Når det gjelder arv etter utlendinger i Tyrkia, står det første svaret i loven: uansett hvilket land avdøde var statsborger i, går fast eiendom i Tyrkia som hovedregel over til arvingene etter tyrkisk rett.
«Arven er underlagt avdødes nasjonale rett. For fast eiendom som befinner seg i Tyrkia, gjelder tyrkisk rett.» (MÖHUK art.20/1)
MÖHUK er lov nr. 5718 om internasjonal privatrett og prosessrett. «Nasjonal rett» er retten i den staten avdøde var statsborger i.
Denne artikkelen beskriver trinnene og fristene en utenlandsk arving må følge i Tyrkia. Detaljer om hvilken rett som kommer til anvendelse finnes på siden Arverett.
Arv etter utlendinger i Tyrkia: hvilken rett gjelder?
- For fast eiendom i Tyrkia (leilighet, tomt, jordbruksareal osv.) gjelder tyrkisk rett (MÖHUK art.20/1). En leilighet i Alanya er også underlagt denne regelen.
- For resten av arven er hovedregelen avdødes nasjonale rett. Men årsakene til at arven åpnes, erverv og fordeling av arven er underlagt retten i landet der eiendelene befinner seg (MÖHUK art.20/2). For fast eiendom i Tyrkia fører begge reglene til samme resultat, tyrkisk rett. For løsøre som en bankkonto i Tyrkia er forholdet mellom de to reglene omdiskutert.
- Hvis avdøde hadde flere statsborgerskap og ett av dem er tyrkisk, er avdødes nasjonale rett tyrkisk rett. Hvis avdøde ikke var tyrkisk statsborger, legges retten i den staten avdøde har nærmest tilknytning til, til grunn (MÖHUK art.4).
- Bestemmelser i internasjonale konvensjoner som Tyrkia er part i, gjelder med forbehold (MÖHUK art.1/2). Det må også undersøkes særskilt om det finnes en konvensjon mellom avdødes land og Tyrkia som regulerer arv.
Testament. Testamentets form kan være gyldig dersom den er i samsvar med retten i landet der testamentet ble opprettet, retten som gjelder for realiteten, eller avdødes nasjonale rett (MÖHUK art.20/4, art.7). Evnen til å opprette testament avgjøres etter nasjonal rett på tidspunktet testamentet ble opprettet (MÖHUK art.20/5). Innholdet er et eget spørsmål: for fast eiendom i Tyrkia gjelder også reglene om pliktdel etter tyrkisk rett. Pliktdel etter tyrkisk rett (andel i boet) er den andelen loven forbeholder visse nærstående, og som ikke kan settes til side ved testament. Arvinger som ikke får dekket sin pliktdel, kan reise søksmål om avkortning av disposisjoner som går ut over grensen (TMK art.560). Beregning og avkortningssøksmål er beskrevet på siden hvordan beregnes pliktdelen.
Hva gjør en utenlandsk arving, hvor og innen hvilken frist?
| Trinn | Hvor søker man? | Frist | Hjemmel |
|---|---|---|---|
| Avslå arv (hvis ønskelig) | Tyrkisk sivil forliksdomstol i Tyrkia | Tre måneder fra man fikk kjennskap til dødsfallet | TMK art.606, art.609 |
| Skaffe arvebevis | Tyrkisk sivil forliksdomstol; notarius publicus og konsulat kan ikke utstede | Ingen lovfestet frist | TMK art.598; Tyrkias notarlov art.71/B |
| Bruke dokument utstedt i utlandet | Stadfestelse ved tyrkisk domstol | Ingen lovfestet frist | Tapulov art.37 |
| Selvangivelse for arve- og overdragelsesavgift | Skattemyndighet; for arving i utlandet tyrkisk konsulat | Fire, seks eller åtte måneder fra dødsdatoen | Lov om arve- og overdragelsesavgift art.8, art.9 |
| Overføring i grunnboken | Den tyrkiske grunnbokmyndigheten der eiendommen ligger | Hvis det ikke gjøres innen to år, kan grunnbokmyndigheten selv henvende seg til domstolen | TMK art.705; Tapulov tilleggsbestemmelse art.1 |
| Selge eiendommen | Grunnbokmyndigheten | Overføring kan ikke skje før hele avgiften som påhviler eiendommen er betalt | Lov om arve- og overdragelsesavgift art.19 |
| Avhende eiendommen hvis ervervsvilkårene ikke er oppfylt | — | Frist fastsatt av Finansdepartementet, høyst ett år | Tapulov art.35 |
Arvebevis: ikke notarius publicus, men tyrkisk sivil forliksdomstol
Det offisielle dokumentet som viser hvem som er arvinger i Tyrkia og deres andeler, heter i loven arvebevis (TMK art.598). Dette dokumentet er i Tyrkia også kjent som arvebevis.
