Avkall på arv (reddi miras) er erklæringen en arving gir til tyrkisk sivil forliksdomstol (sulh hukuk mahkemesi) for ikke å være ansvarlig for arvelaterens gjeld. Det er ikke et søksmål, og det finnes ingen motpart; loven regner det som en sak uten tvist (HMK m.382). Fristen for å avkalle arven er tre måneder, og den løper ikke fra dødsdagen, men fra den dagen arvingen fikk kunnskap om dødsfallet (TMK m.606). Erklæringen må være uten forbehold og uten vilkår — et delvis avkall som «jeg avkaller arven så langt den dekker gjelden» har ingen virkning. Oversittes fristen, er arven ervervet uten forbehold og uten vilkår (TMK m.610).
Arvingens øvrige valgmuligheter — offentlig boopptegnelse, aksept etter boopptegnelsen, offentlig avvikling — og ansvaret til en arving som ikke avkaller arven, er beskrevet på siden Arverett. Denne artikkelen behandler selve avkallshandlingen, fristmekanikken og det gjenværende ansvaret til en arving som har avkalt arven.
Når begynner og når utløper fristen for avkall på arv?
Fristen løper separat for hver arving, og starttidspunktet varierer fra person til person (TMK m.606):
- Lovlige arvinger: fra den dagen de fikk kunnskap om dødsfallet, med mindre det bevises at de først senere fikk kunnskap om at de er arvinger. En arving som påstår å ha fått kunnskap senere, må bevise dette.
- Arvinger som er innsatt ved testament: fra den dagen disposisjonen ble formelt meddelt dem.
- Dersom dødsboet er registrert som beskyttelsestiltak: fra den tyrkisk sivil forliksdomstol (sulh hâkimi) meddeler at registreringen er avsluttet (TMK m.607). Denne meddelelsen starter fristen på nytt for alle arvinger.
Fristberegningen gjøres etter Tyrkias tvistelov. En frist som er fastsatt i måneder, utløper ved arbeidstidens slutt på den dagen som svarer til startdagen; finnes det ingen tilsvarende dag i den måneden, utløper den på månedens siste dag (HMK m.92). Faller siste dag på en offentlig helligdag, utløper fristen ved arbeidstidens slutt den første virkedagen (HMK m.93). Frister som loven fastsetter, er ufravikelige (HMK m.94).
Det finnes to muligheter med hensyn til fristen. I det første tilfellet har dommeren ingen skjønnsmyndighet: dersom en av arvingene eller en av de interesserte innen én måned fra dødsdagen krever at det føres boopptegnelse over dødsboet (registrering av dødsboet), beslutter den tyrkisk sivil forliksdomstol (sulh hâkimi) dette (TMK m.590), og den tre måneder lange avkallfristen begynner å løpe når den tyrkiske sivil forliksdommeren meddeler at registreringen er avsluttet (TMK m.607). Merk: fristen forkortes ikke, bare startpunktet forskyves til denne meddelelsen — også etter meddelelsen er det tre måneder. Det andre tilfellet avhenger av dommerens skjønn: ved viktige grunner kan den tyrkiske sivil forliksdommeren forlenge fristen eller gi en ny frist (TMK m.615).
I tillegg kan arvingen innen én måned kreve at det føres offentlig boopptegnelse over dødsboet (TMK m.619 ff.). Dette er et annet institutt og begrenser ansvaret til gjelden som er ført inn i boopptegnelsen (TMK m.628); nærmere om dette finnes på siden om arverett.
Hvor, hvordan og hvem henvender seg?
domstolen med saklig kompetanse er tyrkisk sivil forliksdomstol (sulh hukuk mahkemesi) (HMK m.383). Stedlig kompetanse er imidlertid — i motsetning til hva mange kilder skriver — ikke nødvendigvis domstolen på arvelaterens siste bosted: i saker uten tvist ligger kompetansen hos domstolen på stedet der den som fremsetter kravet, eller en av de interesserte, har sitt bosted (HMK m.384). En arving som bor i en annen by eller i utlandet, kan henvende seg til domstolen på sitt eget sted. For eksempel kan en arving som bor i Alanya, henvende seg til den tyrkiske sivil forliksdomstolen i Alanya selv om arvelateren døde i en annen provins. Arvelaterens siste bosted har bare betydning for registreringen: en erklæring om avkall som er gitt i rett tid, føres inn i det særskilte registeret av den tyrkiske sivil forliksdomstolen på stedet der arven er åpnet (TMK m.609).
