Pliktdelen er den del som loven har avsatt til bestemte arvinger, og som arvelateren ikke fritt kan fordele ved testament eller arveavtale. Beregningen består av tre trinn: først finnes boet som er grunnlag for beregningen, deretter arvingens lovbestemte arvelodd, og til slutt anvendes forholdstallet i Tyrkias sivillovbok § 506 på denne lodden. Konkret: hos en arvelater med ektefelle og to barn utgjør pliktdelene til sammen %62,5 av boet, og %37,5 gjenstår til fri fordeling.
Hvem som er arvinger med pliktdel, hvorfor søsken ikke har pliktdel, og rammene for avkortning (tenkis) er beskrevet på siden Arverett. Denne artikkelen behandler bare selve beregningen.
Beregningens tre trinn
1. Boet som er grunnlag for beregningen. Forholdstallene anvendes ikke på formuen slik den står på dødsdagen; først gjøres fradrag og tillegg (nedenfor).
2. Lovbestemt arvelodd. Forholdstallet anvendes ikke på hele arven, men på arvingens egen lovbestemte lodd. Barn arver likt, og et barn som er død før arvelateren, erstattes av sine egne etterkommere ( § 495). Finnes det ingen etterkommere, er foreldrene arvinger; er en av dem død først, erstattes vedkommende av sine egne etterkommere, det vil si søsken og nevøer/nieser ( § 496). Finnes det verken etterkommere, foreldre eller deres etterkommere, blir besteforeldrenes gruppe arvinger ( § 497). Den gjenlevende ektefellens lodd varierer etter hvilken gruppe ektefellen arver sammen med ( § 499): sammen med etterkommere en fjerdedel av arven, sammen med foreldregruppen halvparten, sammen med besteforeldre og deres barn tre fjerdedeler; finnes heller ikke disse, tilfaller hele arven ektefellen.
3. Forholdstallet i § 506.
| Arvinge | Pliktdel (av den lovbestemte lodden) |
|---|---|
| Etterkommere | 1/2 |
| Mor og far, hver av dem | 1/4 |
| Gjenlevende ektefelle — når ektefellen arver sammen med etterkommere eller foreldregruppen | hele lodden |
| Gjenlevende ektefelle — i alle andre tilfeller | 3/4 |
Ektefellens «andre tilfeller» omfatter to situasjoner: at ektefellen arver sammen med besteforeldregruppen og at ektefellen er eneste arving. Det siste er det mest innskrenkende — eksempel 6 nedenfor.
Boet som er grunnlag for beregningen: hva trekkes fra, hva legges til
Hoppes dette trinnet over, anvendes alle forholdstall på et feil grunnlag. Etter TMK § 507 beregnes den delen arvelateren kan disponere over, ut fra situasjonen på arvelaterens dødsdag, og følgende trekkes fra boet: arvelaterens gjeld, begravelsesutgifter, utgifter til forsegling og registrering av boet, og tre måneders underholdsutgifter for personer som bodde sammen med arvelateren og ble forsørget av vedkommende.
Deretter gjøres tillegg. Etter § 508 legges vederlagsfrie ytelser i levende live til beregningen i den utstrekning de er gjenstand for avkortning (tenkis). Hvilke ytelser som er gjenstand for avkortning, angir § 565 i fire punkter: ytelser til en lovbestemt arving som har mistet arvestatus, gitt som forskudd på arvelodden, samt formuesoverføring til etterkommere uten plikt til å gi den tilbake, gjeldsfritakelse, uvanlig stort medgift og etableringskapital; ytelser gitt for å gjøre opp arverettigheter før dødsfallet; gaver gitt med forbehold om tilbakekall og gaver gitt i løpet av det siste året før dødsfallet, med unntak for gaver som er gitt i samsvar med sedvane; og ytelser der formålet klart er å sette pliktdelsreglene ut av spill.
