Forfatter: Av. Merve Kartal · Publisert: 03.11.2026

Det finnes ikke én enkelt måte å utelukke en person fra arv etter tyrkisk rett; det er tre ulike institutter som ofte blandes sammen. Mirasçılıktan çıkarma (utelukkelse fra arv etter tyrkisk rett) (utelukkelse fra arverett) virker etter arvelaterens vilje, mens mirastan yoksunluk (mirastan yoksunluk – arverettslig utelukkelse etter tyrkisk rett) virker direkte i kraft av loven; ingen av dem er avhengig av arvingens samtykke. Den tredje, mirastan feragat (mirastan feragat – tyrkisk avtale om avkall på arv), er en avtale der arvingen selv er part, og er temaet på siden mirastan feragat sözleşmesi (avtale om avkall på arv).

Denne siden behandler de to første. Det folkelige uttrykket «evlatlıktan reddetmek» (å forkaste et barn rettslig) eller «mirastan men etmek» (å nekte arv) er ikke navnet på noen av dem.

Arverekkefølgen og pliktdelsandelene etter tyrkisk rett er beskrevet på siden Arverett.

Finnes det et søksmål som heter «evlatlıktan red» eller «mirastan men»?

Nei. I Tyrkias sivillovbok finnes det ikke noe søksmål eller noen disposisjon som heter «evlatlıktan red davası» eller «mirastan men etme». En mor eller far kan ikke selv bringe barnets avstamningsforhold til opphør.

Det er tre ting som menes med disse begrepene, og alle tre er forskjellige:

Mirasçılıktan çıkarma (utelukkelse fra arv etter tyrkisk rett) utelukker barnet ikke fra avstamningsforholdet, men bare fra arven; det kan bare gjøres ved en dødsdisposisjon og kan bare bygge på grunner som er angitt i loven (TMK m.510, m.513).
Mirastan yoksunluk (arverettslig utelukkelse etter tyrkisk rett) er den virkningen loven anvender av eget tiltak i fire alvorlige tilfeller; den er ikke avhengig av noen disposisjon fra arvelateren (TMK m.578).
Opphevelse av adoptivforholdet kan bare kreves for adopterte barn, og søksmålsretten er ikke gitt adoptivforelderen. Dersom samtykke ikke er innhentet uten at det forelå lovlig grunn, kan de som skulle ha samtykket kreve opphevelse; dersom den mindreåriges interesse derved blir vesentlig skadet, kan denne veien ikke brukes (TMK m.317). Ved andre mangler i det materielle grunnlaget kan statsadvokaten eller enhver interessert kreve det (TMK m.318). Søksmålsretten faller bort når det er gått ett år fra det tidspunkt grunnen ble kjent; formuleringen «under alle omstendigheter fem år fra adopsjonsdisposisjonen» som tidligere stod i bestemmelsen, er opphevet ved avgjørelse fra Forfatningsdomstolen (TMK m.319).

Adopsjonen selv gir allerede arverett etter tyrkisk rett: rettigheter og plikter som tilhører mor og far går over til adoptivforelderen, og adoptivbarnet blir adoptivforelderens arving (TMK m.314).

Søksmål om bestridelse av farskapspresumsjonen (soybağının reddi davası) (TMK m.286) faller også utenfor denne sammenhengen: det søksmålet gjelder tilbakevisning av farskapspresumsjonen, ikke utelukkelse av et barn fra arv.

Hvordan foretas mirasçılıktan çıkarma? Form og grunner

Utelukkelsen forutsetter at tre vilkår er oppfylt samtidig: en arving med pliktdel etter tyrkisk rett, en grunn som er angitt i loven, og en dødsdisposisjon som uttrykkelig angir grunnen. Disposisjonen kan være et testamente eller en arveavtale; et testamente opprettes i formell form eller egenhendig (TMK m.531). Et muntlig testamente ser ut som en tredje form, men er i praksis ingen vei: det kan bare brukes ved overhengende livsfare, avbrutt kommunikasjon, sykdom, krig og lignende ekstraordinære situasjoner (TMK m.539), og det faller bort én måned etter at muligheten for å opprette testamente på annen måte er inntrådt (TMK m.541).

Valget mellom testamente og arveavtale avgjør også muligheten for senere tilbakekall — detaljene framgår av sammenligningstabellen nedenfor.

Loven angir to grunner:

Arvingen har begått en alvorlig forbrytelse mot arvelateren eller mot en av arvelaterens nærstående,
Arvingen har i vesentlig grad unnlatt å oppfylle forpliktelser som følger av familieretten overfor arvelateren eller arvelaterens familiemedlemmer (TMK m.510).

