftet av notarius publicus ex officio, eller på tvangsfullbyrdelsesprotokollen (icra zaptı). Utsettelse er imidlertid ikke den eneste veien: En skyldner som har anket avgjørelsen, kan kreve at fullbyrdelsen stanses mot sikkerhetsstillelse, fullbyrdelseshandlingene stanses dersom avgjørelsen oppheves eller omgjøres av den regionale domstolen (bölge adliye mahkemesi), og det finnes egne veier for klage over fullbyrdelsesembetsmannens handlinger. Fullbyrdelse av utenlandske rettsavgjørelser på denne måten forutsetter for øvrig at det først foreligger en fullbyrdelsesavgjørelse (tenfiz kararı).
Særskilt tvangsfullbyrdelse basert på omsetningspapirer
Dette er en særskilt tvangsfullbyrdelsesprosedyre for krav basert på omsetningspapirer. Dokumentet må ha status som omsetningspapir, det vil si at det må oppfylle alle lovens formkrav. Dersom ett av disse vilkårene mangler, kan saken ikke behandles etter denne prosedyren.
Ved denne prosedyren fremsettes skyldnerens innsigelse ikke overfor tvangsfullbyrdelseskontoret, men direkte for tvangsfullbyrdelsesdomstolen, og fristen er fem dager. Innsigelsen stanser ikke andre tvangsfullbyrdelsestiltak enn salget; salget stanses, mens beslag og andre tiltak fortsetter. For at hele tvangsfullbyrdelsen skal stanse, kreves det en særskilt avgjørelse fra tvangsfullbyrdelsesdomstolen.
Inn sigelse mot gjelden og innsigelse mot underskriften er knyttet til ulike rettsvirkninger. Ved innsigelse mot gjelden avhenger rettens mulighet til midlertidig å stanse tvangsfullbyrdelsen av de dokumentene som er vedlagt innsigelsesskrivet. Ved innsigelse mot underskriften kan derimot retten, dersom den anser innsigelsen for å være alvorlig, stanse tvangsfullbyrdelsen på bakgrunn av saksdokumentene uten å måtte forelegge saken for kreditor; denne fremgangsmåten er mer fleksibel. Men det har også en bakside: dersom undersøkelsen viser at underskriften tilhører skyldneren, idømmes skyldneren nektelseserstatning på minst tjue prosent av fordringen og en bot på ti prosent av fordringen.
Realisasjon av pant
Dersom en fordring er sikret med hypotek i fast eiendom eller pant i løsøre, må kreditor som hovedregel først søke dekning i pantet. Denne regelen er imidlertid ikke absolutt; loven fastsetter selv flere unntak. Dersom salgssummen for pantet ikke dekker fordringen, står veien åpen for utlegg eller konkurs for den resterende delen. For fordringer som skriver seg fra boligfinansiering, og for fordringer som tilkommer Boligbyggingsadministrasjonen, kan kreditor velge utlegg eller konkurs uten først å søke dekning i pantet. Dersom fordringen er knyttet til et omsetningsgjeldsbrev, kan den særskilte fremgangsmåten for omsetningsgjeldsbrev benyttes selv om det foreligger pant. For renter og årlige avdrag som er sikret med hypotek, har kreditor også adgang til å velge fremgangsmåte. At det foreligger pant, avgjør derfor ikke alene hvilken fremgangsmåte som skal følges.
Pantets karakter påvirker både fremgangsmåten og skyldnerens innsigelsesmuligheter, og det lovbestemte kriteriet her er om avtaleoppføringen i grunnboken inneholder en ubetinget erkjennelse av en pengeskyld. Hvis den gjør det, sendes det et tvangsfullbyrdelsespålegg til skyldneren, og skyldneren kan ikke gjøre innsigelse; den tilgjengelige fremgangsmåten er å begjære utsettelse av tvangsfullbyrdelsen. Loven fastsetter en betalingsfrist på tretti dager for begge fremgangsmåtene: Hvis avtaleoppføringen inneholder en ubetinget erkjennelse av en pengeskyld, angis det i tvangsfullbyrdelsespålegget at gjelden skal betales innen tretti dager, og at kreditor kan kreve salg av eiendommen dersom gjelden ikke betales innen fristen og det ikke fremlegges en avgjørelse om utsettelse av tvangsfullbyrdelsen. I andre tilfeller angis betalingsfristen i betalingspålegget også til tretti dager, og det opplyses at salg kan kreves dersom det ikke gjøres innsigelse innen syv dager og gjelden ikke betales innen tretti dager. Hvis avtaleoppføringen ikke inneholder en slik erkjennelse, sendes det et betalingspålegg, og skyldneren kan gjøre innsigelse innen syv dager; selve panteretten kan imidlertid ikke bestrides. For pant etablert som sikkerhet for en løpende konto eller kreditt kan tvangsfullbyrdelsesdomstolen fastsette fordringens størrelse ved å gjennomgå kontrakten og kvitteringene. Hvis eiendommen tilhører en tredjeperson, vurderes denne personens rettslige stilling særskilt.
Utkastelse av leid eiendom uten tvangsgrunnlag
Ved manglende betaling av leie eller utløp av leieperioden har loven fastsatt en egen fremgangsmåte for både inndrivelse av leiekravet og fravikelse av den leide eiendommen. Ved manglende betaling av leie kan kreditor, samtidig som han følger opp det opptjente leiekravet, også kreve fravikelse i samme sak. Betalingsfristen som skal gis leietakeren, fastsettes etter den tyrkiske loven om obligasjonsforhold: ved boligleie og leie av lokaler med tak er den minst tretti dager, ved andre leieforhold minst ti dager, og ved leie av produktiv eiendom minst seksti dager. Leietakeren kan gjøre innsigelse mot betalingspålegget innen syv dager; ved innsigelse må kreditor innen seks måneder kreve innsigelsen satt til side. Fravikelseskravet må fremsettes innen seks måneder fra utløpet av varselfristen, og for fullbyrdelsen av fravikelsesavgjørelsen gis leietakeren en frist på ti dager.
Ved utkastelse på grunnlag av at leieperioden er utløpt, er fremgangsmåten imidlertid annerledes: leiekontrakten skal fremlegges for tvangsfullbyrdelsesmyndigheten innen én måned fra periodens utløp, utkastelsespålegget skal etterkommes innen femten dager, og leieren kan fremsette innsigelse innen syv dager.
