Avtale om oppføring av bygg mot tomteandel er en avtale der grunneieren påtar seg å overdra bestemte andeler av tomten sin, mens entreprenøren til gjengjeld påtar seg å oppføre en bygning på tomten. Ettersom avtalen innebærer overdragelse av en tomteandel, må den opprettes som notarialdokument hos notarius publicus; dersom entreprenørens rett blir tinglyst som en anmerkning i grunnboken, kan den også gjøres gjeldende overfor personer som senere erverver rettigheter.
Avtalen omfatter to ytelser: overdragelse av tomteandel og oppføring av et byggverk. Byggeytelsen vurderes etter reglene om avtaler om oppføring av byggverk (tyrkisk lov om forpliktelser art. 470 ff.); når det gjelder formen, utgjør avtalen derimot en helhet.
Den generelle rammen for tvister om fast eiendom er forklart på siden Husleie- og eiendomsrett, mens de generelle reglene om avtaler om oppføring av byggverk, forsinkelse og foreldelse er forklart på siden Kontraktsrett. Denne teksten behandler selve avtalen om oppføring av bygg mot tomteandel.
Formkrav for avtalen om oppføring av bygg mot tomteandel: opprettelse som notarialdokument
Loven har ingen egen bestemmelse som uttrykkelig regulerer formen for denne avtalen; resultatet følger av å lese to bestemmelser sammen:
- Avtaler som tar sikte på overdragelse av eiendomsrett til fast eiendom, er bare gyldige dersom de er opprettet i offisiell form (Tyrkias sivillovbok art. 706/1). En avtale om oppføring av bygg mot tomteandel som innebærer overdragelse av en tomteandel, omfattes av dette.
- Avtaler som inngås uten at den foreskrevne formen er fulgt, får ingen rettsvirkning (tyrkisk lov om forpliktelser art. 12/2). Fordi loven knytter formen til avtalens gyldighet, omfatter formkravet ikke bare bestemmelsene om overdragelse av andelen, men også bestemmelsene om oppføringen av bygget; også i praksis legges det til grunn at hele avtalen er underlagt offisiell form.
Tyrkias notarlov krever at avtaler som etter sin art forutsetter en transaksjon i grunnboken, opprettes som notarialdokument (tyrkisk notarlov art. 89). Det er ikke tilstrekkelig å få signaturen bekreftet hos notarius publicus; signaturbekreftelsen dokumenterer hvem signaturen tilhører, men omfatter ikke transaksjonens innhold (tyrkisk notarlov art. 82/3).
Formkravet gjelder også for senere endringer av avtalen; bare utfyllende sidebestemmelser som ikke er i strid med avtaleteksten, er unntatt (tyrkisk lov om forpliktelser art. 13). Denne regelen må følges ved endringer gjennom tilleggsprotokoller.
Dersom avtalen også inneholder overdragelse av tomteandelen i form av et separat løfte om salg av fast eiendom, får også formkravet for salgsløftet anvendelse (tyrkisk lov om forpliktelser art. 237/2). Formen, tinglysingen og fristene for salgsløftet er forklart i teksten om salgsløfteavtalen.
Virkningen av en avtale som ikke er opprettet hos notarius publicus. På grunnlag av en slik avtale kan det ikke kreves tinglysing i grunnboken. Partene kan kreve tilbake det de har gitt hverandre, etter reglene om ugrunnet berikelse (Tyrkias lov om forpliktelser art. 77). I praksis ser man at det i unntakstilfeller, der entreprenøren har fullført bygget eller i det vesentlige har fullført det, kan anses som klart misbruk av rett å påberope seg formmangelen (Tyrkias sivillovbok art. 2); dette vurderes særskilt i hvert enkelt tilfelle.
Hvordan tinglyses en avtale om oppføring av bygg mot tomteandel i grunnboken?
Avtalen gir entreprenøren en personlig rett; det oppstår ingen tinglig rett for entreprenøren før andelen er overført i grunnboken (Tyrkias sivillovbok art. 705/1). Loven nevner uttrykkelig denne retten: rettigheter som følger av avtale om oppføring av bygg mot tomteandel, løfte om salg av fast eiendom, leie, kjøp, forkjøpsrett og gjenkjøpsrett kan tinglyses i grunnboken, og ved tinglysingen kan retten gjøres gjeldende overfor personer som senere erverver rettigheter i eiendommen (Tyrkias sivillovbok art. 1009).
