arvebevis og arvebevis er to navn på samme dokument: lovens navn er arvebevis, det folkelige navnet er arvebevis. Det viser hvem arvingene er og deres arvelodder. De lovbestemte arvingene kan som hovedregel få dette dokumentet både fra notarius publicus og fra tyrkisk sivil forliksdomstol (Tyrkias sivillovbok art.598). Lov og forskrift har i enkelte tilfeller lagt saken bare til domstolen; disse tilfellene regnes opp enkeltvis nedenfor.
Arverekkefølgen, arveklassene og ektefellens arvelodd er beskrevet på siden Arverett. Denne artikkelen handler om hvordan dokumentet skaffes.
Hvordan skaffer man arvebevis? Kort svar
- Avgjør først hvilken instans du skal henvende deg til. Kan saken løses bare ved å se på folkeregisteropplysningene, er det notarius publicus; krever den en undersøkelse, er det tyrkisk sivil forliksdomstol.
- Hos notarius publicus: du fremsetter kravet muntlig eller skriftlig, det føres inn i protokollen, notarius publicus undersøker folkeregisteropplysningene, og dersom det fastslås at du er lovbestemt arving, gis det et dokument som viser arveloddene.
- I domstolen: du henvender deg til tyrkisk sivil forliksdomstol; fordi saken er en behandling uten tvist, foretar dommeren egen undersøkelse.
- Er dokumentet uriktig, er innsigelse og søksmål om ugyldiggjøring mulig; ugyldigheten av et arvebevis kan alltid gjøres gjeldende.
Hva brukes arvebevis til?
Loven definerer dokumentet slik: på begjæring gis det dem som er fastslått å være lovbestemte arvinger, av forliksdomstolen eller av notarius publicus et dokument som viser deres arvingstatus (Tyrkias sivillovbok art.598/1). Notarius publicus’ kompetanse ble tilføyd i paragrafen ved lov nr. 6217 i 2011.
Dokumentet kreves i de fleste transaksjoner, som registrering av eierskifte i grunnboken (skjøte (tapu)), oppgjør av bankkonti, overdragelse av kjøretøy og deltakelse som arving i saker der arvelateren var part. Dersom du vurderer avkall på arv, løper fristen videre; se hvordan avkall på arv gjøres.
Dokumentet har en viktig begrensning: ugyldigheten av et arvebevis kan alltid gjøres gjeldende (Tyrkias sivillovbok art.598/3). Dokumentet er ikke en avgjørelse som endelig fastslår hvem som er arving.
Notarius publicus eller domstol?
For en lovbestemt arving er som hovedregel begge veier åpne. Skillet følger av dette: notarius publicus kan bare utstede dokumentet i de tilfeller der han kan avgjøre saken utelukkende ved å se på folkeregisteropplysningene.
Notarius publicus undersøker på begjæring folkeregisteropplysningene og fastslår først om vedkommende er lovbestemt arving. Opplysningene kan legges frem av den berørte selv eller skaffes elektronisk av notarius publicus; kan de ikke innhentes, rekvireres de skriftlig fra tyrkisk folkeregistermyndighet. Fastslås det at vedkommende er lovbestemt arving, gis det et dokument som viser arveloddene, og kopier (forskrift m.4).
Tilfeller der notarius publicus ikke kan utstede dokumentet
Tyrkias notarlov nevner tre tilfeller: at utstedelsen av et arvebevis krever rettergang, at folkeregisteropplysningene ikke er tilstrekkelige, og at dokumentet kreves av utlendinger (m.71/B).
Forskriften utdyper dette. Som eksempler på tilfeller som krever rettergang nevnes at utstedelsen krever sakkyndig undersøkelse eller avhør av vitner, samt at kravet har et utenlandsk element (forskrift m.5).