Denne fremgangsmåten har et lovbestemt vilkår: For at icra-domstolen skal kunne avsi en utkastelseskjennelse, kreves det at leiekontrakten er opprettet av notarius publicus eller at underskriften er bekreftet av notarius publicus, eller at leieren har erkjent kontrakten; i motsatt fall må utkastelseskravet fremmes ved søksmål. Utkastelse på grunnlag av utleierens behov, gjenoppføring av eiendommen, den nye eierens behov eller to berettigede varsler kan bare fremmes ved søksmål. Når kravet bygger på en skriftlig utkastelsesforpliktelse, er begge fremgangsmåter tilgjengelige. Derfor avgjøres det ut fra leieforholdets art og grunnlaget for kravet om utkastelseskravet skal fremmes gjennom tvangsfullbyrdelse eller søksmål.
For skyldneren
Skyldnerens rettigheter, plikter og tilgjengelige rettsmidler
Tvangsfullbyrdelse medfører for skyldneren ikke bare en betalingsforpliktelse; den innebærer også rettigheter som må benyttes og forpliktelser som må oppfylles innen de fristene som er fastsatt i loven. Dersom disse rettighetene ikke benyttes i tide, blir tvangsforfølgningen endelig, og adgangen til å bestride kravet faller som hovedregel bort.
Innsigelse (itiraz) og klage (şikâyet) er to forskjellige rettsmidler. Hvilket av dem som kan benyttes, avgjøres ut fra om anførselen retter seg mot fordringen eller mot en handling fra icra dairesi. Innsigelse retter seg mot selve fordringen, dens størrelse, renter, icra dairesis kompetanse eller kreditors rett til å iverksette tvangsforfølgning. Ved den alminnelige utleggsforfølgningen fremsettes innsigelsen overfor icra dairesi, fristen er syv dager, og innsigelsen stanser tvangsforfølgningen automatisk. Påstand om at underskriften ikke tilhører skyldneren, fremsettes også overfor icra dairesi på denne måten. Klage fremsettes derimot overfor icra mahkemesi med påstand om at en handling utført av icra dairesi eller en icra memuru er i strid med loven, ikke er tilpasset de faktiske omstendighetene, eller at en rettighet ikke er oppfylt. Fristen er syv dager fra handlingen ble kjent, og klagen stanser ikke tvangsforfølgningen før icra mahkemesi har truffet avgjørelse. Hvilket rettsmiddel som kan benyttes, avgjøres ut fra om anførselen retter seg mot fordringen eller mot handlingen.
Skyldnerens plikt til å avgi en formuesoppgave (mal beyanı) er fastsatt i loven, og fristen er syv, ti eller tre dager avhengig av hvilken type tvangsforfølgning det gjelder. Unnlatelse av å avgi oppgave og uriktig oppgave er underlagt særskilte sanksjoner. Blant disse er tvangsarrest (tazyik hapsi) i de tilfellene loven fastsetter det. Sanksjonene for unnlatelse av å avgi oppgave og for uriktig oppgave er regulert hver for seg i loven.
Gjenstander og rettigheter som ikke kan beslaglegges (haczedilemeyen), er angitt i loven. Dette omfatter skyldnerens bolig som er passende ut fra vedkommendes forhold, yrkesutstyr tilhørende en skyldner hvis økonomiske virksomhet i større grad bygger på fysisk arbeid enn på kapital, personlige eiendeler som tilhører familiemedlemmer som bor under samme tak som skyldneren, husholdningsgjenstander som tjener familiens felles bruk, matvarer og brensel som er nødvendige for familiens underhold i to måneder, samt studentstipender. Avtaler om på forhånd å frafalle denne beskyttelsen er ugyldige. Dersom det er tatt beslag i en gjenstand som ikke kan beslaglegges, må dette gjøres gjeldende ved klage (şikâyet), ikke ved innsigelse (itiraz).
Tredjemannens rettsmiddel når vedkommende hevder at den utleggstakede gjenstanden tilhører ham eller henne, er et krav om tredjemanns eiendomsrett (istihkak iddiası). Fristen er syv dager, men fristen begynner å løpe på ulike tidspunkter avhengig av omstendighetene: fra den dagen vedkommende fikk kunnskap om utlegget, fra forkynnelsen eller meddelelsen av fullbyrdelsesdomstolens avgjørelse, eller fra utsettelsen fastsatt av namsmyndigheten. Ettersom det er avgjørende for plasseringen av bevisbyrden hvem som har gjenstanden i sin besittelse, får det direkte betydning i denne saken at det fremgår av utleggsprotokollen hvor gjenstanden befant seg, og hvem som hadde den i sin besittelse.
Skyldneren kan avtale betaling i avdrag med kreditoren og avgi en betalingsforpliktelse hos namsmyndigheten. Betalingsforpliktelsens gyldighet avhenger av vilkårene som er fastsatt i loven, og sanksjonen er uttrykkelig fastsatt i loven: Dersom skyldneren uten en akseptabel grunn bryter betalingsvilkåret for gjelden som er fastsatt hos namsmyndigheten, skal det etter kreditorens klage besluttes tvangsfengsling i inntil tre måneder. Når gjennomføringen av fengslingen har begynt, skal skyldneren løslates dersom gjelden eller beløpet som skulle ha vært innbetalt frem til dette tidspunktet, blir betalt. Dersom betalingene igjen stanses, skal det på nytt besluttes tvangsfengsling, og tvangsfengslingens varighet for én og samme gjeld kan ikke overstige tre måneder. Innholdet i og vilkårene for betalingsforpliktelsesprotokollen bør derfor vurderes før den undertegnes.