Tre grenser virker samtidig. Utelukkelse kan bare foretas overfor en arving med pliktdel etter tyrkisk rett. Den kan bare foretas ved dødsdisposisjon. Og listen over grunner er uttømmende: en grunn som ikke er angitt i loven, er ikke grunnlag for utelukkelse uansett hvor berettiget den måtte virke.

En detalj avgjør mye her: søskens pliktdel etter tyrkisk rett ble opphevet i 2007 (TMK m.506 nr. 3, opphevet ved lov nr. 5650 av 4/5/2007). For å utelukke en arving som ikke har pliktdel etter tyrkisk rett, er utelukkelse ikke nødvendig; arvelateren kan innenfor sin disposisjonsfrihet holde vedkommende utenfor.

Utelukkelse på grunn av borç ödemeden aciz belgesi (tyrkisk dokumentasjon på betalingsudyktighet)

Loven regulerer også et eget og snevert tilfelle. Arvelateren kan utelukke en livsarving som det foreligger borç ödemeden aciz belgesi (tyrkisk dokumentasjon på betalingsudyktighet) for, for halvparten av vedkommendes pliktdel etter tyrkisk rett; det er imidlertid et vilkår at denne halvparten øremerkes til den utelukkedes fødte og framtidige barn (TMK m.513).

Denne utelukkelsen er heller ikke varig: dersom dokumentasjonen på betalingsudyktighet ikke lenger har virkning når arven faller, eller dersom gjeldsbeløpet som dokumentasjonen omfatter, ikke overstiger halvparten av den utelukkedes arvelodd, oppheves utelukkelsen etter krav fra den utelukkede.

Virkninger av utelukkelsen og bevisbyrde

Virkninger. Den som er utelukket fra arverett, kan ikke få noen arvelodd og kan heller ikke reise søksmål om tenkis (tyrkisk avkortning av disposisjoner). Med mindre arvelateren har disponert på annen måte, går den utelukkedes arvelodd til vedkommendes livsarvinger, om slike finnes, og ellers til arvelaterens lovlige arvinger, som om vedkommende var død før arvelateren. Den utelukkedes livsarvinger kan kreve sin pliktdel etter tyrkisk rett som om vedkommende var død før arvelateren (TMK m.511).

Utelukkelsen holder altså som hovedregel personen utenfor, ikke slekten.

Bevisbyrde. Utelukkelse fra arverett er bare gyldig dersom arvelateren i disposisjonen har angitt utelukkelsesgrunnen. Dersom den utelukkede gjør innsigelse, påhviler beviset for at den angitte grunnen foreligger, den arvingen eller testamentarvingen som nyter godt av utelukkelsen. Dersom grunnens eksistens ikke kan bevises, eller utelukkelsesgrunnen ikke er angitt i disposisjonen, fullbyrdes disposisjonen utenfor arvingens pliktdel etter tyrkisk rett; dersom arvelateren imidlertid foretok disposisjonen på grunn av en åpenbar villfarelse om utelukkelsesgrunnen, blir utelukkelsen ugyldig (TMK m.512).

Skillet her er viktig: dersom grunnen ikke kan bevises, er det disposisjonen som består, men arvingens pliktdel etter tyrkisk rett forblir urørt.

Hvordan gjøres innsigelse mot utelukkelsen?

Loven angir to separate veier, og begge har frister.

Ugyldiggjøring av den tyrkiske dødsdisposisjonen. Det kan reises søksmål om ugyldighet dersom disposisjonen ble foretatt på et tidspunkt da arvelateren ikke hadde disposisjonsevne; dersom den ble foretatt som følge av villfarelse, svik, skremming eller tvang; dersom innholdet, vilkårene den er knyttet til, eller påleggene strider mot lov eller moral, eller dersom den ble foretatt uten at de formene loven foreskriver, ble fulgt (TMK m.557). Søksmålsretten faller bort ett år etter den dato saksøkeren fikk kjennskap til disposisjonen, ugyldighetsgrunnen og sin egen rett, og under alle omstendigheter ti år overfor godtroende saksøkte og tjue år overfor ondstroende, regnet fra åpningstidspunktet for testamenter og fra arvens overgang for andre disposisjoner; ugyldighet kan til enhver tid gjøres gjeldende som innsigelse (TMK m.559).