Loven fastsetter at arvebevis utstedes av tyrkisk sivil forliksdomstol eller av notarius publicus (TMK art.598). Men dersom dokumentet begjæres av utlendinger, kan notarius publicus ikke utstede det (Tyrkias notarlov art.71/B). Forskriften om notarius publicus omfatter også tilfeller der begjæringen har et utenlandsk element (forskrift art.5). At avdøde var utlending, tilfører begjæringen et utenlandsk element; i så fall må dokumentet begjæres hos domstolen, selv om arvingene er tyrkiske statsborgere.
I utlandet ivaretas notarialforretninger av tyrkiske konsulater (Tyrkias notarlov art.191). Men bestemmelsene om arvebevis får ikke anvendelse på konsulater (Tyrkias notarlov art.193). Derfor kan dokumentet heller ikke fås hos konsulatet.
Begjæringen fremsettes for tyrkisk sivil forliksdomstol i Tyrkia. Tyrkisk sivil forliksdomstol er domstolen som behandler saker som arvebevis og avkall på arv (HMK art.383). Kompetent domstol er som hovedregel domstolen på stedet der den som fremsetter begjæringen, eller en av de interesserte, bor (HMK art.384). Hvis ingen av arvingene bor i Tyrkia, er det omdiskutert hvilken domstol man skal henvende seg til. Prosessuelle detaljer finnes på siden hvordan man skaffer arvebevis.
Godta eller avslå arv? Tremånedersfristen
Etter tyrkisk rett erverver arvingen arven ved dødsfallet uten at det kreves noen særskilt aksept (TMK art.599). En arving som ikke ønsker arven, kan gjøre avkall på arv innen tre måneder (TMK art.606). For fast eiendom i Tyrkia skjer også avkall på arv etter tyrkisk rett.
Fristen begynner for en legalarving som hovedregel å løpe fra det tidspunktet vedkommende fikk kjennskap til dødsfallet. For en person som er innsatt som arving ved testament, begynner fristen å løpe fra det tidspunktet testamentet formelt ble meddelt vedkommende (TMK art.606). Avkall på arv foretas ved muntlig eller skriftlig erklæring til tyrkisk sivil forliksdomstol og må være ubetinget og uten forbehold (TMK art.609).
Oversittelse av fristen får konsekvenser:
- En arving som ikke gjør avkall på arv innen fristen, har ervervet arven ubetinget og uten forbehold (TMK art.610) og blir personlig ansvarlig for avdødes gjeld (TMK art.599).
- En arving som før fristens utløp blander seg inn i dødsboets anliggender på en måte som går ut over ordinær forvaltning, skjuler dødsboets eiendeler eller tilegner seg dem, kan heller ikke gjøre avkall på arv (TMK art.610). Dødsboet er helheten av eiendeler, rettigheter og gjeld avdøde etterlot seg. Å selge eiendommen kan for eksempel få denne konsekvensen.
- Foreligger det viktige grunner, kan den tyrkiske sivil forliksdommeren forlenge fristen for å gjøre avkall på arv eller fastsette en ny frist (TMK art.615).
For en arving som bor i utlandet er to spørsmål omdiskuterte: om en erklæring om avkall på arv avgitt i hjemlandet er tilstrekkelig for eiendeler i Tyrkia, og hvilken tyrkisk sivil forliksdomstol man skal henvende seg til. Den forsiktige fremgangsmåten er å avgi erklæring til tyrkisk sivil forliksdomstol innen tremånedersfristen også for eiendeler i Tyrkia. De generelle reglene om avkall på arv finnes på siden hvordan avkall på arv foretas.