Når skyldneren foretar disposisjoner med sikte på å unndra formuen fra kreditorene, kan kreditoren reise søksmål om omstøtelse av disposisjonen. Søksmålet kan reises av en kreditor som har en midlertidig eller endelig insolvensattest (aciz vesikası). Søksmålet er underlagt en fem års preklusiv frist regnet fra den dagen den disposisjonen som kreves omstøtt, ble foretatt. Omfanget av de vederlagsfrie disposisjonene som kan omstøtes, ble innsnevret tre ganger gjennom avgjørelser fra Den tyrkiske forfatningsdomstolen i 2022, 2023 og 2025, og bestemmelsen ble deretter omformulert ved lov nr. 7571 og trådte i kraft 25 desember 2025. Instituttet ble altså ikke opphevet, men skrevet på nytt. Etter gjeldende bestemmelse kan alle gaver og vederlagsfrie disposisjoner som er foretatt i løpet av ett år før datoen for utstedelsen av den midlertidige eller endelige insolvensattesten, før utstedelsen av utleggsprotokollen som har karakter av insolvensattest, eller før konkursåpningen, omstøtes, med unntak av vanlige gaver. Loven regner også tre grupper av disposisjoner som gaver: disposisjoner mellom skyldneren og hans eller hennes etterkommere og forfedre, blodslektninger til og med tredje grad, ektefellen selv om ekteskapet er oppløst i løpet av det siste året, og beslektede gjennom ekteskap til og med tredje grad, adoptivforelderen og adoptivbarnet samt personer som bor i samme husstand, med mindre det bevises at disposisjonen var en vederlagsbasert disposisjon i samsvar med den reelle verdien; avtaler der skyldneren, med mindre det motsatte bevises, har mottatt et vederlag som er klart lavere enn den reelle verdien av det han eller hun selv har ytt; samt livsvarig inntekt, stiftelse av bruksrett eller avtaler om underhold frem til dødsfall, med mindre det bevises at det ble ytt et passende vederlag. Ettersom omstøtelsessøksmål imidlertid er underlagt lovbestemmelsene som var i kraft på tidspunktet da disposisjonen som kreves omstøtt, ble foretatt, gjelder den teksten som var i kraft på dette tidspunktet for disposisjoner foretatt før 25 desember 2025. Fastsettelsen av tidspunktet for disposisjonen er derfor det første trinnet i vurderingen av rekkevidden.
Konkurs og restrukturering
Konkurs og konkordat
Konkurs er en fremgangsmåte der hele skyldnerens formue realiseres for å gi kreditorene samlet dekning. Konkursforfølgning kan bare skje overfor de tre gruppene som er oppregnet i loven: de som regnes som næringsdrivende etter tyrkisk handelslov, de som er underlagt reglene om næringsdrivende, og fysiske eller juridiske personer som etter sine særlover er oppgitt å være konkurspliktige selv om de ikke er næringsdrivende. En næringsdrivende er konkurspliktig for all gjeld. Å regnes som næringsdrivende er ikke begrenset til faktisk drift av et næringsforetak; også den som har stiftet og åpnet et foretak og kunngjort eller registrert dette, den som driver uten tillatelse eller i strid med et forbud, samt stiftelser og foreninger som driver næringsvirksomhet, omfattes. Også visse personer uten næringsdrivende status kan være konkurspliktige etter loven; en ubegrenset ansvarlig deltaker i et kollektivselskap kan selv gå konkurs uten at selskapet går konkurs. Også mot en næringsdrivende som har forlatt virksomheten, kan konkursforfølgning iverksettes innen ett år fra kunngjøringen. Derfor må spørsmålet om konkursveien er åpen vurderes særskilt i hvert enkelt tilfelle ut fra skyldnerens rettslige stilling.
Konkurs kan kreves ved kreditors forfølgningsbegjæring eller, i tilfeller som er fastsatt i loven, direkte uten forutgående forfølgning. I den alminnelige konkursveien sendes det et betalingspålegg i konkurs til skyldneren; dersom skyldneren ikke innen syv dager betaler gjelden og ikke innen denne fristen melder innsigelse om at det ikke foreligger gjeld eller at vedkommende ikke er blant de konkurspliktige, kan kreditor kreve konkurskjennelse fra handelsdomstolen. Retten til å kreve konkurs bortfaller ett år etter at betalingspålegget er forkynt. For fordringer basert på omsetningspapirer er det fastsatt en særskilt konkursvei, og der er fristen for betaling, innsigelse og klage fem dager.
Direkte konkurs er ikke bare forbeholdt tilfeller av overforgjeldethet. Kreditor kan kreve konkurs uten forutgående forfølgning dersom skyldneren ikke har et kjent bosted, flykter for å unnslippe sine forpliktelser, foretar uredelige handlinger som krenker kreditorenes rettigheter eller skjuler sine eiendeler, innstiller sine betalinger, eller en fordring fastsatt ved dom ikke betales til tross for tvangsfullbyrdelsespålegg. Også skyldneren kan kreve sin egen konkurs ved å erklære å være insolvent; i tilfeller som er angitt i loven, er vedkommende forpliktet til det. Når det fastslås at kapitalselskaper og samvirkeforetak er overforgjeldet, besluttes konkurs uten forutgående forfølgning, og denne konstateringen kan ikke bare fremmes av selskapets organer, men også av en kreditor.
I aksjeselskaper er reglene om forverret finansiell stilling regulert trinnvis. Dersom det fremgår av siste årsbalanse at summen av aksjekapitalen og de lovbestemte reservefondene er halvparten dekket av tap, skal styret straks innkalle til generalforsamling og legge frem egnede forbedringstiltak. Hvis denne andelen når to tredjedeler, opphører selskapet automatisk dersom den umiddelbart sammenkalte generalforsamlingen ikke vedtar å begrense seg til en tredjedel av aksjekapitalen eller å fullføre aksjekapitalen; i henhold til den relevante kunngjøringen kan generalforsamlingen velge mellom kapitalnedsettelse, fullføring av aksjekapitalen eller kapitalforhøyelse. Oversikt over gjeld er imidlertid en tilstand der selskapets eiendeler ikke kan dekke forpliktelsene. Hvis det foreligger indikasjoner som vekker mistanke om oversikt over gjeld, skal styret utarbeide en mellomstatus som viser eiendelene både i henhold til fortsatt drift-prinsippet og til sannsynlige salgspriser; hvis det viser seg at eiendelene ikke er tilstrekkelige til å dekke fordringene, er styret forpliktet til å melde forholdet til tingretten for handelssaker og anmode om at selskapet blir konkurs. Denne meldingen er en av styrets uoverdragelige og ufravikelige oppgaver. Hvis kreditorene med fordringer som dekker selskapets underskudd skriftlig godtar at deres fordringer blir prioritert etter alle andre kreditorers fordringer, og denne erklæringen bekreftes av sakkyndige oppnevnt av retten, gis det ikke konkurskjennelse. Styret eller enhver kreditor kan også fremme begjæring om gjeldsforhandling (konkordat) sammen med konkursbegjæringen eller under konkursbehandlingen. I tillegg, i henhold til den midlertidige bestemmelsen i den relevante kunngjøringen, kan det frem til 1 januar 2027 ses bort fra hele valutakurstapet som skyldes ennå ikke oppfylte utenlandske valutaforpliktelser, samt halvparten av visse utgifter knyttet til årene 2020 og 2021, ved beregningen av kapitaltap og oversikt over gjeld. For foretak som har lånt i utenlandsk valuta, endrer denne midlertidige bestemmelsen hvilke poster som skal inkluderes i beregningen av oversikt over gjeld.