Tenkis (tyrkisk avkortning av disposisjoner). Arvinger som ikke har fått dekket sin pliktdel etter tyrkisk rett, kan reise søksmål om avkortning av arvelaterens disposisjoner som overstiger den delen arvelateren kunne disponere over (TMK m.560). Denne retten faller bort ett år etter at det ble kjent at pliktdelen er krenket, og under alle omstendigheter ti år overfor godtroende saksøkte, regnet fra åpningstidspunktet for testamenter og fra arvens fall for andre disposisjoner; kravet om avkortning kan til enhver tid gjøres gjeldende som innsigelse (TMK m.571). Hvordan beregningen gjøres trinn for trinn, er beskrevet på siden saklı pay nasıl hesaplanır (hvordan pliktdelen etter tyrkisk rett beregnes).

Det har også en virkning å ikke gjøre innsigelse: dersom den som er utelukket fra arverett, ikke gjør innsigelse mot utelukkelsesdisposisjonen, kan konkursboet eller kreditorer som har borç ödemeden aciz belgesi (dokumentasjon på betalingsudyktighet), reise søksmål om avkortning på samme vilkår (TMK m.562). De samme vilkårene er: at søksmål ikke er reist til tross for kreditorenes påkrav, at søksmålet reises i det omfang som er nødvendig for å oppnå kravet, og at det reises innen den fristen som er gitt arvingen.

Domstolskompetanse og stedlig kompetanse. Disse søksmålene behandles av asliye hukuk mahkemesi (tyrkisk sivil førsteinstansdomstol), da det ikke finnes noen annen regulering (HMK m.2), og domstolen på den avdødes siste bosted har eksklusiv kompetanse (HMK m.11/1-a; TMK m.576). Det er bare bestemmelsens første ledd som fastsetter eksklusiv kompetanse; i søksmål om ugyldiggjøring av arvebevis er domstolen på hver enkelt arvings bosted også kompetent (HMK m.11/3). Derimot behandles avkall på arv etter søknad hos sulh hukuk mahkemesi (tyrkisk sivil forliksdomstol) (TMK m.609), og arvebeviset mirasçılık belgesi etter søknad hos sulh hukuk mahkemesi (tyrkisk sivil forliksdomstol) eller notarius publicus (TMK m.598).

Mirastan yoksunluk: tilfellet loven anvender av eget tiltak

Dette instituttet, mirastan yoksunluk, avhengig av arvelaterens vilje. Følgende personer kan ikke være arvinger og kan heller ikke erverve noen rett ved dødsdisposisjon:

De som forsettlig og rettsstridig dreper eller forsøker å drepe arvelateren,
De som forsettlig og rettsstridig varig setter arvelateren i en slik tilstand at vedkommende ikke kan foreta dødsdisposisjoner,
De som ved svik, tvang eller skremming får arvelateren til å foreta en dødsdisposisjon eller til å tilbakekalle en slik disposisjon, eller som hindrer dette,
De som forsettlig og rettsstridig fjerner eller tilintetgjør en dødsdisposisjon i en situasjon og på et tidspunkt da arvelateren ikke lenger kan opprette den på nytt.

Mirastan yoksunluk faller bort ved arvelaterens tilgivelse (TMK m.578). Og arveudyktigheten rammer bare den arveudyktige selv: den arveudyktiges livsarvinger blir arvinger som livsarvingene til en som er død før arvelateren (TMK m.579).

Forskjellen mellom utelukkelse og arveudyktighet

Begge får virkning uten arvingens samtykke, men de virker på ulike måter. Livsarvingenes stilling er beskyttet i begge tilfeller, men på forskjellige måter: Ved mirastan yoksunluk (arverettslig utelukkelse etter tyrkisk rett) blir livsarvingene direkte arvinger (TMK m.579). Ved mirasçılıktan çıkarma (utelukkelse fra arv etter tyrkisk rett) går den utelukkedes lodd som den er over til livsarvingene med mindre arvelateren har disponert på annen måte; dersom arvelateren har disponert på annen måte, er det livsarvingene har krav på, pliktdelen etter tyrkisk rett (TMK m.511).