Kan et dokument utstedt i utlandet brukes i Tyrkia?
Kan ikke brukes direkte. Tyrkias grunnboklov fastsetter at overføringsprosesser i grunnboken for utlendinger skal bygge på ett av to dokumenter: dokument utstedt av tyrkiske domstoler eller dokument utstedt av kompetente myndigheter i utlendingens eget hjemland og som tyrkiske domstoler har bekreftet som samsvarende med tyrkisk arveprosedyre (Grunnbokloven art. 37). Utførelse av en administrativ prosess som grunnboksoverføring i Tyrkia basert på en utenlandsk rettsavgjørelse er også betinget av at avgjørelsen anerkjennes av tyrkisk domstol (MÖHUK art. 58).
Dersom arvinger eller andeler angitt i et utenlandsk dokument avviker fra tyrkisk rett som gjelder for eiendommen i Tyrkia, kan bekreftelse bli vanskelig. I så fall kan det være nødvendig å også innhente arvebevis i Tyrkia.
At utenlandske offisielle dokumenter som døds-, fødsels- eller ekteskapsattester skal anses som offisielle dokumenter i Tyrkia, er betinget av bekreftelse fra kompetent myndighet i utstedelsesstaten eller fra tyrkisk konsulat; internasjonale avtaler er unntatt (Tyrkias tvistelov art. 224).
Overføring i grunnboken: hvordan overføres eiendom til arvingenes navn?
Grunnboken er det offisielle registeret som viser eiendomsrett til fast eiendom i Tyrkia. Arvinger erverver eiendomsrett til fast eiendom ved dødstidspunktet, før registrering i grunnboken. For handlinger som salg av eiendommen kreves imidlertid at eiendomsretten er registrert i grunnboken (Tyrkias sivillovbok art. 705). Registrering av eiendommen i grunnboken i arvingenes navn kalles overføring.
For overføring søkes det til tyrkisk grunnbokmyndighet der eiendommen ligger, med arvebevis (Tyrkias forskrift om grunnboken art. 20). For utenlandske arvinger er dette dokumentet enten et dokument utstedt av tyrkisk domstol eller et utenlandsk dokument bekreftet av tyrkisk domstol (Tyrkias lov om skjøte art. 37).
Dersom det er flere arvinger, forblir eiendommen i elbirliği mülkiyeti (sameie uten bestemte andeler) inntil den er delt: arvingene kan bare råde over eiendommen sammen (Tyrkias sivillovbok art. 640). Hvis enighet ikke oppnås, er fremgangsmåten forklart på siden om oppløsning av sameie ved dom.
Dersom overføring ikke er utført innen to år fra dødsdatoen, kan grunnbokmyndigheten selv søke domstolen om arvebevis og oppdatere registreringen i arvingenes navn som elbirliği mülkiyeti (Tyrkias lov om skjøte, tilleggsart. 1).
Arve- og overføringsavgift: selvangivelsesfrister
Eiendeler i Tyrkia er underlagt arve- og overføringsavgift selv om arvelateren er utlending (Tyrkias lov om arve- og overføringsavgift art. 1). Selvangivelsesfristen varierer ut fra hvor dødsfallet og arvingen befinner seg (art. 9):
| Hvor inntraff dødsfallet? | Hvor befinner arvingen seg? | Frist (fra dødsdatoen) |
|---|---|---|
| I Tyrkia | I Tyrkia | fire måneder |
| I Tyrkia | I et fremmed land | seks måneder |
| I et fremmed land | I Tyrkia | seks måneder |
| I et fremmed land | I avdødes land | fire måneder |
| I et fremmed land | I et annet fremmed land | åtte måneder |
Arvinger som befinner seg i utlandet, leverer erklæringene til tyrkiske konsulater (art. 8). Avgiften fastsettes av skattekontoret på stedet for avdødes bosted i Tyrkia; hvis bostedet var i utlandet, på stedet for siste bosted i Tyrkia; hvis avdøde aldri har bodd i Tyrkia, bestemmer finansdepartementet skattekontoret (art. 6).