Tinglysing er ikke et gyldighetsvilkår, men et beskyttelsesmiddel. Dersom tinglysing ikke foreligger og grunneieren har overdratt andelen til en tredjeperson, kan entreprenørens rett som hovedregel ikke gjøres gjeldende overfor denne personen.
Påtegning skjer ikke automatisk. En byggeavtale mot andel i tomten som er opprettet hos notarius publicus, påtegnes i grunnboken dersom en av partene ønsker det (Tyrkias tapulov art. 26); en privatrettslig skriftlig avtale kan ikke påtegnes på denne måten.
Samme bestemmelse knytter også en frist til påtegningen: Hvis det ikke foretas salg eller stiftes og tinglyses en servitutt innen fem år fra påtegningen, slettes påtegningen av eget tiltak (Tyrkias tapulov art. 26). Ettersom bestemmelsens vilkår er knyttet til salg og servitutt, må det vurderes konkret hvordan fristen skal anvendes ved påtegning av byggeavtalen mot andel i tomten; når byggingen trekker ut, er det hensiktsmessig å følge med på grunnboksopplysningene.
Kan entreprenøren alene få opprettet kat irtifakı?
Eierseksjon etter tyrkisk rett og kat irtifakı (servitutt på en bygning som ennå ikke er ferdigstilt) oppstår ved offentlig dokument og tinglysing i grunnboken (Tyrkias lov om eierseksjoner art. 10/1). Loven har også åpnet en særskilt fremgangsmåte for dette: forutsatt at de selvstendige enhetene som tilfaller rettighetshaverne, er fastsatt, utføres opprettelsen av kat irtifakı og eierseksjon etter tyrkisk rett for bygget som skal oppføres av den relevante myndigheten dersom entreprenøren ber om det, på grunnlag av en byggeavtale mot andel i tomten, en overdragelsesavtale mot andel i tomten eller en notarialavtale om fordeling av selvstendige enheter inngått mellom grunneieren og entreprenøren. Ved tinglysingen legges den arkitektoniske planen og vedtektene som den relevante myndigheten har godkjent, til grunn, og eierens underskrift kreves ikke på disse (Tyrkias lov om eierseksjoner art. 10/5).
To konsekvenser følger. Vilkåret for denne fremgangsmåten er at det er fastsatt i avtalen hvilken selvstendig enhet som tilfaller hvem. Dersom vilkåret er oppfylt, kan entreprenøren kreve at prosessen gjennomføres alene.
Dersom entreprenøren ikke fullfører arbeidet: heving og oppsigelse av kontrakten
Heving uten å vente på leveringsdagen. Dersom entreprenøren ikke begynner arbeidet i tide, eller forsinker arbeidet i strid med avtalen, eller dersom det på grunn av en forsinkelse som skyldes en omstendighet som ikke kan tilregnes byggherren, etter alle omstendigheter klart fremgår at arbeidet ikke kan fullføres til den avtalte tiden, kan byggherren heve avtalen uten å vente på leveringsdagen (Tyrkias obligasjonslov art. 473/1).
Dersom det oppdages mangler under byggingen. Dersom det er klart at verket på grunn av entreprenørens skyld vil bli mangelfullt eller utført i strid med avtalen, kan byggherren ved å fastsette eller få fastsatt en rimelig frist kreve at mangelen utbedres, eller varsle om at reparasjonen eller fortsettelsen av arbeidet ellers vil bli overlatt til en tredjeperson for entreprenørens regning og risiko (Tyrkias obligasjonslov art. 473/2).
Mislighold og fastsettelse av frist. Dersom leveringsdagen er fastsatt av partene i fellesskap, kommer entreprenøren i mislighold når denne dagen er passert; dersom den ikke er fastsatt, ved byggherrens påkrav (Tyrkias obligasjonslov art. 117). Ved gjensidig bebyrdende avtaler kan kreditor fastsette en rimelig frist for oppfyllelse eller be om at fristen fastsettes av domstolen (Tyrkias obligasjonslov art. 123). Dersom det er klart at en fristfastsettelse ikke vil ha noen virkning, dersom oppfyllelse ikke lenger er til nytte for kreditor, eller dersom det følger av avtalen at oppfyllelse ikke vil bli akseptert etter et bestemt tidspunkt, kreves ingen frist (Tyrkias obligasjonslov art. 124). Dersom det heller ikke innen den fastsatte fristen skjer oppfyllelse, kan byggherren kreve oppfyllelse og erstatning for forsinkelsen; eller han kan, ved umiddelbart å meddele at han gir avkall på dette, kreve erstatning for tapet som oppstår ved manglende oppfyllelse, eller heve avtalen (Tyrkias obligasjonslov art. 125). Påkrav og fastsettelse av frist må skje på en måte som kan bevises; det kan sendes et påkrav gjennom notarius publicus (Tyrkias notarlov art. 60).