I tillegg regner Türkiye Noterler Birliği på sin egen tjenesteside konkret opp tilfellene der notarius publicus ikke kan utstede et arvebevis:
- at slektskapsforholdet mellom arvelateren og den som begjærer det, ikke kan fastslås
- at det foreligger slektskap, men ikke lovbestemt arverett
- at arvelateren har opprettet et testamente
- at arvelateren døde før 04/04/1926
- at arvelateren døde før 23/11/1990 og ektefellen er i live
- at arvelateren eller en av arvingene døde samme dag som en arving
- at arvelateren eller en arving er forsvunnet (gaip)
- at arvelateren eller en arving er adoptert
- at vedkommende er fratatt statsborgerskapet eller har flere statsborgerskap
Foreligger et av tilfellene på denne listen, vil det være bortkastet tid å gå til notarius publicus. Dersom notarius publicus konstaterer et forhold som er til hinder for å utstede dokumentet, utferdiger han et «avslagsdokument» og henviser vedkommende til tyrkisk sivil forliksdomstol. Er det mangler i folkeregisteropplysningene, henviser han til tyrkisk folkeregistermyndighet; etter at opplysningene er rettet, kan man henvende seg til notarius publicus på nytt.
Hva endres dersom det foreligger et testamente?
Man må ikke blande sammen to forskjellige situasjoner.
Er du innsatt arving eller testamentarving, kan du bare få dokumentet fra domstolen. Dersom disposisjonen ved dødsfall om innsettelse av arving eller om testamentet ikke er bestridt innen en måned fra det tidspunkt arvingene eller andre testamentarvinger varslet vedkommende om den, gis det den som er tilgodesett med disposisjonen, av forliksdomstolen et dokument som viser at vedkommende er innsatt arving eller testamentarving (Tyrkias sivillovbok art.598/2). Loven nevner ikke notarius publicus i dette leddet: endringen i 2011 tilførte uttrykket «eller av notarius publicus» bare til første ledd.
Er du lovbestemt arving og det foreligger et testamente, tar loven deg ikke ut av første ledd. Derimot regner Türkiye Noterler Birliği at arvelateren har opprettet et testamente, blant tilfellene i listen ovenfor der notarius publicus ikke kan utstede dokumentet. I praksis må man regne med å henvende seg til tyrkisk sivil forliksdomstol i slike saker.
Hvordan går prosessen hos notarius publicus?
Kravet kan fremsettes muntlig eller skriftlig; på begjæring føres kravet inn i protokollen, og skjemaene utarbeidet av Türkiye Noterler Birliği brukes (forskrift m.10).
Handlingen utføres av notarius publicus personlig. Den kan også utføres av en jusfullmektig i notarembedet med signaturkompetanse, eller av en notarfullmektig (forskrift m.11, notarloven m.71/B). Handlinger og utveksling av opplysninger og dokumenter kan også gjennomføres elektronisk, om nødvendig ved bruk av sikker elektronisk signatur; handlinger utført på denne måten registreres sentralt (forskrift m.13).
Hvordan går prosessen i domstolen?
Utstedelse av et arvebevis er blant de sakene loven uttrykkelig regner som behandling uten tvist (Tyrkias tvistelov art.382/2-c-6). Dette har fire praktiske konsekvenser:
- Den kompetente domstolen er den tyrkiske sivile forliksdomstolen (Tyrkias tvistelov art.383).
- Så langt det passer med sakens karakter anvendes forenklet saksbehandling, og dersom ikke annet er bestemt, gjelder prinsippet om undersøkelse av eget tiltak (Tyrkias tvistelov art.385). Dommeren er ikke bundet bare av bevisene partene har lagt frem.
- Interesserte med rettslig interesse kan, med forbehold for særlige lovbestemmelser, anke til regional ankedomstol innen to uker fra det tidspunkt avgjørelsen ble kjent (Tyrkias tvistelov art.387).
- Kassasjonsanke er utelukket: avgjørelser truffet i saker om behandling uten tvist kan det ikke ankes til kassasjonsdomstolen for (Tyrkias tvistelov art.362/1-ç). Ankemuligheten ender ved den regionale ankedomstolen.
Ved hvilken domstol skal man henvende seg?
Kompetanseregelen er vid i saker om behandling uten tvist: dersom ikke annet er bestemt i loven, er domstolen på stedet der den som fremsetter anmodningen, eller en av de interesserte, har sitt bosted, kompetent (Tyrkias tvistelov art.384).
Den konkrete konsekvensen er denne: selv om arvelateren døde i en annen provins, kan en arving som bor i Alanya, henvende seg til den tyrkiske sivile forliksdomstolen i Alanya for å få arvebevis.
Hva bestemmes kostnadene etter?