Når konkurskjennelsen er avsagt, utgjør alle debitors eiendeler som kan tas utlegg i, konkursboet og skal avsettes til dekning av fordringene; eiendeler som tilfaller debitor frem til konkursens avslutning, inngår også i boet. Enhver disposisjon debitor foretar over eiendeler som tilhører boet, er ugyldig overfor kreditorene, og debitor kan ikke motta noen betaling. Ved ordinær bobehandling må kreditorene melde fordringene sine innen én måned fra kunngjøringen; fristen kan forlenges for kreditorer som befinner seg langt unna eller i utlandet, mens fordringer som ikke er meldt innen fristen, likevel godtas frem til konkursens avslutning, og kostnadene som skyldes forsinkelsen, bæres av kreditoren. For det første kreditormøtet er det fastsatt en frist på høyst ti dager fra kunngjøringen. Fordelingslisten skal utarbeides etter at meldefristen er utløpt og senest to måneder etter at konkursforvaltningen er valgt; i nødvendige tilfeller kan namsretten forlenge fristen én gang med høyst to måneder. De som gjør innsigelse mot fordelingslisten, må reise søksmål ved handelsdomstolen innen femten dager fra kunngjøringen av listen; dersom innsigelsen bare gjelder prioriteten, skal det klages til namsretten.
Konkordato (gjeldsforhandling) er en ordning som gjør det mulig for skyldneren å restrukturere gjelden sin ved å komme til enighet med kreditorene når den økonomiske situasjonen er forverret. Ordningen med utsettelse av konkurs ble opphevet i 2018 ved lov nr. 7101: De relevante bestemmelsene i tvangsfullbyrdelses- og konkurssloven ble opphevet, tittelen på den relevante bestemmelsen i den tyrkiske handelsloven ble endret fra «Utsettelse av konkurs» til «Konkordato», og konkordato ble i det vesentlige omregulert. Forklaringer i eldre kilder om utsettelse av konkurs gjenspeiler derfor ikke den nåværende rettstilstanden. For begjæringer om utsettelse av konkurs og konkordato som var til behandling på tidspunktet for lovens ikrafttredelse, skal bestemmelsene som gjaldt på begjæringstidspunktet, fortsatt anvendes. I dag er konkordato som hovedregel den restruktureringsmuligheten skyldneren kan benytte; i tillegg gjelder fortsatt restrukturering gjennom forlik for aksjeselskaper og kooperativer.
Skyldneren som fremmer en begjæring om konkordato, får umiddelbart en midlertidig konkordatoperiode av retten, forutsatt at de dokumentene som er angitt i loven, er fremlagt fullstendig, og en midlertidig konkordatokommissær oppnevnes; dersom antallet kreditorer og fordringenes størrelse tilsier det, kan tre kommissærer oppnevnes. Den midlertidige konkordatoperioden er tre måneder og kan forlenges med høyst to måneder etter begjæring fra skyldneren eller den midlertidige kommissæren; den samlede perioden kan ikke overstige fem måneder. Det kan ikke benyttes rettsmiddel mot avgjørelser om den midlertidige konkordatoperioden. Retten treffer avgjørelse om den endelige konkordatoperioden innen utløpet av den midlertidige perioden, og dersom det viser seg at konkordatoen kan føre frem, gis en endelig konkordatoperiode på ett år; i særlige tilfeller som innebærer vanskeligheter, kan perioden forlenges med inntil seks måneder etter en begrunnet rapport og begjæring fra kommissæren, slik at den endelige konkordatoperioden kan utgjøre maksimalt atten måneder. Loven fastsetter her ikke antallet forlengelser, men den øvre grensen. Kreditorene har en mulighet til å fremme innsigelser på dette stadiet, og fristen kan lett oversittes: Avgjørelsen om den midlertidige konkordatoperioden kunngjøres, og kreditorene kan innen den absolutte fristen på syv dager fra kunngjøringen fremme innsigelse ved skriftlig begjæring og med bevis gjøre gjeldende at det ikke foreligger noe forhold som begrunner innvilgelse av en konkordatoperiode, og på dette grunnlaget be retten avslå begjæringen om konkordato. Denne innsigelsen er ikke et rettsmiddel mot avgjørelsen om den endelige konkordatoperioden; når retten treffer avgjørelse om den endelige perioden, skal den også ta hensyn til grunnene som de innsigende kreditorene har anført i sine begjæringer. Det kan ikke benyttes rettsmiddel mot avgjørelser som innvilger begjæringen om en endelig konkordatoperiode, eller som avslår begjæringen om å oppheve perioden.
Midlertidig utsettelse (geçici mühlet) får samme virkninger som endelig utsettelse (kesin mühlet). I utsettelsesperioden kan ingen tvangsfullbyrdelse gjennomføres mot skyldneren, herunder tvangsfullbyrdelse etter loven om inndriving av offentlige fordringer; allerede iverksatte tvangsfullbyrdelser stanses; midlertidige forføyninger og beslutninger om midlertidig arrest (ihtiyati haciz) kan ikke iverksettes; foreldelsesfrister og preklusive frister som kan avbrytes ved en tvangsfullbyrdelseshandling, løper ikke. Denne regelen har lovbestemte begrensninger. For førsteprioriterte privilegerte fordringer kan det gjennomføres tvangsfullbyrdelse ved utlegg; i denne klassen inngår arbeidstakernes fordringer som følger av arbeidsforholdet og som er opptjent i løpet av det siste året før konkursåpningen, herunder oppsigelses- og sluttvederlag, samt underholdsbidrag som er opptjent i løpet av det siste året. Oppsigelses- og sluttvederlag som opptjenes som følge av at arbeidsforholdet opphører på grunn av konkursen, er imidlertid omfattet av samme klasse uavhengig av denne ettårsgrensen. For fordringer sikret ved pant kan tvangsfullbyrdelse gjennom realisasjon av pantet innledes eller fortsettes; det kan imidlertid ikke treffes bevaringstiltak på grunnlag av slik tvangsfullbyrdelse, og salg av den pantsatte eiendelen kan ikke gjennomføres. Med mindre den godkjente planen fastsetter noe annet, opphører dessuten renter å løpe på fordringer som ikke er sikret ved pant, fra datoen for den endelige utsettelsen.