Heving eller oppsigelse? Ved heving blir partene gjensidig løst fra oppfyllelsesplikten og kan kreve tilbake det de tidligere har ytt (tyrkisk obligasjonslov art. 125/3); på denne måten kan grunneieren kreve tilbake de andelene han har overdradd til entreprenøren. Loven regulerer oppsigelse med virkning for fremtiden for løpende kontraktsforhold som allerede er påbegynt (tyrkisk obligasjonslov art. 126); det står ikke i loven at en byggekontrakt mot grunnandel har denne karakteren. I praksis legges det til grunn at dersom byggingen har nådd et fremskredent stadium, kan heving med tilbakevirkende kraft stride mot redelighetsregelen (tyrkisk sivillovbok art. 2), og at kontrakten da bringes til opphør med virkning for fremtiden. Loven fastsetter ingen prosentandel for hvilket stadium som anses tilstrekkelig; dette avgjøres ut fra den konkrete saken.
Ervervet til en tredjeperson i god tro som har overtatt en andel i grunnboken fra entreprenøren, er beskyttet (Tyrkias sivillovbok §1023). Derfor kan det være nødvendig å be om midlertidig forføyning og tinglyse en merknad i grunnboken for å hindre at andelene avhendes mens saken pågår (Tyrkias tvistelov §389; Tyrkias sivillovbok §1010).
Dersom det er avtalt forsinkelsesbot: forbehold ved overtakelse. Hvis det er avtalt bot for forsinkelse i kontrakten, kan grunneieren kreve boten sammen med hovedforpliktelsen med mindre han uttrykkelig har frafalt rettigheten eller har akseptert oppfyllelsen uten forbehold (Tyrkias lov om forpliktelser §179/2). Ved overtakelse av selvstendige enheter som er levert for sent, må det skriftlig og på en måte som kan bevises angis at retten til bot er tatt forbehold om. Hvis det ikke er avtalt bot, er entreprenøren som er kommet i mora, ansvarlig for å erstatte tapet som følger av forsinkelsen med mindre han beviser at han ikke har skyld (Tyrkias lov om forpliktelser §118).
Kan entreprenøren kreve en større andel hvis byggekostnadene øker?
Ved bygging mot andel av grunnen er vederlaget ikke penger, men andel i grunnen; derfor er det omdiskutert i hvilken grad regelen om fastpris får anvendelse på denne kontrakten. Selve regelen lyder slik: hvis vederlaget er fastsatt som en fast sum, er entreprenøren forpliktet til å frembringe verket for denne summen; selv om verket har krevd mer arbeid og flere kostnader enn forutsatt, kan han ikke kreve at den fastsatte summen økes (Tyrkias lov om forpliktelser §480/1).
Unntaket er snevert: forhold som ikke kunne forutses ved begynnelsen, eller som kunne forutses, men som partene ikke tok i betraktning, hindrer utførelsen av verket eller gjør den ekstremt vanskelig, kan entreprenøren kreve at dommeren tilpasser kontrakten til de nye forholdene, og hvis dette ikke er mulig eller ikke kan forventes av motparten, kan han kreve heving; i tilfeller der redelighetsreglene krever det, kan han bare benytte oppsigelsesretten (Tyrkias lov om forpliktelser §480/2). Selv om verket krever mindre arbeid og færre kostnader enn forutsatt, betaler oppdragsgiveren hele den fastsatte summen (Tyrkias lov om forpliktelser §480/3).
Lovens alminnelige bestemmelse gir også mulighet for tilpasning i ekstraordinære situasjoner; men den krever at skyldneren ennå ikke har oppfylt forpliktelsen, eller har oppfylt den mens han har tatt forbehold om sine rettigheter som følger av at oppfyllelsen er blitt ekstremt vanskelig (Tyrkias lov om forpliktelser §138).
Hvis bygget har mangler: hvilke rettigheter, hvilken frist?
Undersøkelse og melding. Oppdragsgiveren plikter å undersøke verket så snart det er mulig etter overtakelsen i henhold til den alminnelige gang i arbeidet, og å melde manglene til entreprenøren innen rimelig tid; hver av partene kan for egen regning kreve at verket undersøkes av en sakkyndig (Tyrkias lov om forpliktelser §474).