For livsforsikring gir § 509 en egen regel. Har arvelateren tegnet forsikring til fordel for en tredjeperson med utbetaling ved eget dødsfall, senere utpekt en slik person til begunstiget, eller vederlagsfritt overført kravet mot forsikringsselskapet, legges forsikringskravets innløsningsverdi på dødstidspunktet til boet.
I dagligtale: først trekkes gjeld og utgifter fra, deretter legges det tilbake av det arvelateren vederlagsfritt ga mens vedkommende levde, det som loven regner opp. Beløpet som fremkommer, er beregningens grunnlag.
Seks eksempler
I eksemplene nedenfor er boet som er grunnlag for beregningen, satt til 1.000.000 TL. Tallene er bare ment å vise forholdstallene.
1 — Ektefelle og to barn. Lovbestemte lodder: ektefellen 250.000, hvert av barna 375.000. Pliktdeler: ektefellen arver sammen med etterkommere og har derfor hele lodden sin (250.000), hvert barn halvparten av lodden sin (187.500). Til sammen 625.000. Fri disposisjonsrett: 375.000 TL. I denne strukturen blir summen alltid 625.000, uavhengig av antallet barn.
2 — Ektefelle, mor og far, ingen etterkommere. Lovbestemte lodder: ektefellen 500.000, moren 250.000, faren 250.000. Pliktdeler: ektefellen hele lodden sin (500.000), moren og faren hver en fjerdedel av lodden sin (62.500). Til sammen 625.000. Fri disposisjonsrett: 375.000 TL.
3 — Mor og far, ingen ektefelle, ingen etterkommere. Lovbestemte lodder 500.000 og 500.000; pliktdeler 125.000 og 125.000, til sammen 250.000. Fri disposisjonsrett: 750.000 TL. Det vil si at det å ha arvinger med pliktdel ikke alltid binder arvelateren i samme grad.
4 — Ett barn, ingen ektefelle. Lovbestemt lodd 1.000.000, pliktdel 500.000. Fri disposisjonsrett: 500.000 TL.
5 — Bare to søsken. Søsken er arvinger, men har ingen pliktdel. Arvelateren kan disponere over hele 1.000.000 TL.
6 — Bare ektefelle. Finnes det verken etterkommere, foreldregruppe eller besteforeldregruppe, tilfaller hele arven ektefellen ( § 499/3). Ektefellen omfattes i dette tilfellet av «andre tilfeller»: pliktdelen er tre fjerdedeler av den lovbestemte lodden, det vil si 750.000. Fri disposisjonsrett: bare 250.000 TL. Dette er det punktet en gift arvelater uten barn oftest tar feil på.
Den vanligste feilen
Å anvende forholdstallet direkte på hele boet i stedet for på den lovbestemte lodden. Setningen «barnets pliktdel er halvparten» betyr ikke «barnet får halvparten av arven». Hos en arvelater med ektefelle og to barn er barnets lovbestemte lodd 3/8 av arven, og pliktdelen er halvparten av dette, det vil si 3/16.
Det samme gjelder for boet som er grunnlag for beregningen: på dette beløpet finnes først de lovbestemte loddene, og forholdstallene i § 506 anvendes deretter på disse loddene.
Hva skjer når avkortning (tenkis) gjennomføres?
En arving hvis pliktdel er krenket, kan reise søksmål om avkortning (tenkis) ( § 560). Retten til å reise søksmål faller bort ett år etter at arvingen fikk kjennskap til krenkelsen, og uansett etter ti år; disse fristene løper uavhengig av om det foreligger en tvist eller ikke, og er beskrevet nærmere på siden Arverett. I et søksmål om avkortning er domstolen på arvelaterens siste bosted enekompetent (HMK § 11/1-a); er siste bosted Alanya, føres saken i Alanya. Enekompetanse kan ikke endres ved avtale mellom partene (HMK § 18/1), og domstolen prøver dette av eget tiltak ( § 19/1).