En konkordatsplan (konkordato projesi) anses vedtatt dersom den er undertegnet av et flertall som overstiger halvparten av de registrerte kreditorene og halvparten av fordringene, eller en fjerdedel av de registrerte kreditorene og to tredjedeler av fordringene. Kun kreditorer som berøres av planen, deltar i avstemningen; førsteprioriterte privilegerte fordringer og fordringer som tilkommer skyldnerens nærstående, tas ikke i betraktning ved beregningen av flertallet, mens pantesikrede fordringer bare medregnes for den delen som ikke er sikret. Tilslutninger som finner sted innen syv dager etter møtets avslutning, godtas også. At planen vedtas med dette flertallet, er bare ett av vilkårene for godkjenning; domstolen undersøker også om det tilbudte beløpet overstiger det kreditorene ville ha mottatt ved konkurs, om beløpet står i forhold til skyldnerens ressurser, og om betalingen av privilegerte fordringer og gjeld som oppstår i utsettelsesperioden, er sikret. Konkordaten blir bindende ved godkjennelsesavgjørelsen og er obligatorisk for alle fordringer som har oppstått før begjæringen om konkordat.
Dersom konkordaten ikke godkjennes, beslutter domstolen å avslå begjæringen om konkordat. Dersom skyldneren er en person som kan tas under konkursbehandling og det foreligger én av grunnene for direkte konkurs, beslutter domstolen imidlertid skyldnerens konkurs av eget tiltak uten særskilt begjæring. Det samme gjelder dersom konkordaten oppheves i sin helhet fordi den er beheftet med ond tro. Derimot medfører ikke en begjæring fra en kreditor som ikke har mottatt oppfyllelse i henhold til planen, om at konkordaten bare oppheves overfor denne kreditoren, i seg selv konkurs.
Loven skiller ikke mellom bransjer når det gjelder konkordat. Det er likevel obligatorisk at konkordatets forprosjekt viser i hvilken andel og innen hvilken frist gjelden skal betales, og at det fremlegges en kontantstrømoppstilling samt lister over fordringer og gjeld med forfallsdatoer; domstolen vurderer på godkjennelsesstadiet om det tilbudte beløpet står i forhold til skyldnerens ressurser. For virksomheter med sesongavhengige inntekter, som turistvirksomheter, er det ved utarbeidelsen av disse dokumentene og betalingsplanen nødvendig å ta hensyn til at kontantstrømmen varierer ujevnt gjennom året.
Internasjonale saker
Tvangsfullbyrdelsessaker med utenlandsk tilknytning
At kreditoren eller debitoren er utlending, at gjelden er oppstått i utenlandsk valuta, eller at formuesgodet som tvangsfullbyrdes, tilhører en utenlandsk person, medfører ytterligere prosessuelle skritt i tvangsfullbyrdelsen. I saker med utenlandsk tilknytning blir ytterligere prosessuelle skritt aktuelle når det gjelder anerkjennelse og fullbyrdelse av utenlandske avgjørelser, forkynning i utlandet og inndrivelse av fordringer i utenlandsk valuta. På steder som Alanya, hvor utlendinger erverver fast eiendom og turistvirksomheten er konsentrert, blir disse skrittene oftere aktuelle samtidig fordi debitoren befinner seg i utlandet og fordringen er denominert i utenlandsk valuta.
Fullbyrdelse av utenlandske dommer og voldgiftsavgjørelser
En utenlandsk rettsavgjørelse kan ikke danne grunnlag for direkte tvangsfullbyrdelse i Tyrkia. For at avgjørelsen skal kunne fullbyrdes, må det først innhentes en exequatur-avgjørelse (tenfiz) fra en kompetent tyrkisk domstol. Etter lovens ordlyd er førsteinstansdomstolen (asliye mahkemesi) riktig domstol i exequatur-saker. I praksis er dette, med unntak av utenlandske avgjørelser i familierettslige saker, den sivile førsteinstansdomstolen (asliye hukuk mahkemesi), mens det for familierettslige avgjørelser er familiedomstolen (aile mahkemesi), i henhold til en kompetanseregel som følger av en særskilt lov. Kompetent domstol er domstolen på det stedet der personen som exequatur begjæres mot, har sitt bosted i Tyrkia, eller, dersom vedkommende ikke har bosted der, oppholder seg. Dersom ingen av delene foreligger, er en av domstolene i Ankara, Istanbul eller Izmir kompetent. Etter at exequatur-avgjørelsen er truffet, fullbyrdes avgjørelsen gjennom tvangsfullbyrdelse på grunnlag av et rettskraftig rettsgrunnlag (ilamlı takip). En anke over exequatur-avgjørelsen stanser fullbyrdelsen. Bestemmelsene i internasjonale konvensjoner som Tyrkia er part i, gjelder med forbehold.
Anerkjennelse (tanıma) og exequatur (tenfiz) er forskjellige: Anerkjennelse sikrer at avgjørelsen godtas som endelig bevis eller som en rettskraftig avgjørelse, mens adgangen til tvangsfullbyrdelse avhenger av exequatur. En av forskjellene mellom dem er følgende: Gjensidighetsvilkåret som kreves for exequatur, kreves ikke for anerkjennelse. Den utenlandske avgjørelsens virkning som rettskraftig avgjørelse eller endelig bevis inntrer fra det tidspunktet den utenlandske domstolens avgjørelse ble rettskraftig.
Tenfis av utenlandske voldgiftsavgjørelser er underlagt en særskilt ordning, og kompetanseregelen er forskjellig fra den som gjelder for domstolsavgjørelser: Først er domstolen på det stedet som partene skriftlig har avtalt, kompetent. Dersom det ikke foreligger en slik avtale, er domstolen på det stedet der parten som avgjørelsen er rettet mot, har sitt bosted i Tyrkia, eller, dersom vedkommende ikke har bosted der, oppholder seg, kompetent. Dersom ingen av delene foreligger, er domstolen på det stedet der eiendelene som skal tvangsfullbyrdes, befinner seg, kompetent. For tenfis av en voldgiftsavgjørelse er det tilstrekkelig at avgjørelsen er rettskraftig og har blitt tvangskraftig, eller at den er bindende for partene. Avslagsgrunnene er oppregnet i en egen katalog, og for noen av dem påhviler bevisbyrden den parten som tenfi begjæres mot.