Overføringen tinglyses i grunnboken uten å vente på avgiftsberegningen. Men den faste eiendommen kan ikke overdras og det kan heller ikke stiftes rettigheter som pant i den før avgiften som faller på den faste eiendommen er betalt i sin helhet (art. 19).
Kan arvingen beholde den faste eiendommen?
Å være arving og å kunne beholde den faste eiendommen er to forskjellige spørsmål. Utenlandske fysiske personer kan erverve fast eiendom i Tyrkia, forutsatt at lovbestemte begrensninger overholdes og hvis de er statsborgere av land fastsatt av presidenten. Det totale arealet av fast eiendom ervervet av utlendinger kan ikke overstige ti prosent av distriktets areal som kan være gjenstand for privat eiendomsrett, og tretti hektar per person i hele landet. Presidenten kan øke grensen per person opp til det dobbelte (Tyrkias lov om skjøte art. 35).
Utenfor disse begrensningene fastsetter loven følgende for fast eiendom ervervet ved arv: Hvis eiendommen ikke avhendes av eieren innen en frist på høyst ett år fastsatt av finansdepartementet, avhendes eiendommen og omgjøres til penger, og verdien utbetales til den berettigede (Tyrkias lov om fast eiendom art. 35). Fristen begynner ikke å løpe automatisk ved dødsfallet; fristen fastsettes av departementet.
De som var tyrkiske statsborgere ved fødselen og som har mistet tyrkisk statsborgerskap med utreisetillatelse, samt deres etterkommere ned til tredje grad (innehavere av blått kort), har derimot samme rettigheter som tyrkiske statsborgere, med unntak av de som følger av loven; erverv av fast eiendom er ikke blant disse unntakene (Tyrkias lov om statsborgerskap art. 28).
Detaljer om land- og arealgrensene finnes på siden utlendingers erverv av fast eiendom.
Ved hvilken domstol anlegges søksmål i Tyrkia?
Loven har fastsatt en særskilt regel for arvesaker:
«Saker om arv behandles ved domstolen på avdødes siste bosted i Tyrkia; hvis siste bosted ikke var i Tyrkia, ved domstolen der eiendelene som inngår i dødsboet befinner seg.» (MÖHUK art. 43)
For en person som bor i utlandet og hvis eneste eiendel i Tyrkia er en leilighet i Alanya, anlegges sak om arven etter denne regelen i Alanya. Er eiendelene flere steder i Tyrkia, kan domstolene på disse stedene også være kompetente. Hvis avdøde var bosatt i Tyrkia, er bare domstolen på avdødes siste bosted kompetent i saker om deling av dødsboet, ugyldighet av testament, avkortning og søksmål mot arvinger frem til deling (Tyrkias tvistelov art. 11).
I saker om eiendomsrett til fast eiendom og andre rettigheter i grunnboken, for eksempel når det kreves sletting av en grunnboksoppføring, er bare domstolen der den faste eiendommen ligger kompetent (Tyrkias tvistelov art. 12) — sletting av tinglyst hjemmel og ny tinglysing.
For at en utenlandsk rettsavgjørelse skal få virkning i Tyrkia, kreves anerkjennelse eller fullbyrdelse av en tyrkisk domstol. Ved avgjørelser om eiendomsretten til fast eiendom i Tyrkia kan dette i praksis skape vanskeligheter (MÖHUK art. 50 ff., art. 54).
Ofte stilte spørsmål
Jeg er utlending. Vil leiligheten min i Tyrkia bli fordelt etter mitt eget lands rett?
Som hovedregel nei. For fast eiendom i Tyrkia får tyrkisk rett anvendelse (MÖHUK art. 20/1). Bestemmelser i internasjonale avtaler som Tyrkia er part i, gjelder med forbehold (MÖHUK art. 1/2).
Er et testamente jeg har opprettet i mitt eget land gyldig i Tyrkia?
Det kan være gyldig med hensyn til formen (MÖHUK art. 20/4). Innholdet vurderes imidlertid etter tyrkisk rett når det gjelder fast eiendom i Tyrkia. I tyrkisk rett leveres testamentet til en tyrkisk sivil forliksdommer, åpnes av denne og leses opp for de berørte (Tyrkias sivillovbok art. 595, art. 596); for en person som har levd i utlandet, bestemmes hvor dette skal skje på grunnlag av saksdokumentene.