Gebyret som skal betales hos notarius publicus, angis særskilt i den tyrkiske notarsalærtariffen, og dokumentene som utferdiges i forbindelse med disse transaksjonene, er unntatt fra avgiftene for verdipapir (Tyrkias notarlov m.71/B). I tillegg innkreves kostnadene ved søk i Kimlik Paylaşımı Sistemi (tyrkisk system for deling av identitetsopplysninger) og Adres Paylaşımı Sistemi (tyrkisk system for deling av adresseopplysninger) fra den interesserte mot kvittering (forskrift m.14). Det vil si at det i tillegg til gebyret i tariffen påløper en søkekostnad.
Ved domstolsveien kommer på den annen side søksmålsgebyr, avgjørelses- og domsgebyr samt forskudd til kostnader inn i bildet. Ettersom både notarsalærtariffen og gebyrtariffene fornyes hvert år, er det ikke oppgitt noe gjeldende beløp på denne siden; for tall må man se i gjeldende tariff.
Kan det hentes fra e-Devlet?
Justisministeriet har en tjeneste i e-Devlet (Tyrkias portal for digitale offentlige tjenester) som heter «Veraset İlamı Sorgulama». Ifølge departementets opplysninger har arvebevis siden 2016 desember 16 kunnet vises via e-Devlet, og tjenesten er tilgjengelig for borgere som er registrert i UYAP som arving. Ifølge Türkiye Noterler Birliği er det fra 2022 februar 4 også mulig å få tilgang til opplysninger om arvebevistransaksjoner utført hos notarius publicus via samme tjeneste.
Skillet er viktig: denne tjenesten gir visning av en eksisterende registrering, den er ikke en søknadskanal for selve dokumentet. Dersom det ikke finnes et dokument som tidligere er innhentet, må man først henvende seg til notarius publicus eller den tyrkiske sivile forliksdomstolen.
Hva gjør man dersom dokumentet er feil?
Innsigelse mot dokumentet som notarius publicus har gitt. Når det gjelder arvebevis gitt av notarius publicus, kan den som har fremsatt anmodningen, eller den som hevder at ens interesse er krenket på grunn av dette dokumentet, fremsette innsigelse til den kompetente tyrkiske sivile forliksdomstolen. En kopi av avgjørelsen som treffes etter innsigelsen, meldes til notarius publicus som utstedte dokumentet, og til Türkiye Noterler Birliği (Tyrkias notarlov m.71/C, forskrift m.6). Ved innsigelse tas dokumentet, etter domstolens anmodning, ut av sin særskilte mappe og sendes direkte til domstolen (forskrift m.12). Loven og forskriften fastsetter ingen frist for denne innsigelsen.
søksmål om ugyldiggjøring. Ugyldigheten av et arvebevis kan alltid påberopes (Tyrkias sivillovbok art.598/3). For dokumenter innhentet fra domstolen kommer i tillegg følgende: dersom ikke annet er bestemt i loven, utgjør avgjørelser i behandling uten tvist ikke materielt rettskraftig dom (Tyrkias tvistelov art.388).
I søksmål om ugyldiggjøring av arvebevis og om utstedelse av nytt arvebevis er domstolen på stedet der hver av arvingene har sitt bosted, også kompetent (Tyrkias tvistelov art.11/3). En arving som bor i Alanya, kan også reise søksmål om ugyldiggjøring i Alanya.
Utenlandske arvinger og utlandet
Utenlandske statsborgere kan ikke få arvebevis hos notarius publicus; at anmodningen har et utenlandsk element, er også blant tilfellene der notarius publicus ikke kan utstede dokumentet (Tyrkias notarlov m.71/B, forskrift m.5). I slike saker fremsettes anmodningen til den tyrkiske sivile forliksdomstolen.
Regelen for hvilken lov som kommer til anvendelse, er denne: arv er underlagt arvelaterens nasjonale lov; for fast eiendom som befinner seg i Türkiye, anvendes tyrkisk rett. Bestemmelsene om grunnene til at arven åpnes, om erverv og om fordeling er derimot underlagt loven i landet der dødsboet befinner seg (Lov om internasjonal privatrett og internasjonal prosessrett art.20).