	Mirasçılıktan çıkarma	Mirastan yoksunluk
Hvordan den oppstår	Arvelaterens dødsdisposisjon	Av eget tiltak i kraft av loven
Hvis vilje	Arvelaterens	Ingens
Overfor hvem	Bare en arving med pliktdel etter tyrkisk rett	Alle som kan være arvinger; er også til hinder for erverv ved dødsdisposisjon
Grunn	To grunner angitt i loven, i tillegg til tilfellet med dokumentasjon på betalingsudyktighet	Fire tilfeller angitt i loven
Form	Testamente eller arveavtale	Form er ikke aktuelt
Angivelse av grunnen	Obligatorisk i disposisjonen; angis den ikke, er pliktdelen etter tyrkisk rett beskyttet	Ikke aktuelt
Virkning for livsarvinger	Med mindre annet er avtalt, går lodden til livsarvingene; ellers kan livsarvingene kreve sin pliktdel etter tyrkisk rett (m.511)	Livsarvingene blir arvinger (m.579)
Opphevelse	Dersom den er gjort ved testamente, kan arvelateren til enhver tid tilbakekalle den (m.542–543); dersom den er gjort ved arveavtale, oppheves den bare ved partenes skriftlige avtale (m.546)	Ved arvelaterens tilgivelse (m.578)
Hjemmel	TMK m.510–513	TMK m.578–579

Hva med mirastan feragat? Verken utelukkelse eller arveudyktighet er avhengig av arvingens samtykke. Den tredje veien, mirastan feragat (tyrkisk avtale om avkall på arv), er det stikk motsatte: arvingen selv er part, det gjøres mens arvelateren lever, og det kreves ingen grunn (TMK m.528). Formen, hvordan den inngås mellom søsken, og virkningen for livsarvinger er beskrevet på siden mirastan feragat sözleşmesi (avtale om avkall på arv).

Hva kan gjøres dersom det ikke foreligger utelukkelsesgrunn overfor en arving med pliktdel etter tyrkisk rett?

Dersom ingen av de to grunnene som er angitt i loven, foreligger, men arvelateren likevel ønsker å endre fordelingen, er veien om utelukkelse stengt — men andre veier er ikke stengt. Tre spørsmål avgjør saken i rekkefølge.

For det første: har vedkommende arving pliktdel etter tyrkisk rett? Pliktdel etter tyrkisk rett er bare gitt livsarvinger, mor og far og gjenlevende ektefelle (TMK m.506). Søskens pliktdel etter tyrkisk rett ble opphevet i 2007. For å holde en arving uten pliktdel etter tyrkisk rett utenfor, er utelukkelse ikke nødvendig — men det er heller ikke nok å gjøre ingenting: dersom det ikke foretas en dødsdisposisjon, får vedkommende sin arvelodd som lovlig arving. Også på denne veien kreves det altså et testamente eller en arveavtale.

For det andre: hvor stor er den delen arvelateren kan disponere over? En arvelater som har livsarvinger, mor og far eller ektefelle som arvinger, kan foreta dødsdisposisjon over den delen av arven som gjenstår utenfor pliktdelene etter tyrkisk rett; dersom ingen av disse arvingene finnes, kan vedkommende disponere over hele arven (TMK m.505). Pliktdelen etter tyrkisk rett er altså beskyttet, mens resten er fri og kan kanaliseres til ønsket person.

For det tredje: kan arvingens eget samtykke innhentes? Dersom det kan innhentes, endres veien: ved mirastan feragat sözleşmesi (avtale om avkall på arv) mellom arvelateren og arvingen mister arvingen arverettsstillingen, og det kreves ingen grunn for dette (TMK m.528). Til gjengjeld er formen streng: avtalen må opprettes i form av formelt testamente, det vil si at partene samtidig erklærer sin vilje overfor den offentlige tjenestemannen og signerer avtalen i nærvær av tjenestemannen og to vitner (TMK m.545).

Overføringer mens arvelateren lever, er et eget tema. Arvelaterens ytelser mellom levende er heller ikke i alle tilfeller innenfor disposisjonsfriheten: ytelser til en lovlig arving som har mistet arverettsstillingen, i avregning mot arvelodden, ytelser som gjøres med sikte på å gjøre opp arverettene før dødsfallet, og ytelser som åpenbart er gjort for å sette reglene om pliktdel etter tyrkisk rett ut av spill, er gjenstand for avkortning på samme måte som dødsdisposisjoner (TMK m.565).

Konsekvensen av å skrive utelukkelse uten at grunn foreligger, er klar: dersom grunnen ikke er angitt i disposisjonen, eller den er angitt men ikke kan bevises, fullbyrdes disposisjonen utenfor arvingens pliktdel etter tyrkisk rett (TMK m.512). Det bør også tilføyes: pliktdelen etter tyrkisk rett er ikke beskyttet av seg selv — arvingen må reise søksmål om avkortning av disposisjoner eller gjøre kravet om avkortning gjeldende som innsigelse (TMK m.560, m.571).