Å unnlate å melde fører til tap av rettigheter. Hvis oppdragsgiveren unnlater undersøkelsen og meldingen, anses han for å ha akseptert verket; det samme er resultatet hvis en mangel som viser seg senere, ikke meldes uten opphold. Etter aksept blir entreprenøren fri for ansvar, bortsett fra mangler som han forsettlig har skjult og som ikke kunne oppdages ved en forsvarlig undersøkelse (Tyrkias lov om forpliktelser §477). Mangelen kan dokumenteres ved å be retten om bevissikring før reparasjonen påbegynnes (Tyrkias tvistelov §400).
Valgfrie rettigheter. Ved en mangel som entreprenøren er ansvarlig for, kan oppdragsgiveren velge ett av følgende (Tyrkias lov om forpliktelser §475/1):
- Heving av kontrakten hvis verket er mangelfullt i en slik grad at det ikke kan brukes eller ikke med rimelighet kan kreves akseptert,
- prisavslag i forhold til mangelen og beholde verket,
- vederlagsfri reparasjon for entreprenørens regning, hvis dette ikke medfører uforholdsmessige kostnader.
Retten til erstatning etter de alminnelige reglene er i behold (Tyrkias lov om forpliktelser §475/2). Men hvis verket er oppført på oppdragsgiverens faste eiendom og det å rive og fjerne det ville medføre uforholdsmessig skade, kan hevingsretten ikke benyttes (Tyrkias lov om forpliktelser §475/3). Ved bygging mot andel av grunnen står bygget allerede på grunneierens faste eiendom; om riving og fjerning vil medføre uforholdsmessig skade, vurderes derimot særskilt i hvert enkelt tilfelle.
Foreldelse. Søksmål på grunn av mangler foreldes etter fem år fra overtakelsen for byggverk på fast eiendom, og etter tjue år hvis entreprenøren har utvist grov skyld (Tyrkias lov om forpliktelser §478); disse fristene opphever ikke meldeplikten. For fordringer etter verkekontrakten som ikke gjelder mangler, fastsetter loven en foreldelsesfrist på fem år, med unntak av tilfeller der entreprenøren har utvist grov skyld (Tyrkias lov om forpliktelser §147/6); det er ikke særskilt angitt i loven hvilke krav som følger av en kontrakt om bygging mot andel av grunnen denne fristen får anvendelse på. Andre frister finnes i tabellen på siden Kontraktsrett.
Hvis grunneieren ikke overfører andelen: tvang til tinglysing
Hvis entreprenøren har oppfylt sin ytelse, men grunneieren ikke overfører andelen, er veien å kreve at eiendomsretten overføres ved dom: den som har rett til å kreve tinglysing, kan kreve at dommeren overfører eiendomsretten dersom eieren unndrar seg (Tyrkias sivillovbok §716/1). Entreprenøren må i dette søksmålet ha oppfylt sin egen ytelse, det vil si ha utført byggingen i samsvar med kontrakten eller ha tilbudt sin oppfyllelse (Tyrkias lov om forpliktelser §97).
Entreprenøren kan få tinglysingen gjennomført direkte på grunnlag av en rettskraftig dom; før tinglysing kan han ikke disponere over andelen (Tyrkias sivillovbok art. 705/2, art. 716/2). Hvis andelen allerede er overdratt til en annen og overdragelsens ugyldighet gjøres gjeldende, er dette en egen sak; denne saken og midlertidig forføyning som hindrer at eiendommen avhendes mens saken pågår, er behandlet i innlegget om sletting av tinglyst hjemmel og ny tinglysing.
Stillingen til dem som kjøper leilighet av entreprenøren
Entreprenøren kan selge de selvstendige enhetene som skal tilfalle ham, før byggingen er ferdig. Hvis andelen er tinglyst på entreprenøren i grunnboken, beskyttes ervervet til en kjøper som i god tro har støttet seg på grunnboksinnføringen (Tyrkias sivillovbok art. 1023). Uten tinglysing har entreprenøren overfor grunneieren bare en personlig rett. Overdragelse av denne retten som fordring krever skriftlig form (Tyrkias lov om forpliktelser art. 183, art. 184), og grunneieren kan overfor kjøperen gjøre gjeldende de innsigelser han hadde mot entreprenøren på det tidspunktet han fikk kunnskap om overdragelsen (Tyrkias lov om forpliktelser art. 188). I praksis er det anerkjent at den som kjøper en selvstendig enhet av entreprenøren, kan anlegge tinglysingssøksmål mot grunneieren, men at dette er betinget av at entreprenøren oppfyller sine egne forpliktelser. Før kjøp bør grunnboksinnføringen undersøkes.