Det finnes en egen regel om kompetanse: søksmål om arv behandles ved domstolen på stedet der avdøde hadde sitt siste bosted i Türkiye, og dersom det siste bostedet ikke var i Türkiye, ved domstolen på stedet der eiendelene som inngår i dødsboet, befinner seg (Lov om internasjonal privatrett og internasjonal prosessrett art.43). Det vil si at i en sak med utenlandsk element skal regelen ovenfor om «stedet der du bor» ikke anses å gjelde for ethvert krav.
Spørsmål om utenlandske dokumenter, apostille og fullmakt er omtalt nærmere på siden om Arverett. For fremgangsmåten når flere arvinger ikke kommer til enighet om fast eiendom, kan man se siden om oppløsning av sameie ved dom.
Ofte stilte spørsmål
Er det forskjell mellom arvebevis og arvebevis?
Nei, det er samme dokument. Navnet i loven er arvebevis (Tyrkias sivillovbok art.598).
Kan en av arvingene innhente dokumentet alene?
Loven forutsetter at dokumentet gis til «dem som etter anmodning er fastslått å være lovlige arvinger» (Tyrkias sivillovbok art.598/1), og dokumentet utformes slik at det viser arveandelene (forskrift m.4). Det kreves ikke at de øvrige arvingene deltar i anmodningen.
Hvilke dokumenter tar man med til notarius publicus?
Forskriften nevner ikke andre dokumenter enn folkeregisterutskrift; opplysningene kan både legges frem av vedkommende selv og innhentes elektronisk av notarius publicus (forskrift m.4). Avhengig av sakens stilling kan notarius publicus be om ytterligere opplysninger.
Hva skjer dersom notarius publicus ikke utsteder arvebevis?
Notarius publicus utferdiger et avslagsdokument og henviser til den tyrkiske sivile forliksdomstolen. Dersom det er tale om mangler i folkeregisteropplysningene, henviser han først til den tyrkiske folkeregistermyndigheten.
Hvor lenge er dokumentet gyldig?
Loven fastsetter ingen gyldighetsperiode for arvebevis. Ugyldigheten kan derimot alltid påberopes (Tyrkias sivillovbok art.598/3); dersom folkeregisteropplysningene senere endres, kan også dokumentet bli omtvistet.
Kan avgjørelsen påklages?
Det kan ankes til regional ankedomstol innen to uker mot domstolens avgjørelse (Tyrkias tvistelov art.387); kassasjonsanke er utelukket (Tyrkias tvistelov art.362/1-ç). Mot dokumentet som notarius publicus har gitt, fremsettes derimot innsigelse til den tyrkiske sivile forliksdomstolen (Tyrkias notarlov m.71/C).
Rettslig grunnlag
Tyrkias sivillovbok nr. 4721 — art. 598 (arvebevis) — mevzuat.gov.tr
Tyrkias notarlov nr. 1512 — art. 71/A (andre handlinger notarius publicus kan utføre), art. 71/B (anvendt fremgangsmåte og grenser), art. 71/C (klage) — mevzuat.gov.tr
Forskrift om fremgangsmåte og prinsipper for at notarius publicus utfører handlingene å utstede arvebevis og å innkalle en ektefelle som har flyttet ut til fellesboligen (RG 4.10.2011-28074) — art. 4, art. 5, art. 6, art. 10, art. 11, art. 12, art. 13, art. 14 — mevzuat.gov.tr
Tyrkias tvistelov nr. 6100 — art. 11/3 (kompetanse i søksmål om ugyldiggjøring), art. 362/1-ç (avgjørelser som ikke kan kasseres), art. 382/2-c-6 (sak om behandling uten tvist), art. 383 (kompetent domstol), art. 384 (kompetanse), art. 385 (fremgangsmåte og ex officio-undersøkelse), art. 387 (anke til regional ankedomstol), art. 388 (at avgjørelsen ikke utgjør rettskraftig dom) — mevzuat.gov.tr
Lov nr. 5718 om internasjonal privatrett og internasjonal prosessrett — art. 20 (lovvalg for arv), art. 43 (kompetanse i arvesaker) — mevzuat.gov.tr
Relaterte sider
Denne artikkelen er ment som generell juridisk informasjon. Ettersom forholdene i hver sak og folkeregisteropplysningenes status varierer, anbefales det at du søker juridisk bistand hos advokaten din for din konkrete situasjon.