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg utelukke barnet mitt helt fra arven?
Bare dersom en av grunnene som er angitt i loven, foreligger, og du angir grunnen i dødsdisposisjonen (TMK m.510, m.512). Dersom grunnen ikke er angitt, fullbyrdes disposisjonen utenfor arvingens pliktdel etter tyrkisk rett. I tillegg går arvelodden til den utelukkedes livsarvinger med mindre du har disponert på annen måte (TMK m.511).

Finnes det et søksmål som heter mirasçılıktan çıkarma davası?
Nei. Utelukkelse er ikke et søksmål, men en dødsdisposisjon som arvelateren foretar mens vedkommende lever. Tvisten bringes først inn for domstolen etter dødsfallet, og veien den utelukkede har, er ikke avkortning: den utelukkede kan ikke reise søksmål om avkortning av disposisjoner (TMK m.511). Den utelukkede gjør innsigelse mot utelukkelsen; da påhviler beviset for at grunnen foreligger, den som nyter godt av utelukkelsen, og dersom grunnen ikke kan bevises, fullbyrdes disposisjonen utenfor pliktdelen etter tyrkisk rett (TMK m.512). Dersom vilkårene er oppfylt, kan ugyldiggjøring av dødsdisposisjonen i tillegg kreves (TMK m.557).

Hva må skrives i et testamente om utelukkelse fra arverett?
På denne siden gis det ingen eksempeltekst. Innholdsmessig er det avgjørende dette: utelukkelsen er bare gyldig dersom utelukkelsesgrunnen er angitt i disposisjonen (TMK m.512). Formen er også viktig i seg selv — manglende overholdelse av formene loven foreskriver, er i seg selv en ugyldighetsgrunn (TMK m.557).

Hva kan den som er utelukket fra arverett, gjøre?
Den utelukkede kan ikke reise søksmål om avkortning av disposisjoner (TMK m.511), men kan gjøre innsigelse mot utelukkelsen; i så fall påhviler beviset for at grunnen foreligger, den som nyter godt av utelukkelsen (TMK m.512). Dersom vilkårene er oppfylt, kan ugyldiggjøring av dødsdisposisjonen også kreves (TMK m.557, m.559).

Faren min sier at han har utelukket meg fra arven, hva bør jeg gjøre?
En muntlig erklæring gir ikke i seg selv virkning som utelukkelse fra arverett; utelukkelse kan bare foretas ved en dødsdisposisjon og med angivelse av grunnen (TMK m.510, m.512). Etter at arven er falt, dokumenteres det hvem som er arvinger, ved veraset ilamı (tyrkisk arvebevis).

Blir også barna til den som drap arvelateren, utelukket fra arven?
Nei. Arveudyktigheten rammer bare den arveudyktige selv; den arveudyktiges barn blir arvinger som om deres far eller mor var død før arvelateren (TMK m.579). Arveudyktigheten er personlig og går ikke over til slekten.

Rettslig grunnlag

Tyrkias sivillovbok nr. 4721 — m.286 (bestridelse av avstamning), m.314 (virkninger av adopsjon), m.317–319 (opphevelse av adoptivforholdet), m.505 (den delen arvelateren kan disponere over), m.506 (pliktdel etter tyrkisk rett), m.510 (utelukkelsesgrunner), m.511 (virkninger), m.512 (bevisbyrde), m.513 (utelukkelse på grunn av dokumentasjon på betalingsudyktighet), m.528 (avkall på arv), m.531 (testamentets former), m.539 og m.541 (muntlig testamente og bortfall), m.542–543 (tilbakekall av testamente), m.545 (arveavtalens form), m.546 (opphevelse av arveavtale), m.557 (ugyldighetsgrunner), m.559 (frister ved ugyldighet), m.560 (avkortning av disposisjoner), m.562 (kreditorenes søksmål om avkortning), m.565 (vederlagsfrie ytelser som er gjenstand for avkortning), m.571 (frister ved avkortning), m.576 (kompetent domstol), m.578–579 (arveudyktighet), m.598 (arvebevis), m.609 (instans ved avkall på arv) — mevzuat.gov.tr

Tyrkias tvistelov nr. 6100 — m.2 (domstolskompetanse), m.11 (eksklusiv kompetanse i arvesaker) — mevzuat.gov.tr

Relaterte sider

Denne artikkelen er ment som generell juridisk informasjon og utgjør ikke en juridisk vurdering. Ettersom forholdene varierer fra sak til sak, anbefales det at du søker juridisk bistand hos advokaten din for din konkrete situasjon.