Erklæringen kan gis muntlig eller skriftlig; dommeren fastslår den i rettsboken, og arvingen som ber om det, får et dokument som viser avkallet (TMK m.609). Siden prinsippet om egen etterforskning gjelder i saker uten tvist (HMK m.385), er det ikke et krav at arvebevis er innhentet på forhånd. Avslås kravet, kan anke til regional ankedomstol (istinaf) fremsettes innen to uker fra det tidspunkt avgjørelsen ble kjent (HMK m.387).
Arvingen kan henvende seg personlig eller handle gjennom en fullmektig. Skal man handle gjennom fullmektig, må fullmakten uttrykkelig inneholde myndighet til å avkalle arven; en alminnelig prosessfullmakt anses ikke som tilstrekkelig. Når fullmakt innhentes fra notarius publicus, må denne myndigheten kreves særskilt. Hver arving gir erklæring i eget navn; selv om flere arvinger handler gjennom samme advokat, må hver av dem gi denne myndigheten separat.
Ved avkall på arv på vegne av en mindreårig arving gjelder en todeling. Dersom barnet er under foreldrenes foreldreansvar — det vanlige tilfellet — faller forhold som er betinget av vergemålsmyndighetenes samtykke, utenfor representasjonen i foreldreansvaret (TMK m.342); det kreves ikke særskilt domstolstillatelse. Dersom barnet ikke er under foreldreansvar, settes det under vergemål (TMK m.404), og avkall på arv krever samtykke fra vergemålsmyndigheten og deretter også samtykke fra tilsynsmyndigheten (TMK m.463). Vergemålsmyndigheten er tyrkisk sivil forliksdomstol (sulh hukuk mahkemesi), og tilsynsmyndigheten er tyrkisk sivil førsteinstansdomstol (asliye hukuk mahkemesi) (TMK m.397).
Hvem går andelen over til etter avkallet?
Avkall på arv fjerner ikke gjelden, men fører den videre til den neste — og den neste er ofte ikke den man tror.
Dersom en av de lovlige arvingene avkaller arven, går andelen over til de berettigede som om vedkommende ikke var i live da arven ble åpnet (TMK m.611). arverettslig inntrreden i nedstigende linje gjelder: barn av arvelateren som er død før arvelateren, erstattes av sin egen nedstigende linje (TMK m.495). Når de to virker sammen, blir det vanligste resultatet dette — andelen til barnet som avkaller arven, går over til dets egne barn. Disse er ofte mindreårige, og det må også gis egen erklæring på deres vegne.
Andre tilfeller:
- Dersom hele den nedstigende linjen avkaller arven, går andelen over til den gjenlevende ektefellen (TMK m.613).
- Dersom alle de nærmeste lovlige arvingene avkaller arven, går arven ikke av seg selv over til neste gruppe; dødsboet avvikles etter konkursreglene av tyrkisk sivil forliksdomstol (sulh hukuk mahkemesi) (TMK m.612). Dersom det blir en verdi til overs ved avviklingen, gis den til de berettigede som om de ikke hadde avkalt arven.
- Dersom arvingene ønsker det, spørres de som kommer etter dem, før avviklingen, om de vil akseptere arven. Fristen for disse er ikke tre måneder, men én måned, og denne gangen regnes stillhet som avkall (TMK m.614) — det motsatte av hovedregelen.
- Dersom arven går over til personer som tidligere ikke var arvinger, begynner deres tre måneders frist den dagen de fikk kunnskap om at de tidligere arvingene hadde avkalt arven (TMK m.608).
Tilfeller der du kan forbli ansvarlig til tross for avkallet
Arvinger som avkaller arven etter en arvelater som er ute av stand til å betale, blir ansvarlige overfor dennes kreditorer i den utstrekning verdiene de mottok fra ham i løpet av de fem årene før hans død, og som de ville være forpliktet til å tilbakeføre ved delingen av arven (TMK m.618). «Tilbakeføringen» her er instituttet avkortning mellom arvinger (TMK m.669 ff.). Vanlige utgifter til utdanning og opplæring samt medgift gitt etter sedvane faller utenfor; arvinger i god tro er bare ansvarlige i den utstrekning de er beriket på tidspunktet for tilbakeføringen.
Det finnes også en risiko i motsatt retning. Dersom en arving hvis egne formuesverdier ikke dekker egen gjeld, avkaller arven for å skade kreditorene sine, kan kreditorene eller konkursforvaltningen dersom de ikke gis tilstrekkelig sikkerhet, reise søksmål om opphevelse av avkallet innen seks måneder fra avkallsdatoen. Dersom det besluttes opphevelse, avvikles arven offentlig (TMK m.617).