Forkynnelse i utlandet og utenlandsk skyldner
Det finnes ikke noe eget regime for forkynnelse i tvangsfullbyrdelsessaker; tvangsfullbyrdelses- og konkursloven henviser direkte til forkynnelsesloven. Dersom skyldneren oppholder seg i utlandet, skjer forkynnelse av betalingsordre eller fullbyrdelsesordre som hovedregel gjennom vedkommende stats kompetente myndighet. Hvis mottakeren er tyrkisk statsborger, kan forkynnelse også skje gjennom Tyrkias ambassade eller konsulat; denne fremgangsmåten er valgfri.
I dette tilfellet får tretti-dagers forkynnelsesformodningen ikke virkning av seg selv, men først når tre vilkår foreligger samtidig: at meldingen sendt til mottakeren inneholder det varslingsinnholdet som er fastsatt i loven, at det er dokumentert at meldingen er forkynt for mottakeren i samsvar med vedkommende lands lovgivning, og at mottakeren ikke har henvendt seg til representasjonen innen tretti dager. Hvis mottakeren henvender seg, men nekter å motta dokumentene, legges ikke formodningen til grunn; da er datoen for utferdigelse av protokollen avgjørende.
Forkynnelse i utlandet forlenger ikke lovbestemte frister; likevel kan man ikke gå videre til neste stadium i saken før forkynnelsen er fullført. Selv om forkynnelsen er foretatt i strid med reglene, anses forkynnelsen gyldig dersom mottakeren har fått kjennskap til den, og den datoen mottakeren har oppgitt for kjennskap, anses som forkynnelsesdato; fristene løper fra denne datoen. Anføring av uregelmessighet skjer gjennom klage innen sju dager fra kjennskap, og hvis innsigelsesfristen er oversittet av denne grunn, gjennom forsinket innsigelse innen tre dager fra kjennskap. Siden fristene løper fra forkynnelsesdatoen, og ved uregelmessig forkynnelse fra den datoen mottakeren har oppgitt for kjennskap, avgjør dokumentasjonen av disse to datoene startpunktet for fristberegningen. Loven forutsetter at en kreditor bosatt i utlandet oppgir et bosted i Tyrkia; loven knytter imidlertid ikke dette til en sanksjon, men til en formodning: hvis bosted ikke oppgis, anses stedet der fullbyrdelseskontoret ligger som bosted. Skyldneren skal derimot oppgi en adresse i innlandet sammen med innsigelsen.
Fast eiendom tilhørende utlendinger, pant og utlegg
På fast eiendom som utenlandske fysiske eller juridiske personer eier i Tyrkia, kan utlegg og panterett etableres etter de alminnelige reglene, med forbehold for den særlige ordningen for erverv av eiendomsrett. Loven inneholder på dette punkt en uttrykkelig bestemmelse: For utenlandske fysiske personer og handelsselskaper med juridisk personlighet som er stiftet i utlandet i henhold til hjemlandets lovgivning, får ikke ervervsbegrensningene i bestemmelsen anvendelse ved stiftelse av panterett i fast eiendom. Utlegg i fast eiendom tinglyses i grunnboken.
Derimot gjør begrensningene seg igjen gjeldende på salgsstadiet. Fritaket loven foreskriver med hensyn til realisasjon, finnes bare i bestemmelsen om utenlandsk finansierte selskaper stiftet i Tyrkia; for utenlandske fysiske personer finnes ikke et slikt fritak. Derfor er en utenlandsk fysisk person, også ved tvangsrealisasjon av pantet, underlagt begrensningene for erverv av fast eiendom på auksjon. Blant disse begrensningene inngår vilkåret om statsborgerskap i bare angitte land, tretti hektar per person, ti prosent av arealet i det aktuelle distriktet som er gjenstand for privat eiendomsrett, samt restriksjoner knyttet til militære forbudssoner. Utenlandske handelsselskaper kan bare erverve fast eiendom innenfor rammen av særlovgivningens bestemmelser; andre utenlandske juridiske personer kan ikke erverve fast eiendom.
Sanksjonen for et erverv i strid med disse begrensningene er ikke at eiendomsretten til den faste eiendommen automatisk blir ugyldig, men avvikling: Dersom den faste eiendommen ikke avvikles av eieren innen en frist på høyst ett år som fastsettes ved overtredelsen, foretas avviklingen av forvaltningsmyndigheten, og eiendommen omgjøres til penger. Derfor må disse begrensningene vurderes på forhånd i forbindelse med realisasjon av panteretten eller salg av fast eiendom.
Fordringer i utenlandsk valuta
Dersom fordringen er oppstått i utenlandsk valuta, vurderes det særskilt hvilken valuta tvangsfullbyrdelsen skal gjennomføres i, og hvilken kurs som skal beregnes per hvilken dato. Det lovbestemte kriteriet i denne vurderingen er om kontrakten inneholder en klausul om betaling i den avtalte valutaen.
Hvis kontrakten ikke inneholder en klausul om betaling i den avtalte valutaen, kan skyldneren også betale gjelden i tyrkiske lira etter kursen på betalingsdagen. Hvis en slik klausul ikke foreligger, og gjelden ikke er betalt på forfallsdagen, kan kreditor kreve at gjelden betales enten i den avtalte valutaen eller i tyrkiske lira etter kursen på forfallsdagen eller den faktiske betalingsdagen. Hvis kontrakten derimot inneholder en klausul om betaling i den avtalte valutaen, bortfaller begge disse mulighetene, og gjelden skal betales i den utenlandske valutaen. Skyldnerens valgrett og kreditors valg av kursdato er altså to sider av samme regel, og begge avhenger av dette vilkåret.
I begjæringen om tvangsfullbyrdelse er det lovpålagte krav at beløpet i tyrkiske lira angis. For rentebærende fordringer skal også rentebeløpet og datoen da renten begynte å løpe angis. Dersom fordringen er i utenlandsk valuta, skal det dessuten opplyses hvilken kursdato kravet er beregnet etter, samt hvilke renter som kreves. İcra müdürü kontrollerer at begjæringen oppfyller de lovbestemte vilkårene. I praksis kan mangelfull eller feilaktig angivelse av dette elementet få følger som er vanskelige å rette opp i ettertid. Hvis kontrakten inneholder bestemmelser om kurs og betalingssted, skal også bestemmelsenes gyldighet og anvendelighet tas i betraktning.