Ved hvilken domstol anlegges saken, og er mekling obligatorisk?
Saklig kompetanse. Som hovedregel er sivil førsteinstansdomstol kompetent domstol (Tyrkias tvistelov art. 2). Hvis tvisten gjelder begge parters kommersielle virksomhet, er saken en handelssak og behandles ved handelsdomstol i første instans (Tyrkias handelslov art. 4/1, art. 5/1); denne veien er ikke åpen dersom grunneieren er en fysisk person som ikke er næringsdrivende. Hvorvidt grunneieren skal anses som forbruker overfor en entreprenør som opptrer i næringsøyemed, og om forbrukerdomstolen dermed er kompetent, er omstridt i praksis. Kompetansereglene er ufravikelige (Tyrkias tvistelov art. 1); kompetansen må fastlegges konkret før saken anlegges.
Mekling. Loven fastsetter obligatorisk mekling som prosessforutsetning i fire kategorier av tvister om fast eiendom: leieforhold (unntatt fravikelse gjennom tvangsfullbyrdelse uten dom), deling og oppløsning av sameie ved dom, Tyrkias lov om eierseksjoner og naborett (lov nr. 6325 art. 18/B/1). Byggeavtale mot andel i tomten er ikke nevnt ved navn i denne listen. Hvis saken er en handelssak, er det en prosessforutsetning å henvende seg til mekler i saker om fordring, erstatning, søksmål om opphevelse av skyldnerens innsigelse, negativ fastsettelse og tilbakesøking der tvistegjenstanden er en pengesum (Tyrkias handelslov art. 5/A); krav som ikke gjelder penger, som tvang til tinglysing, faller utenfor denne bestemmelsen. En sak som anlegges uten henvendelse til mekler, avvises av prosessuelle grunner (lov nr. 6325 art. 18/A).
Verneting. I saker som kan føre til endring i eierforholdet til en tinglig rett, for eksempel krav om tvang til tinglysing og sletting av skjøte (tapu), er domstolen på stedet der den faste eiendommen ligger, enekompetent (Tyrkias tvistelov art. 12/1); hvis grunnen ligger i Alanya, behandles saken i Alanya, og dette vernetinget kan ikke endres ved avtale (Tyrkias tvistelov art. 18/1). Ved krav som bare gjelder en pengefordring, er domstolene på saksøktes bosted og på avtalens oppfyllelsessted kompetente (Tyrkias tvistelov art. 6, art. 10).
Ofte stilte spørsmål
Kan en byggeavtale mot andel i grunnen inngås i vanlig skriftlig form?
Som hovedregel nei. Avtaler som tar sikte på overføring av eiendomsretten til fast eiendom, er ikke gyldige med mindre de inngås i offisiell form (Tyrkias sivillovbok art. 706/1), og en avtale som er inngått uten at formkravet er oppfylt, får ingen rettsvirkninger (Tyrkias lov om obligasjonsforhold art. 12/2). Det er heller ikke tilstrekkelig å få bare signaturen bekreftet hos notarius publicus (Tyrkias notarlov art. 82/3); avtalen må opprettes som et notarialdokument (art. 89).
Er påtegningen i grunnboken til hinder for salg av grunnen?
Påtegningen forbyr ikke salg; virkningen er at entreprenørens rett også kan gjøres gjeldende overfor personer som erverver rettigheter i den faste eiendommen etter påtegningen (Tyrkias sivillovbok art. 1009). Påtegningen skjer ikke automatisk, men gis på begjæring fra en av partene (Tyrkias lov om grunnboken art. 26).
Entreprenøren forlot bygget halvferdig, hva kan jeg gjøre?
Hvis det er klart at arbeidet ikke vil bli ferdigstilt i tide, kan man heve avtalen uten å vente på leveringsdagen (Tyrkias lov om obligasjonsforhold art. 473/1). Utover dette gis entreprenøren en rimelig frist; hvis fristen også løper ut uten resultat, oppstår valgmulighetene oppfyllelse og forsinkelseserstatning, tap som følge av manglende oppfyllelse eller heving (Tyrkias lov om obligasjonsforhold art. 123–125). Hvis byggingen har kommet langt, går man i praksis over til opphør med virkning fremover i stedet for heving med tilbakevirkende kraft.