Retten til å avkalle arven kan også gå tapt før fristen utløper: å blande seg inn i dødsboets forhold i egenskap av arving, å gå ut over det som er nødvendig for vanlig forvaltning eller for å føre arvelaterens saker, eller å skjule eller tilegne seg dødsboets midler, medfører at retten til å avkalle arven faller bort (TMK m.610). Nærmere om disse handlingene og om alternativene til avkall, som offentlig boopptegnelse og aksept etter boopptegnelsen, finnes på siden om arverett.
Ofte stilte spørsmål
Hva er avkall på arv, er det et søksmål?
Det er erklæringen der arvingen meddeler at han eller hun ikke aksepterer arven. Det er ikke et søksmål, men en sak uten tvist (HMK m.382); det finnes ingen motpart.
Hvor henvender man seg for å avkalle arven?
Til tyrkisk sivil forliksdomstol (sulh hukuk mahkemesi) (HMK m.383). I saker uten tvist ligger kompetansen hos domstolen på stedet der den som fremsetter kravet, eller en av de interesserte, har sitt bosted (HMK m.384); en arving som bor i Alanya, kan henvende seg til den tyrkiske sivil forliksdomstolen i Alanya.
Må man gi advokaten særskilt myndighet for å avkalle arven?
Ja. Fullmakten må uttrykkelig angi myndighet til å avkalle arven; en alminnelig prosessfullmakt anses ikke som tilstrekkelig. Når fullmakt innhentes fra notarius publicus, må denne myndigheten kreves særskilt.
Jeg har oversittet fristen for avkall på arv, hva kan jeg gjøre?
Fristen er ufravikelig (HMK m.94), og er den utløpt, er arven ervervet. Dersom det på dødsdagen var åpenbart eller formelt fastslått at arvelateren var ute av stand til å betale, anses arven likevel av seg selv som avkalt (TMK m.605); dette tilfellet er ikke bundet til fristen. I praksis kalles dette avkall ved lovens virkning.
Kan jeg ombestemme meg etter å ha avkalt arven?
Som hovedregel nei: erklæringen om avkall får virkning i det øyeblikk den når domstolen, og arvingen kan ikke alene trekke den tilbake.
Arvelateren har ingen gjeld, men jeg er ikke sikker — hva bør jeg gjøre?
Innen én måned fra dødsfallet kan du kreve at det føres offentlig boopptegnelse over dødsboet (TMK m.619). Etter at boopptegnelsen er fullført og gjennomgåelsesfristen er utløpt, erklærer du innen fristen som domstolen har gitt, at du avkaller arven, aksepterer den etter boopptegnelsen eller aksepterer den uten forbehold og uten vilkår (TMK m.626–627). Ved aksept etter boopptegnelsen er du bare ansvarlig for gjelden som er ført inn i boopptegnelsen (TMK m.628).
Hva skjer med retten til en arving som dør uten å ha avkalt arven?
Retten til å avkalle arven går over til vedkommendes egne arvinger; fristen begynner den dagen de fikk kunnskap om at arven gikk over til deres egen arvelater (TMK m.608).
Lovgrunnlag
Tyrkias sivillovbok nr. 4721 — m.342 (representasjon i foreldreansvaret), m.397 (vergemåls- og tilsynsmyndighet), m.404 (vergemål), m.463 (samtykkebetingede disposisjoner), m.495 (arverettslig inntrreden i nedstigende linje), m.589–590 (boopptegnelse som beskyttelsestiltak), m.605 (rett til avkall, avkall ved lovens virkning), m.606–607 (frist), m.608 (overgang av retten til avkall), m.609 (formen for avkall), m.610 (bortfall av retten til avkall), m.611 (overgang av andelen), m.612–614 (avkall fra alle), m.615 (forlengelse av fristen), m.617 (kreditorenes beskyttelse), m.618 (ansvar ved avkall), m.619–628 (offentlig boopptegnelse), m.669 ff. (avkortning mellom arvinger) — mevzuat.gov.tr
Tyrkias tvistelov nr. 6100 — m.92–94 (fristberegning), m.382 (saker uten tvist), m.383 (saklig kompetanse), m.384 (stedlig kompetanse), m.385 (egen etterforskning), m.387 (anke til regional ankedomstol) — mevzuat.gov.tr
Relevante sider
- Arverett — overordnet side: valgmuligheter, offentlig boopptegnelse, aksept etter boopptegnelsen
- Hvordan beregnes pliktdelsarven (saklı pay)?
Denne artikkelen har som formål å gi generell juridisk informasjon. Siden vilkårene i hver sak, arveforholdene og fristene som gjelder, varierer, anbefales det at du får juridisk bistand fra advokaten din for din konkrete situasjon.