Avkortning (tenkis) opphever ikke ytelsen fullt ut; den reduseres så langt det er nødvendig for å fullføre pliktdelen. Etter § 563 foretas avkortningen, med mindre det av disposisjonen fremgår at arvelaterens ønske var et annet, i sin helhet, forholdsmessig, på ytelser ervervet ved arvingutnevnelse eller en annen disposisjon for dødsfall.
Heller ikke en ytelse til en arving med pliktdel faller utenfor avkortning. Etter § 561 avkortes, når det finnes flere disposisjoner for dødsfall som er gjenstand for avkortning, den delen av ytelsen til en innehaver av pliktdel som overstiger pliktdelen, og ytelser til personer uten pliktdel, forholdsmessig.
Rekkefølgen er også fast: etter § 570 foretas avkortningen først i disposisjoner for dødsfall, og hvis dette ikke er tilstrekkelig, deretter ved å gå tilbake fra de nyeste til de eldste vederlagsfrie ytelsene i levende live; ytelser til offentlige rettssubjekter og til allmennyttige foreninger og stiftelser kommer helt sist.
Det vanligste problemet i praksis er at gjenstanden for testamentet er en eiendel som ikke kan deles. Etter § 564 gjelder følgende når et testament om en bestemt eiendel som ikke kan deles uten verdiforringelse, er gjenstand for avkortning: testamentsarvingen kan om vedkommende ønsker det overta eiendelen ved å betale verdien av den delen som skal avkortes, eller om vedkommende ønsker det kreve et pengebeløp som tilsvarer verdien av den delen arvelateren kunne disponere over. Blir eiendelen hos testamentsarvingen, fastsettes vederlaget ut fra verdien på avgjørelsestidspunktet. De samme reglene gjelder ved avkortning av vederlagsfrie ytelser i levende live.
Ofte stilte spørsmål
Er pliktdel og lovbestemt arvelodd det samme?
Nei. Den lovbestemte arvelodden er den delen arvingen har krav på etter loven; pliktdelen er den delen av lodden som er beskyttet med forholdstallet i TMK § 506. Finnes det ikke noe testament eller noen arveavtale, får arvingen hele den lovbestemte lodden, og beregning av pliktdel kommer aldri på tale.
Er boet som er grunnlag for beregningen, lik det samme beløpet som formuen arvelateren etterlot?
Ofte ikke. Etter TMK § 507 trekkes gjeld og de oppregnede utgiftene fra; etter § 508, § 565 og § 509 legges visse vederlagsfrie ytelser i levende live og forsikringskravets innløsningsverdi på dødstidspunktet til. Derfor kan beregningens grunnlag bli både lavere og høyere enn beløpet som står på kontoen.
Har et adoptivbarn pliktdel?
Etter TMK § 500 arver adoptivbarnet og dets etterkommere adoptanten som om de var blodslektninger. Derfor gjelder pliktdelsforholdet som er fastsatt for etterkommere, også for adoptivbarn.
Er det nødvendig å gå til domstolen for å beregne pliktdelen?
Selve beregningen er en matematisk operasjon; kan arvingene bli enige seg imellom, er det ikke nødvendig med søksmål. Oppnås ikke enighet, eller kreves det avkortning av en disposisjon, kommer søksmålet om avkortning (tenkis) etter § 560 på tale. At søksmål ikke er reist, avbryter ikke fristene for rettighetstap.
Rettslig grunnlag
Tyrkias sivillovbok nr. 4721 § 495–500, § 505–509, § 560–565, § 570, § 571 — mevzuat.gov.tr
Tyrkias tvistelov nr. 6100 § 11, § 18, § 19 — mevzuat.gov.tr
Relevante sider
- Arverett — overordnet side
- Hvordan avkall på arv gjøres? — tremånedersfristen, fremgangsmåten og hvem den avkalte lodden går til
Denne artikkelen er ment som generell juridisk informasjon. Ettersom vilkårene i hver sak, arvestrukturen og fristene som gjelder, varierer, anbefales det at du søker juridisk bistand hos din advokat for din konkrete situasjon.