Det viste seg en mangel ved bygget, kan jeg heve avtalen?
To vilkår må være oppfylt samtidig: mangelen må være så alvorlig at verket er ubrukelig eller ikke kan kreves akseptert (Tyrkias lov om obligasjonsforhold art. 475/1), og riving og fjerning av bygget må ikke medføre uforholdsmessig stort tap (Tyrkias lov om obligasjonsforhold art. 475/3). Hvis disse vilkårene ikke er oppfylt, kan man kreve avslag i prisen i forhold til mangelen eller, hvis det ikke medfører uforholdsmessige kostnader, gratis utbedring; erstatningsretten er i behold.
Hvor lang er fristen for mangelsøksmål?
Ved byggverk på fast eiendom er fristen fem år fra overtakelsen; hvis entreprenøren har utvist grov uaktsomhet, er fristen tjue år (Tyrkias lov om obligasjonsforhold art. 478). Disse fristene forutsetter at mangelen er meldt i tide: en byggherre som unnlater undersøkelse og melding, anses å ha akseptert verket (Tyrkias lov om obligasjonsforhold art. 477).
Byggekostnadene har økt mye; kan entreprenøren kreve flere leiligheter?
Som hovedregel endres ikke den avtalte motytelsen. Tilpasning er bare mulig etter lovens vilkår: generelt ved ekstremt vanskelig oppfyllelse (Tyrkias lov om obligasjonsforhold art. 138), og ved verkavtaler med fastpris når uforutsette forhold gjør arbeidet ekstremt vanskelig (Tyrkias lov om obligasjonsforhold art. 480/2); i hvilken utstrekning denne regelen får anvendelse på motytelse i form av andel i tomten, er omstridt.
Relevant lovgivning
Tyrkias sivillovbok nr. 4721 — art. 2, art. 705–706 (tinglysing og offentlig form), art. 716 (rett til å kreve tinglysing), art. 1009–1010 (påtegninger), art. 1023 (tredjeperson i god tro) — mevzuat.gov.tr
Tyrkias lov om forpliktelser nr. 6098 — art. 12–13 (formkrav), art. 77, art. 97, art. 117–118 og art. 123–126 (mislighold, tilbakekall, heving), art. 138 (uforholdsmessig vanskelig oppfyllelse), art. 147, art. 179 (konvensjonalbot), art. 183–184 og art. 188 (overdragelse av fordring), art. 237, art. 470–478 (entrepriseavtale, mangel, godkjennelse, foreldelse), art. 480 (fastpris) — mevzuat.gov.tr
Tyrkias lov om eierseksjoner nr. 634 — art. 10 (opprettelse av eierseksjon etter tyrkisk rett og kat irtifakı (servitutt på en bygning som ennå ikke er ferdigstilt)) — mevzuat.gov.tr
Tyrkias lov om skjøte (tapu) nr. 2644 — art. 26 (tinglysing og sletting av avtaler om oppføring mot andel i tomten) — mevzuat.gov.tr
Tyrkias notarlov nr. 1512 — art. 60 (notarius publicus’ oppgaver), art. 82 (virkningene av notarialforretninger), art. 89 (forretninger som må opprettes i notarial form) — mevzuat.gov.tr
Tyrkias tvistelov nr. 6100 — art. 1–2 (saklig kompetanse), art. 6, art. 10, art. 12, art. 18 (stedlig kompetanse), art. 389 (midlertidig forføyning), art. 400 (bevissikring) — mevzuat.gov.tr
Tyrkias handelslov nr. 6102 — art. 4 (handelssak), art. 5 (handelsdomstol i første instans), art. 5/A (mekling ved pengefordringer) — mevzuat.gov.tr
Lov nr. 6325 om mekling i rettstvister — art. 18/B (eiendomstvister som er underlagt obligatorisk mekling som prosessforutsetning), art. 18/A (avvisning av prosessuelle grunner) — mevzuat.gov.tr
Relaterte sider
- Husleie- og eiendomsrett — overordnet side
- Kontraktsrett
- Avtale om løfte om salg
- Søksmål om sletting av tinglyst hjemmel og ny tinglysing
Denne teksten er ment som generell juridisk informasjon og er ikke å anse som juridisk rådgivning. Ettersom omstendighetene i hver enkelt sak varierer, anbefales det at du søker juridisk bistand fra din advokat for din konkrete situasjon.