Vurderingskriterier
Vurderingskriterier i tvangsfullbyrdelses- og konkursprosessen
Fremgangsmåten ved tvangsfullbyrdelse bestemmes av hvilket dokument fordringen bygger på, skyldnerens rettslige stilling, hvorvidt det finnes sikkerhet, og hvilket stadium saken befinner seg i. Ved den innledende vurderingen kan tvangsfullbyrdelsesmappen, betalingspålegget eller tvangsfullbyrdelsespålegget, forkynningsdokumentene og fristene som har begynt å løpe, vurderes samlet.
For kreditor vurderes valg av tvangsfullbyrdelsesmåte, behovet for midlertidig arrest og fastsettelsen av hvilke formuesgoder det skal tas utlegg i. For skyldner vurderes derimot innsigelses- og klagefrister, plikten til å gi en formuesoppgave og tilgjengelige rettsmidler vedrørende formuesgoder som ikke kan beslaglegges. Dette vurderes konkret i den enkelte sak.
I saker med pant i fast eiendom er fremgangsmåten for realisasjon av pantet, innholdet i pantedokumentet, verdivurderingen og forkynnelsen av salgsannonsen underlagt særskilte frister og egne rettsmidler etter loven. I saker med utenlandsk kreditor eller skyldner vurderes i tillegg forkynnelse i utlandet, anerkjennelse og fullbyrdelse av utenlandske avgjørelser samt tvangsfullbyrdelse av pengekrav i utenlandsk valuta.
Burets virksomhetsområder omfatter tvister som springer ut av tvangsfullbyrdelse og konkurs. For å be om en konsultasjon kan du kontakte oss via kontaktsiden.
Vanlige spørsmål
Ofte stilte spørsmål
Et betalingspålegg har kommet – hva må jeg gjøre, og innen hvilken frist?
Fristen og hvilken myndighet innsigelsen skal fremsettes for, avhenger av hvordan tvangsfullbyrdelsen ble satt i gang. Ved ordinær tvangsfullbyrdelse kan skyldneren fremsette innsigelse til tvangsfullbyrdelsesmyndigheten innen sju dager fra forkynningen av betalingspålegget; en innsigelse som fremsettes i tide, stanser tvangsfullbyrdelsen automatisk. Ved tvangsfullbyrdelse basert på omsetningsgjeldsbrev er fristen derimot fem dager, og innsigelsen skal fremsettes direkte for tvangsfullbyrdelsesdomstolen; denne innsigelsen stanser ikke andre tvangsfullbyrdelsestiltak enn salget. Det betyr at salget stanses, mens utlegget kan fortsette. Ved tvangsfullbyrdelse på grunnlag av en rettsavgjørelse er fristen for å etterkomme tvangsfullbyrdelsespålegget sju dager, og tvangsfullbyrdelsen kan ikke stanses ved innsigelse. Skyldneren kan i stedet begjære at tvangsfullbyrdelsen stanses eller utsettes. Dersom fristen oversittes, blir tvangsfullbyrdelsen endelig, og muligheten til å bestride kravet faller som hovedregel bort. Det første som må gjøres, er derfor å fastslå om dokumentet du har mottatt, er et betalingspålegg eller et tvangsfullbyrdelsespålegg, og når det ble forkynt.
Jeg har fremsatt innsigelse – hva kan kreditor gjøre?
En innsigelse som fremsettes i tide, stanser tvangsfullbyrdelsen, og kreditor må gå til domstolen. Dersom kreditor har et gjeldsbrev med erkjent underskrift eller en skylderkjennelse bekreftet av notarius publicus, eller en kvittering eller et dokument som er utstedt av offentlige myndigheter i samsvar med gjeldende regler, kan kreditor innen seks måneder fra forkynningen av innsigelsen til kreditor begjære at innsigelsen settes til side av tvangsfullbyrdelsesdomstolen. Dersom fristen oversittes, kan kreditor ikke på nytt sette i gang en ikke-domstolsbasert tvangsfullbyrdelse for det samme kravet. Dersom et slikt dokument ikke finnes, må kreditor innen ett år fra forkynningen av innsigelsen til kreditor reise søksmål ved den alminnelige domstolen om at innsigelsen kjennes ugyldig. Selv om denne fristen oversittes, består retten til å reise et ordinært kravssøksmål etter de alminnelige reglene. Valg av feil prosessvei fører til at begjæringen eller søksmålet avvises. I begge sakene kan retten, etter begjæring fra den andre parten, tilkjenne erstatning på minst tjue prosent av kravet. Vilkårene er likevel ikke de samme: Når innsigelsen settes endelig til side, kan skyldneren ilegges erstatning dersom begjæringen tas til følge av realitetsgrunner, og kreditor kan ilegges erstatning dersom begjæringen avslås av slike grunner; her kreves det ikke ond tro. I et søksmål om at innsigelsen kjennes ugyldig er det derimot tilstrekkelig, når det gjelder skyldneren, at innsigelsen er urettmessig. Kreditor kan bare ilegges erstatning dersom kreditor anses å ha gått urettmessig og i ond tro frem ved tvangsfullbyrdelsen.
Hvor stor del av lønnen min kan det tas utlegg i?
Loven har innført en ordning med delvis utlegg i lønn og lignende inntekter; men den fjerdedelen som er nevnt her, er ikke en øvre grense som beskytter skyldneren, men en nedre grense som angir minstebeløpet som kan tas utlegg i. Etter lovens ordlyd kan beløpet som det tas utlegg i, ikke være mindre enn en fjerdedel av inntekten. Det beløpet som tvangsfullbyrdelsesmyndigheten fastsetter til underhold for skyldneren og dennes familie, settes ikke under denne grensen. Loven har ikke fastsatt en egen sats for underholdsbidrag her; praksisen med at fjerdedelsgrensen ikke anvendes ved inndriving av underholdsbidrag, følger ikke av lovteksten, men av rettsavgjørelser. Loven selv har fastsatt en prioritetsregel: dersom det foreligger flere utlegg, settes disse i rekkefølge, og så lenge trekket for det utlegget som står først i rekkefølgen ikke er avsluttet, kan det ikke foretas trekk for det neste utlegget. Praksisen med å beskytte inntekter på minstelønnsnivå følger heller ikke av lovteksten, men av rettsavgjørelser. Dersom man mener at utlegget er i strid med loven, må dette gjøres gjeldende ved klage innen sju dager fra det tidspunktet man fikk kjennskap til utlegget. Avtaler om på forhånd å frasi seg denne beskyttelsen er ugyldige.
Kan det tas utlegg i hjemmet mitt?