Kan jeg foreta grunnbokshandlinger med et arvebevis innhentet i utlandet?
Nei, ikke direkte. Dokumentet må bekreftes av en tyrkisk domstol for å være i samsvar med tyrkiske lover (Tyrkias lov om fast eiendom art. 37).
Kan jeg gjennomføre transaksjonene uten å komme til Tyrkia?
Ja, gjennom fullmektig. Fullmakt som krever grunnbokshandling, opprettes i notarialform hos notarius publicus eller ved tyrkisk konsulat i utlandet (Tyrkias notarlov art. 89, art. 191). Tyrkisk grunnbokmyndighet undersøker om fullmektigen har myndighet til den ønskede handlingen (tyrkisk forskrift om grunnboken art. 18); derfor må innhenting av dokumenter, avslag, overføring og salg angis hver for seg i fullmakten. Fullmakt utstedt i utlandet er beskrevet på siden Arverett.
Hva skjer med eiendeler i Tyrkia hvis det ikke finnes arvinger?
Arveløst dødsbo i Tyrkia tilfaller staten (MÖHUK art. 20/3).
Relevant regelverk
Tyrkias lov nr. 5718 om internasjonal privatrett og prosessrett (MÖHUK) — art. 1, art. 4, art. 7, art. 20 (anvendelig rett), art. 43 (arvesaker), art. 50, art. 54, art. 58 (fullbyrdelse og anerkjennelse) — mevzuat.gov.tr
Tyrkias sivillovbok nr. 4721 — art. 560 (avkortning), art. 595–596 (testament), art. 598 (arvebevis), art. 599 og art. 606–615 (erverv og avkall på arv), art. 640 (arvefellesskap), art. 705 (registrering) — mevzuat.gov.tr
Tyrkias notarlov nr. 1512 — art. 71/B (arvebevis), art. 89 (transaksjoner i notarial form), art. 191 og art. 193 (konsulater) — mevzuat.gov.tr
Forskrift om fremgangsmåter og prinsipper for utstedelse av arvebevis og innkalling av ektefellen som har forlatt fellesboligen, foretatt av notarius publicus — art. 5 (tilfeller der dokumentet ikke kan utstedes) — mevzuat.gov.tr
Tyrkias grunnboklov nr. 2644 — art. 35 (utlendingers erverv av fast eiendom og avvikling), art. 37 (overføringsprosesser for utlendinger), tilleggsart. 1 (overføring ikke utført innen to år) — mevzuat.gov.tr
Tyrkias grunnboksforskrift — art. 18 (fullmakt), art. 20 (registrering med arvebevis) — mevzuat.gov.tr
Tyrkias lov om arve- og overføringsavgift nr. 7338 — art. 1, art. 6, art. 8, art. 9 (avgift, avgiftsmyndighet og selvangivelse), art. 19 (overføringsforbud) — mevzuat.gov.tr
Tyrkias tvistelov nr. 6100 — art. 11 og art. 12 (verneting), art. 224 (utenlandske offentlige dokumenter), art. 383–384 (tyrkisk sivil forliksdomstol og verneting) — mevzuat.gov.tr
Tyrkias statsborgerlov nr. 5901 — art. 28 (rettigheter for dem som mister statsborgerskap ved uttredelsestillatelse) — mevzuat.gov.tr
Relaterte sider
- Arverett — oversiktsside
- Hvordan innhentes arvebevis?
- Hvordan gir man avkall på arv?
- Hvordan beregnes pliktdel etter tyrkisk rett (andel i boet)?
- Oppløsning av sameie ved dom
- Søksmål om sletting av tinglyst hjemmel og ny tinglysing
- Utlendingers erverv av fast eiendom i Tyrkia
Denne teksten er ment som generell juridisk informasjon og utgjør ikke juridisk rådgivning. Ettersom omstendighetene varierer fra sak til sak, anbefales det å søke juridisk bistand fra en advokat for din konkrete situasjon.