Loven har regnet skyldnerens bolig, som er passende ut fra skyldnerens forhold, blant de formuesgodene det ikke kan tas utlegg i. Denne beskyttelsen er likevel ikke ubegrenset: om boligen skal anses som passende ut fra skyldnerens forhold, vurderes i det konkrete tilfellet. For fast eiendom hvis verdi overstiger denne målestokken, har loven fastsatt en egen fremgangsmåte — boligen selges, og av kjøpesummen overlates det beløpet til skyldneren som denne kan kjøpe en bolig som er passende ut fra skyldnerens forhold for. Dersom det dessuten hviler pant på den faste eiendommen, er realisasjon av pantet underlagt andre regler enn denne beskyttelsen. Dersom det er tatt utlegg i et formuesgode som antas å være unntatt fra utlegg, skal man benytte klage og ikke innsigelse; hvorvidt utlegget er berettiget, vurderes først av tvangsfullbyrdelsesmyndigheten.
Gjenstanden det er tatt utlegg i, tilhører meg – hva kan jeg gjøre?
Den rettslige fremgangsmåten for en tredjeperson som gjør gjeldende at den utlagte formuesgjenstanden tilhører ham eller henne, er å fremsette et tredjepersonskrav. Fristen er syv dager; fristen begynner etter omstendighetene å løpe fra det tidspunktet vedkommende fikk kjennskap til utlegget, fra forkynnelsen eller meddelelsen av avgjørelsen fra tvangsfullbyrdelsesdomstolen, eller fra det tidspunktet som er fastsatt av namsmyndigheten. Ettersom det avgjør hvilken part som har bevisbyrden, hvem som har formuesgjenstanden i sin besittelse, vil det ha direkte betydning i saken at det føres inn i utleggsprotokollen hvor formuesgjenstanden befinner seg, og hvem som har den i sin besittelse.
Er konkordato og utsettelse av konkurs det samme?
Nei. Instituttet utsettelse av konkurs ble opphevet i 2018 ved lov nr. 7101, mens konkordato ble vesentlig nyregulert. Overskriften til den relevante bestemmelsen i den tyrkiske handelsloven ble også endret fra «Utsettelse av konkurs» til «Konkordato». For krav som var under behandling på lovens ikrafttredelsesdato, gjelder imidlertid fortsatt bestemmelsene som gjaldt på tidspunktet da kravet ble fremsatt. Ved konkordato gis skyldneren først en tre måneders midlertidig moratorieperiode. Denne perioden kan forlenges med høyst to måneder og kan samlet ikke overstige fem måneder. Dersom vilkårene er oppfylt, går man over til en ettårig endelig moratorieperiode; i særlige tilfeller som byr på vanskeligheter, kan den forlenges med inntil seks måneder. I moratorieperioden kan det ikke iverksettes tvangsfullbyrdelse mot skyldneren, heller ikke for offentlige krav, og beslutninger om arrest kan ikke gjennomføres. For privilegerte arbeidstaker- og underholdsbidragskrav kan tvangsfullbyrdelse ved utlegg likevel gjennomføres, mens tvangsfullbyrdelse for pantesikrede krav kan fortsette, men den pantsatte formuesgjenstanden kan ikke selges. Dersom planen vedtas med det flertallet som er fastsatt i loven, og stadfestes av retten, blir konkordatoen bindende. I dag er konkordato som hovedregel veien til restrukturering; for kapitalselskaper og kooperativer gjelder også en ordning for restrukturering gjennom forlik. Eldre kilders redegjørelser om utsettelse av konkurs gjenspeiler ikke dagens rettstilstand.
Kan jeg iverksette tvangsfullbyrdelse i Tyrkia på grunnlag av en utenlandsk dom?
Det kan ikke gjøres direkte. For at en avgjørelse fra en utenlandsk domstol skal kunne tvangsfullbyrdes i Tyrkia, kreves det at en kompetent tyrkisk domstol avsier en kjennelse om anerkjennelse og fullbyrdelse (tenfiz); etter tenfiz tvangsfullbyrdes avgjørelsen gjennom tvangsfullbyrdelse på grunnlag av dom. Den kompetente domstolen er som hovedregel den sivile førsteinstansdomstolen (asliye hukuk mahkemesi), og for avgjørelser som gjelder familierett, familiedomstolen. Dersom kjennelsen om tenfiz ankes, stanser dette fullbyrdelsen. Anerkjennelse (tanıma) innebærer at avgjørelsen godtas som endelig bevis eller rettskraftig avgjørelse, og betyr ikke at den kan tvangsfullbyrdes; vilkåret om gjensidighet som kreves for tenfiz, kreves ikke ved anerkjennelse. Tenfiz av utenlandske voldgiftsavgjørelser er underlagt sitt eget regime, og den kompetente domstolen er først og fremst domstolen på det stedet partene skriftlig har avtalt. Dersom skyldneren befinner seg i utlandet, kommer i tillegg reglene om forkynnelse i utlandet til anvendelse, og denne fasen forlenger faktisk tvangsfullbyrdelsesprosessen.
Opplysningene på denne siden er kun ment som generell informasjon og utgjør ikke en juridisk vurdering eller rådgivning. Siden vilkårene i hver enkelt sak er forskjellige, må den juridiske vurderingen gjøres med utgangspunkt i den enkelte sak.
Informasjonen på siden er publisert innenfor rammen av Den tyrkiske advokatforeningens forskrift om reklameforbud, med formål å informere om områdene kontoret driver virksomhet innenfor, uten at dette innebærer spesialisering; den tar ikke sikte på å skaffe oppdrag.
Visning av denne siden eller kontakt som etableres via lenkene på siden eller kontaktinformasjonen, innebærer ikke at det er opprettet et advokat-klient-forhold mellom advokaten og den som henvender seg, og innebærer heller ikke at oppdraget er påtatt.
Informasjonen og fristene på siden er utarbeidet i samsvar med gjeldende lovgivning per 5 september 2026. Siden lovgivningen kan endres, skal fristberegningen i alle tilfeller gjøres på grunnlag av gjeldende lovtekst.
Fremgangsmåten innen tvangsfullbyrdelse og konkurs kan variere avhengig av kravets art, underlagsdokumentene, skyldnerens rettslige stilling og handlingene som foretas i tvangsfullbyrdelsesprosessen. Det er derfor viktig at kravet fremmes gjennom riktig tvangsfullbyrdelsesprosess, at fristene for innsigelser og søknader følges nøye, og at nødvendige tiltak gjennomføres i tide.
Merve Kartal
Advokat